Opplev Moldovas vinkjeller

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I MOLDOVA

ÅTTI meter under bakken i Cricova, en forstad til Moldovas hovedstad, Chişinău, ligger det en 120 kilometer lang labyrint av menneskelagde ganger. I disse mørke gangene ble det en gang i tiden utvunnet kalkstein.

I de siste 50 årene har imidlertid disse kjølige, underjordiske gangene fungert som det perfekte lagringssted for noen av Europas mest utsøkte viner. Vinfat og vinflasker på rekke og rad fyller over 60 kilometer av gangene. Det sies at denne vinkjelleren er den største i det sørøstlige Europa. Den har nemlig lagringsplass for 350 millioner liter vin.

En gammel tradisjon holdes i hevd

Moldova er et land med ideelle forhold for vindyrking. Det ligger på samme breddegrad som det kjente franske vindistriktet Bourgogne og har et temperert klima som gjør at den fruktbare jorden holder seg varm. Det har vært vinproduksjon i Moldova helt siden 300 fvt., da greske handelsmenn hadde med seg de første drueplantene til landet. I de århundrene som fulgte, ble tradisjonen med å produsere vin holdt i hevd, og det til tross for at landet etter hvert ble invadert av gotere, hunere og forskjellige lensherrer.

I tiden mellom det 16. og det 18. århundre var landet imidlertid underlagt Det osmanske rike, som av religiøse grunner prøvde å få slutt på vinproduksjonen. Men på 1800-tallet gjorde russiske tsarer krav på eiendomsretten til landet, og de gikk aktivt inn for å fremme vinindustrien. Det ble importert forskjellige druesorter fra Frankrike, og de trivdes godt. Etter den annen verdenskrig foretok Moldovas nye overherre, Sovjetunionen, en systematisk modernisering av vinindustrien. Ja, Moldova ble gjort til det viktigste vin- og fruktproduserende området i hele Sovjetunionen. Det var sovjeterne som først forstod at de gamle gruvegangene var det perfekte sted for lagring  av vin. Har du lyst til å bli med en tur ned i denne unike vinkjelleren og bli innviet i noen av dens hemmeligheter?

Ned i en underjordisk by

Idet vi kjører inn hovedporten, legger vi merke til inngangstårnet. Det er en del av en bygning som er hogd ut i selve kalksteinsfjellet og minner om et lite fransk sommerhus. Det er imidlertid lite ved den som røper noe om det enorme anlegget som befinner seg under jorden. Like bortenfor hovedporten ser vi den overraskende store åpningen som fører ned til vinkjelleren. To lastebiler kan faktisk passere hverandre i den uten problemer.

Vi kjører ned i den underjordiske labyrinten, og etter noen minutters kjøring plukker vi opp guiden vår. Uten henne kunne vi lett komme til å kjøre oss vill i denne svingete labyrinten.

En av oss spør: «Hva skjedde med den kalksteinen som en gang ble utvunnet her?»

«Den ble brukt i forbindelse med byggeprosjekter i Chişinău,» svarer hun. «Kalksteinen egner seg godt som byggemateriale, for den har gode varme- og lydisolerende egenskaper.»

Jo lenger ned vi kommer, jo mørkere blir det, og dette skaper en litt uhyggelig atmosfære. Rundt 70 meter under bakken stopper vi ved et «gatekryss», hvor de mange «gatene» med enorme vinfat på hver side fører i forskjellige retninger. Vi legger merke til at «gatene» har fått navn etter de forskjellige vintypene. Pinot, Feteasca og Cabernet er bare noen av de navnene som setter fantasien i sving.

Guiden vår forteller at man stort sett bruker eikefat i framstillingen av de såkalte stille viner og mindre stålfat i framstillingen av musserende viner. Ettersom vi bare ser noen få arbeidere, spør vi hvor mange som arbeider her. Hun svarer: «Vi har omkring 300 ansatte. De bruker varme klær hele året på grunn av den lave temperaturen. Arbeiderne våre tror at denne temperaturen er bra for vinen, og også  at den holder mennesker unge. Så de har egentlig ikke så mye imot kulden.»

