Namaqualands årlige mirakel

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SØR-AFRIKA

Blomster i alle farger brer seg ut over den åpne sletten så langt øyet kan se. Mange turister kan nesten ikke styre sin begeistring når de får se Namaqualands årlige mirakel med egne øyne. «Ved første øyekast ser blomstene ut som smeltet lava som siver ut av fjellsprekker og fyller hver krik og krok med en skinnende oransje farge,» sa en forbløffet turist.

Men hva er det som gjør det vårlige blomsterskrudet ekstra praktfullt på akkurat dette stedet? Namaqualand er en vidstrakt, tørr region i det nordvestlige hjørnet av Sør-Afrika. Bak fjellene i nord danner Oranjeelven regionens nordgrense. Namaqualand har større flateinnhold enn Sveits (omkring 50 000 kvadratkilometer) og strekker seg 20 mil sørover, noe som utgjør litt over det halve av avstanden fra Oranjeelven til Cape Town. Mesteparten av året kan dagtemperaturen i dette golde landskapet komme helt opp i 40 varmegrader, mens nattetemperaturen kan falle til 8 kuldegrader. Siden det praktisk talt ikke finnes noe overflatevann og bare begrensede mengder brakt grunnvann, kan Namaqualand virke ugjestmildt — det vil si inntil det årlige miraklet inntreffer.

Hvert år like etter regntiden fra begynnelsen av august til midten av september blir de vanligvis så tørre slettene i Namaqualand fylt av en overdådig blomsterprakt. De blir overstrødd med oransje, gule, rosa, hvite, karmosinrøde, blå og mørklilla blomster. Siden dette skuet bare varer noen få uker i året, bygger forventningene seg opp etter hvert som besøkende fra hele verden forbereder seg på å nyte synet av de praktfulle blomstene.

Hemmeligheten bak et virkelig imponerende blomsterflor er at det kommer passelig med regn og deretter mye solskinn. Da håper alle at den brennende østavinden skal holde seg unna, for den ville raskt ha fått de ømtålige kronbladene til å tørke bort og miste fargen.

Namaqualands mirakel er også et resultat av rik frøproduksjon. Mange av plantene spirer imidlertid ikke hvert år — de åpenbarer sin skjønnhet bare under spesielle værforhold. Mens noen frø spirer etter bare ett år, ligger andre frø i en hviletilstand i flere år mens de venter på de rette vekstforholdene. En besøkende forklarer: «Noen frø blir beskyttet av en sikkerhetsmekanisme  som hindrer dem i å spire for tidlig. I stedet for å spire etter en enkelt regnskur når det er varmt, spirer de bare når det er både svalt og fuktig — nettopp slik det må være for at de skal kunne vokse og overleve i dette barske miljøet.»

Avhengig av den fine balansen mellom regn og fravær av brennende vind har hvert år sitt særegne blomsterflor. Enkelte år er blomsterprakten mer betagende enn andre år. En bok om plantelivet i Namaqualand sier: «Fordi de forskjellige artene spirer ved hver sin bestemte temperatur og de første regnskurene kan komme mellom april og juli (måneder med forskjellig temperatur), er det forskjellige arter som spirer fra år til år, avhengig av når det første regnet faller.» — Namaqualand—South African Wild Flower Guide.

Variasjonen i plantelivet er enorm — i denne regionen vokser det over 4000 arter, hver med sin særegne form, farge og spiremetode. Noen steder kan man se mellom 10 og 20 forskjellige blomsterarter på bare én kvadratmeter. Et slikt skue får en kunstmalers palett til å virke grå og kjedelig. Selv de mest pompøse ord strekker ikke til for å beskrive Namaqualands fantastiske skjønnhet.

Ikke desto mindre blir kunstnere, diktere og skribenter inspirert av en slik imponerende blomsterprakt. Den sørafrikanske dikteren D.J. Opperman formulerte seg slik: «Det var jordens store sådag, da . . . det gikk hull på Vårherres beste frøpose og det dyrebare innholdet drysset ut.» En beundrer skrev: «Det så ut som regnbuen hadde feid gjennom ødemarken og etterlatt seg fargeflekker overalt.» En annen iakttaker sa ettertenksomt: «Slik endeløs skjønnhet får en til å verdsette den overveldende gavmildheten og visdommen til vår Skaper, Jehova.»

Namaqualands årlige mirakel gir oss dessuten tillit til at Skaperen kan bruke slike biologiske mekanismer for å gjenopprette paradisiske forhold over hele jorden — til evig glede for sine trofaste og takknemlige tjenere. (Salme 37: 10, 11, 29) Da skal det i stor målestokk være slik at ’ørkensletten gleder seg og blomstrer som safrankrokusen’. — Jesaja 35: 1.

[Bilde på sidene 24 og 25]

Et slettelandskap på omkring 50 000 kvadratkilometer blir overstrødd med blomster