Den flittige krainerbien

Av en Våkn opp!-skribent i Slovenia

BIER er kjent for å være arbeidsomme. Én av birasene utmerker seg allikevel i så henseende — nemlig krainerbien. * Denne honningbien har fått navn etter landskapet Krain, som ligger vest i det som nå er Slovenia. Opprinnelig fant man denne bien over hele Balkanhalvøya og så langt nord som til Karpatene. Men det at krainerbien er populær blant birøktere, har gjort at ryktet om disse biene — og biene selv — nå er blitt spredt jorden rundt.

Hva er det som har gjort krainerbiene så populære? I tillegg til at de framstiller rikelig med honning av god kvalitet, er svært motstandsdyktige mot sykdommer og er hardføre, er de rolige og snille. Riktignok har de en tendens til å være svermelystne — et trekk som kan gjøre birøkt i stor skala mer besværlig — men denne lysten er blitt redusert gjennom selektiv avl. Men hva er det ved krainerbiene som gjør at de har fått ord på seg for å være enda flittigere enn bier flest? Én grunn er det at de forlater bikuben tidligere om morgenen enn andre bier. Dermed får de tid til å bringe hjem mer nektar, som de lager honning av, og de kan hente inn nektar fra større områder.

«En nasjon av birøktere»

Birøkt har en lang og fargerik historie i Slovenia. Den slovenske biologen Janez Gregori går så langt som til å kalle sine landsmenn «en nasjon av birøktere». Slovenerne var faktisk kjent for å være svært dyktige birøktere allerede på 700-tallet evt. Fra da av og fram til 1800-tallet brukte de for det meste bikuber laget av hule trestammer.  I noen slovenske områder ble disse kubene kalt korita, eller beholdere. Men rundt 1400-tallet, da de første sagbrukene kom i drift, begynte man å bytte ut de gamle trestammene med kuber laget av treplanker. Disse ble for spøk omtalt som truge, eller likkister, på grunn av den avlange formen.

Den store etterspørselen etter honning og bivoks gjorde birøkt så økonomisk viktig at herskerne i landet fikk interesse for det, og de gav visse begunstigede personer enerett til å drive birøkt. At birøkt vakte interesse på høyt politisk nivå, er ikke rart, for man trengte bivoks for å lage vokslys, som hovedsakelig ble brukt i kirkene og klostrene, og honning var det eneste søtningsmidlet de hadde tilgang på den gangen. På 1500-tallet, etter at man hadde begynt å dyrke bokhvete, fikk biene en ny næringskilde som de kunne utnytte om høsten, og honningproduksjonen økte enda mer. Snart eksporterte Krain honning og bivoks i store mengder. Valvasor, en krainsk lærd som levde på 1600-tallet, rapporterte at Krain på hans tid årlig eksporterte «mange tusen quintaler» honning bare til Salzburg-området i Østerrike. *

Krainerbiens berømmelse spres

I årenes løp har Krain gitt mange viktige bidrag til både kunnskapen om og kunsten å drive birøkt. Så tidlig som i 1770 ble Anton Janša fra Gorenjska-området i det nordlige Krain utnevnt av keiserinne Maria Teresia til å være den første læreren i birøkt ved den nylig opprettede birøkterskolen i Wien. Mot slutten av 1800-tallet ble forskere klar over at de hardføre biene i Krain passet godt til birøkt mange steder. Det var også på den tiden krainerbien fikk navnet sitt og begynte å bli spredt rundt til mange steder på jorden. På begynnelsen av 1900-tallet eksporterte Krain «hele jernbanevogner fulle med bikuber», og i hver kube var det et samfunn med krainerbier.

I den samme tidsperioden fikk den tradisjonelle bikuben, som var laget av treplanker, navnet kranjič, eller «krainerbikube». Noe som gjør en kranjič spesielt interessant, er den unike måten den var malt på. (Se «Bikubemalerier» på side 24.) Nå er det over 7000 birøktere i Slovenia, og de har mer enn 160 000 kuber. I byen Radovljica er det et eget birøktmuseum viet birøktens historie i Slovenia.

Et populært symbol

Slovenerne har lenge sett på bien som et symbol på arbeidsomhet og praktisk visdom. I 1693 ble den første vitenskapelige foreningen i det som nå er Slovenia, opprettet. Den ble kalt De arbeidsommes forening og hadde bien innlemmet i sitt emblem. I tillegg kalte medlemmene seg apes, som betyr «bier» på latin. Ettersom slovenerne dessuten betrakter bien som et symbol på sparsommelighet, har den til og med funnet veien inn i finansverdenen. Man kan finne bilder av en bie på bankbøker og på noen slovenske mynter.

Slovenerne identifiserer seg med biene fordi de selv er kjent for å være et hardt arbeidende folk. Et slovensk ordspråk lyder: «Se på biene og gjør som dem.» Når du i framtiden ser flittige bier eller spiser honning — det søte resultatet av bienes harde arbeid — kommer det kanskje til å få deg til å tenke på de flittige krainerbiene.

[Fotnoter]

 [Ramme/bilder på side 24]

Bikubemalerier

På en typisk slovensk bigård er kubene samlet sammen med kortsidene fram, som skuffer i en stor kommode. Kunsten å male oljemalerier på frontplaten av bikubene var svært vanlig fra midten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Riktignok er omkring 3000 bikuber med denne helt spesielle kunstformen bevart, men disse utgjør bare en liten prosentdel av de kubene som ble laget og dekorert i løpet av disse årene.

Motivene på platene er hovedsakelig religiøse, og de forestiller helgener og bibelske fortellinger. Men det er også malerier som forestiller dyr, folk som arbeider, og mange fantasifulle og humoristiske scener. Noen malerier har med mellommenneskelige forhold å gjøre. På noen ser man for eksempel to demoner som bruker en kvernstein til å kvesse tungen til en sladrekjerring, og på andre ser man en kone som sleper mannen sin hjem fra et skjenkested.

Bikubemaleriene har høstet slike lovord som «perlene i Slovenias kulturarv», «et primitivt oppslagsverk over alminnelig folkevett» og «muligens den mest ekte form for slovensk kunst». Men det var også meningen at maleriene skulle ha en praktisk funksjon. Fordi det var så mange bikuber på samme sted, kunne en bie komme til å gjøre den skjebnesvangre feilen å fly inn i feil kube, og da ville den bli drept som inntrenger. Birøkterne trodde at fordi hvert av de fargerike motivene på forsiden av kubene var forskjellige, hjalp de biene til å finne veien tilbake til sin egen kube.

[Bilder]

«Adam og Eva»

«Josef selges til Egypt»

«Jesus kommer til Jerusalem»

En typisk slovensk samling av bikuber med tradisjonelt malte frontplater

[Rettigheter]

Alle fotografier på denne siden: Z dovoljenjem upravitelja rojstne hiše pisatelja Josipa Jurčiča

[Kart på side 21]

(Se den trykte publikasjonen)

ØSTERRIKE

ITALIA

SLOVENIA

Krain

KROATIA

ADRIATERHAVET

[Bilde på side 21]

Kart: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilde på side 22]

Slovensk mynt med bilde av Krains berømte bie

 [Bilde på side 23]

Krainerbien er kjent for å være rolig og snill

[Bilde på side 23]

Larve

[Bilde på side 23]

Dronningbie omgitt av unge arbeidsbier

[Rettigheter]

Foto: Janez Gregori