De unge spør . . .

Hvorfor tillater Gud at vi lider og har det vondt?

«Gud er oppe i himmelen der allting er bra, mens vi er her nede og lider.» — Mary. *

DAGENS ungdom er født inn i en grusom verden. Ødeleggende jordskjelv og naturkatastrofer som tar livet av tusener, ser ut til å være dagligdagse hendelser. Kriger og terrorangrep dominerer nyhetene. Våre nærmeste kan bli revet bort på grunn av sykdom, kriminalitet eller ulykker. Mary, som er sitert ovenfor, fikk selv en tragedie tett innpå livet. Hun sa disse bitre ordene etter at faren hennes døde.

Når en tragedie rammer oss personlig, er det helt naturlig å føle frustrasjon, savn og til og med sinne. «Hvorfor måtte dette skje?» spør du kanskje. «Hvorfor meg?», eller: «Hvorfor akkurat nå?» Slike spørsmål fortjener ordentlige svar. For å finne de riktige svarene må vi imidlertid gå til den rette kilden. Men noen ganger har folk det «for vondt til å greie å tenke klart,» som en ungdom som heter Thomas, sa. Så du trenger kanskje å finne en måte å roe deg litt ned på, slik at du greier å tenke logisk og fornuftig.

 Å se kjensgjerningene i øynene

Det kan være vondt å tenke på det, men død og lidelser er kjensgjerninger en ikke kommer utenom. Job sa så treffende: «Mennesket, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.» — Job 14: 1.

Bibelen lover at det skal komme en ny verden, ’der rettferdighet skal bo’. (2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 3, 4) Men før de perfekte forholdene blir til virkelighet, må menneskene gjennom en tidsperiode med større ondskap enn noen gang før. «Dette skal du vite,» sier Bibelen, «at i de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre.» — 2. Timoteus 3: 1.

Hvor lenge kommer disse vanskelige tidene til å vare? Jesu disipler stilte omtrent det samme spørsmålet. Men Jesus oppgav ingen bestemt dag eller time da denne elendige verdensordningen skulle ta slutt. Jesus sa i stedet: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» (Matteus 24: 3, 13) Jesu ord oppfordrer oss til å tenke framover. Vi må være forberedt på å utholde mange ubehagelige situasjoner før enden til slutt kommer.

Er det Guds skyld?

Er det da fornuftig å være sint på Gud fordi han tillater lidelser? Ikke når du tenker på at Gud har lovt å gjøre slutt på alle lidelser. Det er heller ikke fornuftig å mene at det er Gud som forårsaker vonde ting. Mange tragiske hendelser er rett og slett en følge av tilfeldigheter. Tenk for eksempel at vinden blåser et tre overende og noen blir skadet. Noen vil kanskje si at det er Gud som står bak det. Men det var ikke Gud som fikk treet til å velte. Bibelen hjelper oss til å forstå at slike ting ganske enkelt er en trist følge av «tid og uforutsett hendelse». — Forkynneren 9: 11.

Lidelser kan også skyldes mangel på god dømmekraft. Sett at noen ungdommer drikker alkohol og så kjører av gårde i en bil. De kommer ut for en alvorlig bilulykke. Hvem har skylden for det? Er det Gud? Nei, de har høstet følgene av sin egen mangel på god dømmekraft. — Galaterne 6: 7.

«Men er ikke Gud mektig nok til å kunne gjøre slutt på alle lidelser nå?» spør du kanskje. Noen troende menn i bibelsk tid lurte på det. Profeten Habakkuk spurte Gud: «Hvorfor betrakter du dem som handler forrædersk, så du forholder deg taus når en ond oppsluker en som er mer rettferdig enn han selv?» Men Habakkuk trakk ingen forhastet konklusjon. Han sa: «Jeg skal holde vakt for å se hva han kommer til å tale gjennom meg.» Senere forsikret Gud ham om at Han skulle gjøre slutt på menneskenes lidelser til en ’fastsatt tid’. (Habakkuk 1: 13; 2: 1—3) Derfor må vi være tålmodige og vente på at Gud skal gjøre slutt på det onde til sin fastsatte tid.

Unngå å trekke den forhastede konklusjon at Gud på en eller annen måte ønsker at vi skal ha det vondt, eller at han prøver oss. Det er sant at det at vi har det vondt, kan få fram det beste i oss, og at Bibelen sier at de prøvelsene Gud tillater at vi blir utsatt for, kan foredle troen vår. (Hebreerne 5: 8; 1. Peter 1: 7) Ja, mange som blir utsatt for vanskelige eller traumatiske opplevelser, blir mer tålmodige og medfølende. Men vi bør ikke konkludere med at Gud var årsak til at de led. En slik tankegang tar ikke Guds kjærlighet og visdom i betraktning. Bibelen sier rett ut: «La ingen si når han blir prøvd: ’Jeg blir prøvd av Gud.’ For Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting.» Fra Gud kommer tvert imot «enhver god gave og enhver fullkommen gave». — Jakob 1: 13, 17.