Det neste høydepunktet på rundturen vår er produksjonen av musserende vin. Vi ser hundrevis av flasker som ligger med bunnen opp i 30 graders vinkel. Vi får vite grunnen til dette: «Når flaskene blir lagt i denne vinkelen, samler bunnfallet seg i flaskehalsen. Deretter blir korken dypfryst. Da kan den lett trekkes opp sammen med bunnfallet, og den endelige korkingen kan finne sted.»

Snart kommer vi til det området hvor årgangsvinene lagres, og guiden vår sier: «Her lagres over en million flasker med årgangsviner. Nesten alle de vinproduserende landene i Europa har noen av sine beste produkter liggende lagret her i vår underjordiske vinkjeller. Den eldste vinen er en 1902-årgang — en flaske jødisk påskevin fra Jerusalem. For noen år siden var det en som bød 100 000 amerikanske dollar for den. Men tilbudet ble avslått. Man mente åpenbart at flasken hadde så stor verdi at den ikke kunne måles i penger.»

Vi får også vite at vinflaskene i dette området vanligvis blir lagret i totalt mørke, bortsett fra i de få minuttene når en gruppe turister er på omvisning. Vi studerer kjapt etikettene på noen av de nedstøvede flaskene og registrerer at de fleste vinene er eldre enn oss!

Turen slutter i de rommene hvor vinsmakingen foregår. Det største kalles «Presidentfestsalen». Den er holdt i sterke farger og er godt opplyst. Her står det et langt, massivt eikebord med tilhørende stoler som gir sitteplass til 65 mennesker. Under sovjetregimet ble denne salen brukt ved offisielle statsmiddager. Den er fortsatt i bruk ved offisielle, statlige begivenheter.

«Gjesterommet», som er møblert i tradisjonell moldovsk stil, har 15 sitteplasser, mens det rommet som kalles «Bunnen av Sarmater-havet», har et rundt bord hvor 10 personer kan sitte og smake og spise. Det mest interessante ved dette rommet er taket. Rommet var opprinnelig en undervannshule, og i taket kan man tydelig se forsteinede skalldyr og rester av andre skapninger som har levd i havet. Guiden vår minner oss om at hele det nåværende Moldova en gang har ligget på «bunnen av Sarmater-havet».

Alle disse rommene, også det som er oppkalt etter den kjente kosmonauten Jurij Gagarin, er møblert med møbler i eik fra trær som vokser i omegnen. Gagarin besøkte Cricova den 8. og 9. oktober 1966. Etterpå skrev han i et hyggelig brev at ’selv den mest kritiske vinkjenner nok ville finne noe der som falt i smak’.

Guiden vår sier: «Vi har hatt besøkende fra over 100 land i løpet av de 50 årene kjelleren har eksistert. Under sovjetregimet var de musserende vinene våre kjent som Sovjet-champagne. Det var ikke mange som visste at de kom fra Moldova. I dag markedsfører vi de musserende vinene våre under merkenavnet Cricova, og vi har både røde og hvite typer.» Vi setter stor pris på de detaljerte opplysningene guiden har gitt oss, og takker henne for en fin tur.

Idet vi forlater den underjordiske labyrinten, føler vi at vi har vært i en annen verden. Ute er det varmt, og solen skinner. Det er ikke en sky på himmelen. På veien tilbake til Chişinău passerer vi tilsynelatende uendelige felt med velstelte vinmarker som er fulle av druer som snart er klare til innhøstning.

[Kart på side 25]

(Se den trykte publikasjonen)

UKRAINA

MOLDOVA

ROMANIA

Chişinău

[Bilde på side 24]

Inngangspartiet til Cricova med det spesielle tårnet

[Bilde på side 24]

Et av gateskiltene i den 120 kilometer lange labyrinten av underjordiske ganger

[Bilde på side 24]

Nedkjørsel for biler

[Bilde på side 24]

Over en million flasker med årgangsviner lagres her