En utstilling av tømmerhus

Av en Våkn opp!-skribent i Slovakia

I FLERE europeiske land har man friluftsmuseer der hus fra tidligere tider med deres historie og skjønnhet er blitt bevart. Slike museer er samlinger av tradisjonelle bygninger som er blitt plassert på ett sted, slik at folk i vår tid kan få et innblikk i hvordan deres forfedre levde, og hva slags kunst de likte.

La oss besøke et utmerket eksempel på et friluftsmuseum. Det ligger midt i Europa, i Orava-regionen nord i Slovakia.

Friluftsmuseet i Orava

Friluftsmuseet i nærheten av byen Zuberec gir et realistisk bilde av Orava-regionens historie. Museet ble grunnlagt i 1967 og har hus fra 74 nærliggende landsbyer og gårdsbruk og fra avsidesliggende bosetninger. Alle disse bygningene ble brakt til stedet i deler og omhyggelig satt sammen igjen.

Her i dette museet kan vi se elleve fullstendige eiendommer som representerer bostedene til både framstående og vanlige folk i Orava — borgermestere, adelsmenn, bønder, gårdsarbeidere og håndverkere. Siden jordbruk sammen med oppdrett av kveg og sauer i mange hundre år var det viktigste yrket blant Oravas innbyggere, er det mange gårdsbygninger her på dette friluftsmuseet. De innbefatter høyloft, et treskegulv, fjøs til melkekyr, en gjeterhytte og en sauekve, foruten kornkamre og lagerbygninger bygd av tømmer. Vi finner også en bikube, tradisjonelle håndlagde redskaper, et klokketårn og en trekirke med en etterligning av en gravlund.

Når vi ser oss omkring inne i husene, merker vi oss at et typisk hus består av fire rom — en dagligstue, en entré, et kjøkken og et lite lagerrom eller bakrom. Huset kunne også ha en lav kjeller med flate steiner på gulvet. Husene var bygd av tilskåret tømmer og ofte hvitmalt rundt vinduene og dørene. Takene og de svært forseggjorte gavlene var kledd med takspon eller med planker. Selv om stuen noen ganger hadde jordgulv, kunne veggene være hvitkalket eller dekket med glattslipt trepanel. Matlagingen foregikk over åpen ild på kjøkkenet, og røyken ble ledet ut gjennom en pipe. Varmen fra kjøkkenet spredte seg til stuen.

Sammen i arbeid og fritid

Konstruksjonen av disse tømmerhusene er et håndgripelig bevis for at generasjonene og folk i lokalsamfunnet var nær knyttet til hverandre. Hus og landsbyer var ordnet med tanke på samarbeid. Det hadde faktisk ikke vært mulig for folk å overleve under de barske forholdene i dette fjellområdet uten et nært samarbeid. Familier og naboer samarbeidet om å føre kuer, sauer og gjess ut på beite, og hele landsbyen samarbeidet under slåtten og når de skulle bringe jordbruksvarene til markedet. Lokalsamfunnet vedlikeholdt også beitene og grusveiene.

Til tross for det harde arbeidet var livet i landsbyene generelt sett lykkelig, spesielt i høsttiden. Når melkeproduksjonen var god, og det ble født lam og kalver, gledet alle seg. Ved slike anledninger gjenlød åsene av sang og folkemusikk. Det ble sunget i harmoni til akkompagnement av fløyte, munnspill eller trekkspill. Om vinteren pleide kvinnene,  både unge og eldre, å komme sammen for å plukke gåsefjær til dyner og puter. Mennene fortalte historier mens de arbeidet, og om kvelden kom alle sammen for å danse. På noen steder i dette området blir disse tradisjonene fulgt den dag i dag.

Et glimt av fortiden

De dyktige håndverkerne som bygde disse fine, gamle tømmerhusene, baserte utformingen på byggemetoder som var blitt overlevert fra generasjon til generasjon. De gjorde god bruk av materialer som fantes på stedet. Praktisk visdom og estetisk sans kommer tydelig til uttrykk i den måten bygningene passer inn i omgivelsene på. Håndverkerne la tydeligvis hele sin sjel i arbeidet.

Den kjente arkitekten Ludwig Mies van der Rohe skrev: «I hvert øksehugg er det en mening og i hvert meiselslag en tanke. . . . Hele generasjoners sakkunnskap er tatt vare på her. Hvilken forståelse for materialet og hvilke sterke følelser disse bygningene uttrykker! For en varme de utstråler, og så vakre de er! De er som et ekko av gamle sanger!»

Mens vi stopper opp og beundrer arkitekturen i friluftsmuseet, prøver vi samtidig å se for oss de som bodde i disse bygningene, når de utførte sine daglige gjøremål. Det ville ha vært fint å kunne ta med seg noe av roen fra denne livsstilen inn i vår moderne, hektiske verden.

[Kart på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

Zuberec

[Bilder på side 15]

(1) Tømmerhus; (2) interiør; (3) voksne og barn kledd i folkedrakter spiller musikk og danser