Fire fascinerende fossefall

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ZAMBIA

I 1855 hadde den skotske misjonæren og oppdageren David Livingstone allerede tilbrakt flere år på reise i Afrika — et kontinent som på den tiden stort sett var ukjent for resten av verden. På vei østover langs den kjempestore elven Zambezi traff han innfødte som med ærefrykt fortalte om den enorme fossen lenger framme. De innfødte kalte den Mosi-oa-Tunya, «den buldrende røyken», på grunn av den voldsomme lyden og vanndampen.

Livingstone bestemte seg for å ta disse fossefallene, som nå kalles Victoriafallene, nærmere i øyesyn. Han skrev om sitt førsteinntrykk: «Det var med ærefrykt jeg krøp fram til kanten og kikket ned i en stor revne som gikk fra den ene bredden av Zambezi til den andre. Jeg så den 1000 meter brede elven stupe 30 meter ned og bli presset inn i et 15 til 20 meter bredt gjel.»

I flomtiden regnes Victoriafallene, som ligger på grensen mellom Zambia og Zimbabwe, som verdens største flate av vann i fritt fall. Da styrter 545 millioner liter vann hvert minutt 108 meter ned i en stor kløft. Zambezis veldige vannmasser strømmer så gjennom et dypt, sikksakkformet gjel som er mindre enn 65 meter bredt. Disse unike geologiske forholdene gjør Victoriafallene til et virkelig imponerende skue.

 Naturen som omgir fossefallene, er også slående vakker. Området er nasjonalpark og har et enestående mangfold av trær, planter og fascinerende dyr — deriblant flodhester, elefanter, sjiraffer, gnuer, sebraer og til og med løver. Vakre fugler, som ørner og sjeldne svalefalker, bygger reir i fjellsiden.

Ifølge Livingstone «kan ingen som bare har sett engelsk natur, forestille seg hvor vakker utsikten er. Den var aldri før blitt sett av europeiske øyne, men englene må ha lagt merke til et så vakkert landskap». I dag, nesten 150 år etter at Livingstone så stedet for første gang og kalte det Victoriafallene etter dronning Victoria av England, kommer det hvert år hundretusener av mennesker fra hele verden for å oppleve dette storslåtte området selv.

Victoriafallene fortjener virkelig sitt ry som et av verdens naturlige underverker. Men flere mindre kjente fosser i Zambias mange store elver er også så  vakre at de kan ta pusten fra en. Bli med og se på noen av dem!

Ngonyefallene

En varm, tørr novemberdag, omtrent to år før Livingstone så Victoriafallene for første gang, kom han til Ngonyefallene, som også kalles Siomafallene. Han skrev: «Øyene ovenfor fossen er dekket av løvtrær, og vakrere bladverk kan man ikke se noe sted. Jeg stod på den klippen som henger ut over fossen, og følte at landskapet var det mest betagende jeg hadde sett.» Folk som besøker Ngonyefallene i dag, er hjertens enig med Livingstone om det.

Livingstone fortalte: «Nedenfor strømmer elven flere kilometer i et trangt leie, ikke mer enn hundre meter bredt. De store vannmassene syder på vei nedover, og det ser ut til at de velter rundt og rundt, slik at selv en dyktig svømmer ville hatt vanskeligheter med å holde seg på overflaten.»

Lumangwefallene

Mange av de andre fossene i Zambia ligger avsides og er urørt av mennesker, og de er av svært forskjellig størrelse. Lumangwefallene ser ut som Victoriafallene, bare i miniatyr, men fallene her er på ingen måte små. Ett fossefall er mer enn 100 meter bredt og 30 meter høyt. Tåkeskyene fra fossen gir til og med vann til en liten regnskog.

Kalambofallene

Kalambofallene er de høyeste i Zambia og strømmer fra det høye platået ned i den store Riftdalen. Vannet faller mer enn 200 meter ned bratte fjellvegger hvor sjeldne, store marabustorker hekker i den tørre årstiden.

«Kalambo er dermed Afrikas nest høyeste uavbrutte vannfall [etter Tugelafallene i Sør-Afrika] og verdens tolvte høyeste — mer enn dobbelt så høyt som Victoriafallene,» sier publikasjonen National Monuments of Zambia.

Det er vanskelig å ta seg fram til Kalambofallene, men forfatteren C.A. Quarmby beskriver denne fossen som «et av Afrikas uforglemmelige syn». Han regner med at det vil ta lang tid før fallene blir et vanlig turistmål. «Bare noe få privilegerte vil noen gang få se Kalambo.»

Mange av Zambias fosser og andre severdigheter ligger virkelig langt utenfor allfarvei. National Monuments of Zambia sier at noen «bare kan nås ved hjelp av en landrover gjennom ulendt terreng, andre bare til fots». Selvfølgelig er jo dette noe av det som gjør disse stedene så spesielle. Uansett er besøkende velkomne. Geologen Kagosi Mwamulowe i kommisjonen for bevaring av Zambias nasjonalarv sier at man ønsker at folk skal kunne glede seg over å besøke disse vakre områdene, samtidig som den opprinnelige skjønnheten i naturen blir bevart.

Zambias største skatt

I boken Zambia skriver forfatteren Richard Vaughan: «Zambia er fremdeles et land med svært vakker natur, hvorav mye er ukjent for både besøkende og zambiere. . . . Landet er velsignet med en utrolig variasjon av innsjøer, elver, skoger og fjell.» Men det er noe annet som er av aller største verdi.

«Folket i landet er kjent for sin hjertelighet, sin vennlighet og sin evne til å komme seg etter motgang,» sier Vaughan. Som en annen forfatter, David Bristow, sa det: «Zambias hjerte er innbyggerne i landet; de stråler som den afrikanske solen.» Hvis du noen gang kommer til denne vakre delen av jorden, er vi sikker på at du vil være enig.

 [Kart/bilder på side 18]

(Se den trykte publikasjonen)

TANZANIA

DEN DEMOKRATISKE REPUBLIKKEN KONGO

ANGOLA

ZAMBIA

KALAMBOFALLENE

LUMANGWE- FALLENE

Lusaka

NGONYEFALLENE

VICTORIAFALLENE

ZIMBABWE

MOSAMBIK

INDIAHAVET

[Bilder]

Lumangwefallene — Victoriafallene i miniatyr

Kalambofallene — dobbelt så høye som Victoriafallene

Ngonyefallene — «de fleste dager vil du ha hele stedet for deg selv»

[Rettigheter]

Lumangwefallene og Ngonyefallene: Marek Patzer/www.zambiatourism.com; Kart: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilde på sidene 16 og 17]

Victoriafallene — «den buldrende røyken»

[Rettigheter]

Marek Patzer/www.zambiatourism.com