Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kjæledyr — et likevektig syn

Kjæledyr — et likevektig syn

Kjæledyr — et likevektig syn

SOM allerede nevnt fikk mennesket ansvaret for å ta seg av jorden og alle dyrene på den. Bibelen sier: «Alt har [Gud] lagt under hans føtter: småfe og okser, alle sammen, også den åpne markens dyr, himmelens fugler og havets fisk, alt som ferdes på havenes stier.» — Salme 8: 6—8; 115: 16.

Hvordan menneskene ivaretar ansvaret for dyrene, er viktig. Guds Ord sier: «Den rettferdige har omsorg for sitt husdyrs sjel.» (Ordspråkene 12: 10) Og Guds lover til Israel understreket gjentatte ganger at de måtte være oppmerksom på dyrenes behov. (5. Mosebok 22: 4, 10; 25: 4) I forbindelse med denne oppgaven har det ofte hendt at folk har tatt husdyr til kjæledyr og til og med temmet ville dyr og hatt dem som kjæledyr. — 1. Mosebok 1: 24.

Vi bør imidlertid huske på at Bibelen legger vekt på at det er forskjell mellom mennesker og dyr. Det var menneskene, ikke dyrene, som ble dannet ’i Guds bilde og likhet’. (1. Mosebok 1: 26) Og mens dyrene ble skapt med en begrenset livslengde, hadde menneskene mulighet til å leve evig på jorden. (1. Mosebok 3: 22, 23; Salme 37: 29) Jesus Kristus sa at vi må vise tro og tilegne oss kunnskap om Gud for å oppnå «evig liv» — noe dyrene ikke er i stand til å gjøre. (Johannes 3: 36; 17: 3) Dessuten sammenligner Bibelen dem som ikke er verdige til å få en oppstandelse, med «fornuftløse dyr som av naturen er født til å fanges og tilintetgjøres». — 2. Peter 2: 9—12.

Skapt til menneskets beste

Gud skapte dyrene til menneskets beste. Dyr kan hjelpe mennesker med å utføre arbeid, og de kan holde dem med selskap. De bidrar også til å framheve Guds kjærlighet og visdom. Det er virkelig en fornøyelse å betrakte dyrene og lære mer om Skaperen ved å studere deres forunderlige instinktive visdom. (Salme 104: 24; Ordspråkene 30: 24—28; Romerne 1: 20) Ett av de mange eksemplene på en slik visdom ser vi i insektverdenen. Den måten biene kommuniserer med hverandre på og følger instruksjoner om hvor det finnes mat, er svært bemerkelsesverdig — for ikke å snakke om hvordan de bygger de kompliserte vokskakene.

Dyr kan også være til nytte for menneskene ved å tjene som føde. Opprinnelig gav Gud menneskene bare planter som mat. Men over 1600 år senere — etter vannflommen på Noahs tid — sa Gud: «Hvert dyr som beveger seg og lever, kan tjene til føde for dere. Liksom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette.» (1. Mosebok 1: 29; 9: 3) På denne måten gav Gud menneskene lov til å spise kjøtt av dyr. Denne tillatelsen ble tydeligvis gitt til menneskets beste, selv om Gud opprinnelig ikke hadde tatt kjøtt med som en del av kostholdet deres.

Problemer med kjæledyr i dag

Før i tiden var det øyensynlig ikke så vanlig å ha kjæledyr under samme tak som mennesker, og slik er det fortsatt de fleste steder i verden. Men i nyere tid, etter hvert som folk har flyttet inn til byene og er blitt velstående, er det blitt vanlig å ha kjæledyr inne i huset. Dette har forårsaket noen problemer i industrilandene.

Av verdens anslagsvis 500 millioner kjæledyr finner man omkring 40 prosent i USA. Der holdes det omkring 59 millioner hunder og 75 millioner katter som kjæledyr. Og enda er det både i London og i Paris flere kjæledyr pr. husstand enn i New York!

I Paris ble det for noen år siden leid inn rundt 70 scootere, såkalte caninetter, for å få sugd opp hundelort fra fortauene. Man regnet med at de rundt 250 000 hundene i Paris la fra seg 25 tonn ekskrementer hver dag, og nesten halvparten av dette ble samlet opp av caninettene. Hvert år ble det meldt om at hundrevis av mennesker var skadet og innlagt på sykehus etter å ha sklidd i hundelort.

Og så er det problemet med støy. Noen hundeeiere finner seg i at dyrene deres oppfører seg på en måte de aldri ville tolerert av mennesker. Ifølge nettstedet The Pet Care Forum «ser det ut til at eiere av hunder som bjeffer sent og tidlig, utvikler en egen evne til å overhøre bråket». Noen gjør for eksempel ikke noe for å få hundene sine til å slutte å bjeffe, selv om bråket gjør det umulig å føre en samtale.

På den annen side finnes det hunder som er stille og rolige når de er sammen med eieren, mens de er et mareritt for nabolaget når eieren ikke er hjemme. En hundeeier kan nok være glad i hunden sin uansett, men en nabo som arbeider skift, eller en mor som prøver å få babyen til å sove, vil kanskje ikke være like overbærende. Og dyr som kjeder seg, kan dessuten begynne å ødelegge ting og bli nervøse og til og med aggressive.

Det at kjæledyr formerer seg fort, utgjør et problem som blir ekstra tydelig i byene. Man regner med at det hvert år blir født 17 millioner hunder og 30 millioner katter i USA. Flere millioner av dem ender opp i dyreherberger, og i dette ene landet blir anslagsvis fire til seks millioner av disse dyrene avlivet hvert år.

