Vi betrakter verden

«Apestreker»

Noen har lansert den teori at hvis uendelig mange aper taster i vei på uendelig mange skrivemaskiner, vil de til slutt komme til å skrive Shakespeares samlede verker. Forskere ved Plymouth universitet i Storbritannia lot derfor seks aper få tilgang til en datamaskin i en måned. Apene «klarte ikke å skrive et eneste ord,» melder avisen The New York Times. De seks apene i Paignton dyrehage i sørvest-England «skrev bare fem sider tekst», som hovedsakelig bestod av en rekke s-er. I slutten av dokumentet skrev de noen j-er, a-er, l-er og m-er. For øvrig brukte de tastaturet som sitt felles toalett.

 Truede monarksommerfugler

Den 13. januar 2002 feide et uvær gjennom de meksikanske fjellene der monarksommerfuglene overvintrer i furuer og edelgraner. Temperaturen sank, og kombinasjonen av fuktighet og kulde tok livet av anslagsvis 500 millioner sommerfugler, som ble liggende i meterhøye hauger under trærne. «På én fryktelig dag døde mellom 70 og 80 prosent av alle de monarksommerfuglene som vender tilbake til det østlige USA om våren,» skriver den internasjonale utgaven av avisen The Miami Herald. Men nå truer en annen fare. Trass i at de meksikanske myndighetene har opprettet et eget reservat for sommerfuglene, er overvintringsområdene deres i ferd med å skrumpe inn på grunn av illegal tømmerhogst. Omkring 44 prosent av reservatet er allerede blitt ødelagt. Disse hardføre skapningene overlever et trekk på 400 mil, men bare tiden vil vise om de kan overleve problemet med at overvintringsområdene stadig blir mindre.

Bønder sliter tungt

Ifølge en rapport har «den grønne revolusjon, som økte avlingene i store deler av verden, hatt sin pris: Millioner av verdens fattigste bønder i Afrika er blitt fattigere,» skriver bladet New Scientist. Hva kommer det av? Fra slutten av 1950-årene ble det introdusert nye sorter av hvete og ris som gav høy avkastning, og som var ment å skulle demme opp for forventet matmangel som følge av den store befolkningsøkningen i verden. Men disse nye sortene skapte et kornoverskudd som fikk prisene til å falle. «Bønder som hadde råd til å plante de nye sortene, kompenserte lavere priser med større avlinger, men de som ikke hadde råd, sakket akterut,» skriver New Scientist. Dessuten trivdes ikke de nye kornsortene særlig godt under afrikanske forhold, ettersom de var blitt utviklet med tanke på dyrking i Asia og Latin-Amerika.

Fare! Søvnige bilførere

«Slitne og søvnige bilførere utgjør et omfattende og alvorlig samfunnsproblem,» heter det i en rapport som blir omtalt i bladet Medical Journal of Australia (MJA). Ifølge en gruppe forskere «tyder en del undersøkelser på at over 20 prosent av trafikkulykkene har sammenheng med søvnighet hos bilførerne». Artikkelen i MJA sier: «En typisk søvnulykke inntreffer når en bilfører som er alene i bilen, kjører om natten eller i ’siesta’-perioden tidlig om ettermiddagen og holder temmelig stor fart. Slik tilfellet er med andre trafikkulykker, er søvnulykkene mest vanlige blant menn under 30 år.» De som risikerer å sovne bak rattet, er folk som lider av en vanlig søvnforstyrrelse som er kjent som obstruktiv søvnapnésyndrom (OSA). Bladet sier at OSA er utbredt blant «omkring 25 prosent av alle middelaldrende menn». Folk med OSA kan være uvitende om hvor nær de er ved å sovne når de kjører bil.

Smeltende isbreer

På en tid da vannivået i de aller fleste reservoarene i Punjab i India var lavt på grunn av forsinket monsunregn, var vannivået i damanlegget Bhakra i elven Sutlej nesten dobbelt så høyt som året før. Hvorfor? Den største bielven til Sutlej flyter gjennom et område som har 89 isbreer, forteller bladet Down to Earth. «Mangelen på monsunregn har ført til at isbreene har trukket seg mer tilbake. Fordi det er klarvær, blir isbreene utsatt for mer intenst sollys. Sammen med svært høye temperaturer fører dette til rask smelting,» forklarer isbreforskeren Syed Iqbal Hasnain ved Jawaharlal Nehru universitet. Forskerne tror at smeltingen kan få innsjøene nedenfor isbreene til å flomme over. Mindre isbreer kan dessuten bety redusert vannforsyning i framtiden, noe som vil få negative følger for energiproduksjonen og landbruket.

Ønsket om å ta seg godt ut

I den australske delstaten New South Wales «blir det hvert år diagnostisert 2850 nye tilfeller av hudkreft og registrert 340 dødsfall på grunn av denne sykdommen,» melder avisen The Sydney Morning Herald. En undersøkelse i regi av Victorian Cancer Council viste at en fjerdedel av Australias befolkning regelmessig soler seg fordi de ønsker å ta seg godt ut. Dette utgjør en økning på ti prosent på tre år. Avisen skriver videre: «Forskerne avdekket det betenkelige forhold at over 60 prosent av tenåringene gikk bevisst inn for å få brunfarge, og en tredjedel sa at det fikk dem til å føle seg sunnere.» Det siste året økte salget av selvbruningskremer på supermarkedene med 18 prosent, mens salget av solkremer ikke økte. Dr. Robin Marks ved Australasian College of Dermatology forteller at enkelte tror at det ikke er farlig å oppnå solbrunhet hvis det skjer gradvis. Men «eksperter på hudkreft sier at det er en stor misforståelse å tro at det finnes noen form for solbading som er trygg, selv om det er snakk om å bli gradvis brun uten å bli brent,» skriver avisen. Dr. Marks advarer: «Solbrunheten er som en træl på huden — den viser at noe er galt.»

Det japanske språket i krise

Det japanske språket oversvømmes av fremmedord, noe som særlig får eldre japanere til å bli forvirret over sitt morsmål, melder avisen The Japan Times. Fremmedordene, som for det meste kommer fra engelsk, utgjør nå over ti prosent av oppslagsordene i enkelte ordbøker. «[Japansk] er i ferd med å bli uforståelig,» sukket en 60-årig kvinne. «Noen ganger får jeg følelsen av at jeg trenger en tolk for å forstå mitt eget språk.» Ungdommer, politikere, mediene og folk i idrettsmiljøene, motebransjen og de høyteknologiske bedriftene tar ivrig i bruk fremmedord, som «gjerne oppleves som nye og spennende». Importordene skrives imidlertid i katakana, en skrifttype som hovedsakelig er forbeholdt ord av fremmed opprinnelse. Det gjør at slike ord «forblir ’fremmede’, noe de antagelig kommer til å være i svært lang tid,» skriver avisen. Ifølge The New York Times er noen japanere «opprørt over tanken på at man kan sette sammen hele setninger på moderne japansk uten å bruke noe annet enn ord som stammer fra vestlige språk, bortsett fra et og annet japansk verb eller småord». En sosial følge av dette er en økende kommunikasjonskløft i enkelte familier.