Hvorfor Gud tillater det onde

Hvor kommer i så fall det onde fra? Husk at Gud har motstandere — først og fremst «han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord». (Åpenbaringen 12: 9) Gud satte våre første foreldre, Adam og Eva, i en verden som var fri for problemer. Satan overbeviste imidlertid Eva om at hun kunne få det bedre uten Guds herredømme. (1. Mosebok 3: 1—5) Dessverre trodde Eva på Satans løgner og var ulydig mot Gud. Også Adam gjorde opprør. Hva førte så det til? «Døden . . . spredte seg til alle mennesker,» sier Bibelen. — Romerne 5: 12.

I stedet for å knuse opprøret med én gang ved å ødelegge Satan og tilhengerne hans syntes  Gud det var best å la tiden gå. Hva ville bli oppnådd med det? Én ting var at det ville gjøre det mulig å vise at Satan var en løgner. Flere og flere vitnesbyrd ville peke på at uavhengighet av Gud ikke fører til annet enn ulykke. Er det ikke akkurat slik det har gått? «Hele verden ligger i den ondes makt.» (1. Johannes 5: 19) Og «menneske har hersket over menneske til skade for ham». (Forkynneren 8: 9) Menneskenes religioner er et sammensurium av motstridende læresetninger. Moralen har sunket til et lavmål. Menneskelige regjeringer har prøvd alle tenkelige former for styresett. De underskriver traktater og innfører lover, men vanlige folks behov er fortsatt ikke dekket. Og kriger gjør elendigheten enda større.

Det er helt tydelig at vi har behov for at Gud griper inn og gjør slutt på det onde. Men det skjer først når Guds tid er inne. Fram til da har vi det privilegium å støtte Guds herredømme ved å følge hans lover og prinsipper, som vi finner i Bibelen. Når det skjer vonde ting, kan vi finne trøst i det sikre håpet om å få leve i en verden uten problemer.

Du er ikke alene

Når vi selv blir utsatt for lidelser, kan det allikevel være at vi spør oss selv: «Hvorfor meg?» Apostelen Paulus minner oss imidlertid om at vi ikke er alene om å ha det vondt. Han sier at «hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå». (Romerne 8: 22) Å vite at det er slik, kan hjelpe deg til å utholde lidelsene. Nicole fikk for eksempel følelsesmessige problemer på grunn av terrorangrepene i New York og Washington, D.C., 11. september 2001. «Jeg ble sjokkert og skremt,» innrømmer hun. Men etter hvert som hun leste om hvordan hennes medkristne taklet den forferdelige hendelsen, begynte hun å se annerledes på det. * «Jeg forstod at jeg overhodet ikke er alene. Langsomt har jeg begynt å komme over smerten og sorgen.»

I noen tilfeller er det lurt av deg å finne noen å snakke med — moren eller faren din, en voksen venn eller en kristen eldste. Når du snakker fritt om følelsene dine med en du stoler på, kan vedkommende oppmuntre deg med ’gode ord’. (Ordspråkene 12: 25) En kristen ungdom i Brasil forteller: «Jeg mistet faren min for ni år siden, og jeg vet at Jehova kommer til å oppreise ham en dag. Noe som hjalp meg, var å skrive ned følelsene mine. Jeg snakket også åpent om følelsene mine med de kristne vennene mine.» Har du noen ’sanne venner’ som du kan betro deg til? (Ordspråkene 17: 17) Benytt deg av den kjærlige hjelpen de kan gi deg! Ikke vær redd for å gråte eller gi uttrykk for hvordan du føler det. En gang lot til og med Jesus «tårene strømme» på grunn av det sørgelige tapet av en venn. — Johannes 11: 35.

Bibelen forsikrer oss om at vi en dag skal bli «frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten» og glede oss over «Guds barns herlige frihet». (Romerne 8: 21) Fram til da kommer kanskje mange gode mennesker til å ha det vondt. Finn trøst i å vite hvorfor det skjer slike vonde ting — og at det ikke kommer til å vare lenge.

[Fotnoter]

[Bilde på side 14]

Det kan hjelpe å snakke med noen om hvordan du føler det