Hvorfor blir så mange dyr sendt til dyreherberger? Ofte er det fordi gleden over å ha et kjæledyr kan være kortvarig. Den sjarmerende hundevalpen eller søte lille kattungen vokser til et større dyr som trenger stell. Men kanskje ingen i familien har tid eller tålmodighet til å leke med det eller oppdra det. Jonica Newby, som er veterinær og forfatter, skriver: «I motsetning til hva folk flest tror, viser undersøkelser fra forskjellige deler av verden at jevnt over halvparten av de hundene som blir plassert i dyreherberger, ikke er løshunder, men at de blir brakt dit av eiere som ikke takler bjeffingen, ødeleggelseslysten eller dyrets store energi.»

Et nettsted med fakta om overpopulasjon av kjæledyr oppsummerer situasjonen slik: «Levende dyr er blitt bruk-og-kast-artikler som man koser med når de er små og søte, og forlater når de blir til besvær. En slik ringeakt for dyrs liv gjennomsyrer og bryter ned vår kultur.»

Viktige ting å ta i betraktning

Har en et kjæledyr og bor i en by, er det ting en må ta spesielt hensyn til. Aktive dyr har behov for fysisk trening hver dag for å ha det bra. I en undersøkelse som ble foretatt i Australia, het det: «For hunden er lufteturer og annen form for mosjon både et fysisk behov og mentalt stimulerende. Hunder som ikke får nok mosjon, kan bli vanskelige å hanskes med.» («National People and Pets Survey») Men etter en hard dag på jobben er mange hundeeiere for slitne til å ta hunden med ut på en tur for at den skal få utløp for all oppsamlet energi.

Potensielle dyreeiere gjør derfor klokt i å spørre seg selv: Er jeg i stand til å gi et dyr riktig stell? Kommer livsstilen min til å føre til at det blir alene mesteparten av dagen? Har jeg tid til å gå tur med det og leke med det? Hvis hunden trenger dressur, er jeg da innstilt på å gi den slik opplæring eller ta den med på dressurkurs? Vil det at jeg har et kjæledyr, stjele tid fra viktigere gjøremål?

Noe annet å ta i betraktning er at det kan være kostbart å ha et kjæledyr. En undersøkelse blant kjæledyreiere i USA viste at gjennomsnittlige årlige veterinærutgifter kom opp i 1400 kroner pr. hund og 740 kroner pr. katt. I tillegg kom naturligvis utgifter til mat og andre nødvendige ting. I noen land må man dessuten betale registreringsavgifter for kjæledyr.

Å bevare likevekten er en utfordring

Skaperen må glede seg når vi fryder oss over dyrene han har skapt, og tar oss godt av dem. Er du ikke enig i at det er galt å utsette dyr for brutal behandling? Det er imidlertid mange som lar seg underholde av at dyr, blant annet okser, hunder og høns, blir mishandlet og drept i dyrekamper. Folk har dessverre ikke alltid behandlet dyr på den omsorgsfulle måten Gud hadde til hensikt at de skulle gjøre.

På den annen side er det noen som lar omsorgen for kjæledyr gå foran enda viktigere ting. Faktum er at om ens følelser for dyr ikke blir styrt av fornuft, kan det virke som om kjæledyrenes liv til og med blir viktigere enn menneskers liv. Tenk for eksempel på hva som hendte under en brann på en dyreklinikk. Dyreeiere samlet seg utenfor huset, og det fortelles at noen «prøvde å bryte seg gjennom sperringene mens de ropte at de ønsket å dø sammen med kjæledeggene sine».

Selvsagt kan det være veldig trist, ja til og med tragisk, å se at et kjæledyr en er svært glad i, dør. Men selv i en slik situasjon er det grunn til å vise en viss likevekt. Som vi allerede har sett, ble ikke dyrene skapt i Guds bilde, og det var heller ikke meningen at dyrene skulle leve evig, slik menneskene skulle. Med hensyn til hvordan Gud skapte menneskene, sier Bibelen: «Evigheten har han lagt i menneskenes hjerter.» Men den sier ikke noe slikt om dyrene. — Forkynneren 3: 11, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85.

Av den grunn sier Bibelen heller ikke at det er galt å ta livet av dyr — kjøtt fra dyr er i virkeligheten en vanlig matressurs for millioner av mennesker. Men hva med å avlive et kjæledyr — for eksempel et som er sykt og har det vondt? For en tung og vanskelig avgjørelse det kan være! Men en som er glad i dyr, kommer kanskje fram til at å gjøre dette på en rask og smertefri måte er bedre enn å gi sin trofaste følgesvenn en kostbar behandling som rett og slett forlenger dyrets lidelser — og som kanskje også er en belastning for familiens økonomi.

Gud har stor kjærlighet til oss mennesker. Burde da ikke vi på vår side ta hensyn til og vise at vi er glad i de dyrene som han har betrodd oss omsorgen og ansvaret for? Mennesker som er glad i dyr, blir ofte tiltrukket av utsiktene til å få glede seg over dyrene på den måten Skaperen egentlig hadde til hensikt at vi skulle. Den siste artikkelen i denne serien drøfter denne siden ved å ha kjæledyr.

[Bilde på side 7]

Hvorfor blir millioner av kjæledyr i dyreherberger avlivet hvert år?

[Rettigheter]

© Hulton-Deutsch Collection/CORBIS

[Bilder på sidene 8 og 9]

Spesielt for dem som bor i byer, krever det å ha et dyr mye mer enn mange er klar over

[Bilde på side 9]

Det gleder Skaperen at vi steller godt med dyrene