Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Er det blodtypen som avgjør hva slags personlighet du har?

Er det blodtypen som avgjør hva slags personlighet du har?

Hva Bibelen sier

Er det blodtypen som avgjør hva slags personlighet du har?

I NOEN land er det populært å bedømme folks personlighet ut fra blodtypen. I Japan er det for eksempel ganske vanlig at noen innleder en samtale med å spørre: «Hvilken blodtype har du?» De som tror på dette, sier at folk med blodtype A er rolige, ansvarsbevisste og skeptiske. De med blodtype B skal være åpne og ærlige, humørsyke, lettlurte og så videre. Det blir også hevdet at en som har en bestemt blodtype, kan ha vanskelig — eller lett — for å komme overens med en som har en annen blodtype.

Denne forestillingen fører til at noen ser på blodtypen som en viktig faktor når de skal inndele elever i grupper på skolen, velge ledere i bedrifter eller til og med velge ektefelle. Finnes det beviser for at blodtypen virkelig er med på å avgjøre hva slags personlighet vi har? Sier Bibelen noe som kan ha betydning for dette spørsmålet?

Hva er blodtype?

The World Book Multimedia Encyclopedia forklarer: «På de røde blodcellenes overflate finnes det proteiner som kalles antigener. Man har identifisert over 300 antigener på røde blodceller.» Noen har antigener som andre ikke har, og noen av antigenene er ikke forenelige. Oppslagsverket sier derfor videre: «Alt etter forekomsten av eller fraværet av bestemte antigener deler forskerne inn menneskeblodet i forskjellige grupper.»

Det mest brukte og anerkjente blodgruppesystemet er ABO-systemet, som inndeler menneskeblodet i fire typer — A, B, AB og O. Dessuten er Rh-systemet mye brukt. Det finnes faktisk rundt 20 kjente blodgruppesystemer. Så det er tydelig at blod er veldig komplekst. Encyclopædia Britannica sier: «På grunn av de mange forskjellige antigener som finnes på de røde blodcellene, er det svært usannsynlig at to personer vil ha akkurat samme kombinasjon av blodgruppesubstanser, med unntak av eneggete tvillinger.»

Dette viser at alle mennesker egentlig har sin egen, unike «blodtype». Det ser derfor ut til at det er temmelig tynt grunnlag for påstanden om at personer med samme blodtype har lik personlighet. Det er i virkeligheten mange faktorer som er med på å forme vår personlighet.

Hva er det som avgjør hva slags personlighet vi har?

«Personligheten er de karaktertrekkene, både medfødte og tillærte, som skiller hvert individ ut fra andre,» forklarer Encyclopædia Britannica. Ja, i tillegg til det som er medfødt, er andre faktorer også med på å forme vår personlighet — for eksempel miljøet i familien, utdannelse, vennskap og gode og dårlige erfaringer. Så det er ikke bare arveanlegget som er avgjørende for personligheten. Også eneggete tvillinger, som har samme arveanlegg, har ofte forskjellig personlighet.

Noe annet som er viktig å ta i betraktning, er at personligheten kan forandre seg. Apostelen Paulus la vekt på den kraft den kristne lære har til å forandre mennesker. Han skrev: «Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger, og ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den.» (Kolosserne 3: 9, 10) De kristne er klar over at de er syndere og har arvet syndige tilbøyeligheter. For at de skulle bli godkjent av Gud, måtte de forandre personlighet.

Hva er det som gjør en slik forandring mulig? Det er kraften i Guds ord, hans budskap. Paulus skrev om hvor stor kraft Guds ord har, det som vi nå finner i Bibelen: «Guds ord er levende og utfolder kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd og trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd, og ledd og deres marg, og kan skjelne hjertets tanker og hensikter.» (Hebreerne 4: 12) En person som lar seg lede av Guds ånd og prøver å leve etter Bibelens moralnormer, kan gradvis forandre personlighet. En kristen personlighet som er blitt formet på denne måten, preges blant annet av «medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet». — Kolosserne 3: 12.

Kristen rimelighet

Det finnes jo ikke noe bibelsk prinsipp som sier at det er galt å studere blodtyper. Men det blir noe annet med spørsmålet om det er forbindelse mellom blodtype og menneskets atferd. Som i alle sider ved livet må vi også her la Guds Ord lede våre skritt. (Salme 119: 105) Dessuten er rimelighet viktig. — Filipperne 4: 5.

Det er klart at det ville være urimelig å bruke blodtypen som en unnskyldning for ikke å prøve å gjøre noe med uheldige personlighetstrekk. Uansett arvefaktorer må de kristne fortsette å utvikle sin personlighet slik at den gjenspeiler Jehovas og Jesu egenskaper i så stor grad som mulig. — Efeserne 5: 1.

De kristne går dessuten inn for å se på andre slik som Jehova gjør. ’Gud er ikke partisk.’ (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Jehova godkjenner villig alle slags mennesker. Det ville derfor være både urimelig og ukristent å holde seg unna noen rett og slett på grunn av deres blodtype. Det ville heller ikke være riktig bare å omgås dem som har en blodtype som er «forenelig» med ens egen. Bibelen advarer: «Hvis dere gir dere av med favorisering, gjør dere en synd.» — Jakob 2: 9.

Etter hvert som vitenskapen og teknologien går framover, dukker det opp mange nye teorier om menneskekroppen. Det er naturlig å bli fascinert av slikt. Men de kristne gjør klokt i å la Bibelen — ikke menneskers teorier — forme deres meninger. I alle sider ved livet må de kristne ’forvisse seg om alle ting’ og ’holde fast ved det som er godt’. — 1. Tessaloniker 5: 21.