Katter som er blitt ville

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

ROVDYRET smyger seg framover med senket hode og med blikket festet på sitt bytte. Det samler bena under kroppen og holder an. Musklene under den gulbrune pelsen er i helspenn. Som en pil farer det så mot sitt forskrekkede bytte. Med poten og klørne får det tak i byttet og holder det fast ned mot bakken.

Denne kampen på liv og død foregår ikke i Afrika, men i Australia. Det raske dyret er ikke en stor løve, men rett og slett en liten villkatt. I Australia finnes det anslagsvis tolv millioner villkatter. De lever i den tropiske regnskogen nord i landet, i de kalde fjellområdene i sør og på de brennhete ørkenslettene midt i landet.

Hvor kommer de fra?

Australias villkatter ser ut som huskatter, for det var det deres forfedre var. Det vi i dagligtale kaller villkatter, er egentlig forvillede tamkatter. Pelsen deres har samme farger som huskattens — svart, hvit, grå og rødbrun — og samme mønster — flekkete eller stripete, eller den kan være ensfarget. Men villkattene får ofte et mer muskuløst hals- og skulderparti enn sine tamme slektninger. Hannene veier mellom tre og seks kilo og hunnene mellom to og fire. Huskatter er som regel nokså avhengige av mennesker, mens villkattene klarer seg helt på egen hånd og skyr kontakt med mennesker.

 Disse villkattene nedstammer fra katter som kom til Australia sammen med de første europeiske nybyggerne, og i løpet av 1800-tallet spredte kattene seg over hele kontinentet. Mange katter rømte ut i villmarken. Andre ble med vilje sluppet fri på 1880-tallet i et forsøk på å stanse en kaninplage som førte til at beitemarker ble ødelagt. Kattene vente seg fort til sine nye omgivelser og ble en av de mest utbredte av Australias mange innførte dyrearter. I dag finnes det villkatter overalt i Australia, til og med på mange av de små øyene utenfor fastlandet.

Finner seg fort til rette

Villkattene formerer seg raskt. En hunnkatt får gjerne et kull på opptil sju kattunger før den er et år gammel. Siden kan den få tre kull i året, med mellom fire og sju unger pr. kull. Og hunnkatten er formeringsdyktig hele sitt sju—åtte år lange liv. Hvis en katt for eksempel får tre hunner og tre hanner hvert år og døtrene gjør det samme, vil én villkatt i løpet av sju år kunne bli opphav til flere tusen villkatter!

Men for å overleve i Australias barske miljø er det mer som må til enn evnen til rask formering. Kattene jakter ofte om kvelden eller tidlig om morgenen, når det er forholdsvis kjølig. De unngår heten om dagen ved å sove inne i hule trestammer eller kaninhuler. Villkattene har dessuten inntatt selv de mest ugjestmilde ørkener, for de er ikke avhengige av å drikke vann for å overleve — de kan få nok væske fra kjøttet av levende byttedyr.

Villkattene kan også legge om sine matvaner. De foretrekker nok kaniner, men New South Wales National Parks and Wildlife Service sier: «Katter dreper og eter mer enn 100 fuglearter som er naturlig hjemmehørende i Australia, 50 arter pattedyr og pungdyr, 50 arter reptiler og mange frosker og virvelløse dyr.» Og de har formidabel appetitt. En hannkatt har gjerne et daglig næringsinntak som tilsvarer mellom fem og åtte prosent av dens egen kroppsvekt. En hunnkatt som har kattunger, kan spise så mye som 20 prosent av sin egen kroppsvekt daglig. På en avsidesliggende øy fortærte 375 villkatter hele 56 000 kaniner og 58 000 sjøfugler på bare ett år.

De fleste av de dyrene som er naturlig hjemmehørende i Australia, har ingenting å stille opp med mot en villkatt. Ifølge miljøbladet Ecos er det noen som mener at de rovdyraktige villkattene har skylden for at det «bare til en viss grad har vært vellykket å prøve å gjeninnføre truede pattedyr i det regnfattige Australia».

Til hygge eller hodebry?

Katter har vært populære husdyr helt siden det gamle Egypts tid. I Australia har 37 prosent av alle husstander minst én katt. Mange av disse kattene er ikke sterilisert, og uønskede kattunger blir noen ganger satt bort ute i villmarken, hvor de vokser, formerer seg og øker bestanden av ville katter.

New South Wales National Parks and Wildlife Service kommer med disse forslagene til hva australiere kan gjøre for å hindre at et koselig kjæledyr blir et miljøproblem: Hold katten din hjemme, særlig om natten. Gi den nok mat. Sørg for at det er mulig å identifisere katten din — sett et halsbånd på den, merk den eller få implantert en mikrobrikke. Heng tre store bjeller på katten — det kan skremme ville dyr. Steriliser katten. Sett opp gjerde, slik at katten din ikke kommer seg ut av hagen.

Det koster både tid og penger å følge disse forslagene. Men Australias katteelskere synes nok at det er verdt det.

[Bilde på side 20]

Én av Australias tolv millioner villkatter

[Rettigheter]

Joel Winter/NSW National Parks and Wildlife Service, Australia

[Bilderettigheter på side 21]

Med tillatelse av The Department of Natural Resources and Mines