Kravet om reformer

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I TYSKLAND

«Hvis jeg hadde vært yngre, ville jeg ha satt i gang en reformbevegelse!» utbrøt Anna, en 80 år gammel kvinne i Tyskland. «Hva ville du ha forandret?» spurte Robert. «Alt!» svarte Anna.

MANGE føler det på samme måte som Anna. Det framgikk av en meningsmåling som ble utført i Tyskland på midten av 1990-tallet, at to av tre mente at det trengtes ’omfattende reformer og betydelige sosiale forandringer’. Slik er det kanskje også i det landet der du bor.

Når befolkningen krever forandringer, blir det gjerne gitt løfter om reformer. Når det gjelder reformer i skoleverket, skriver Frederick Hess, som er universitetslektor i utdanning og administrasjon: «Reform er i stor grad bare en symbolsk innsats for å roe et utålmodig samfunn.» Vi leser avisoverskrifter om skattereformer, reformer  innen helsevesenet, landbruksreformer og lovreformer. Vi hører om forslag til reformer innen utdanning, omsorg og straffesystemer. * Vi leser også om at medlemmer av noen kirkesamfunn krever reformer i lærespørsmål.

Reform kontra status quo

Hva er det som ligger bak kravet om forandring? Menneskene har alltid prøvd å forbedre samfunnet rundt seg. Til det har de benyttet avstemning, penger, lovgivning og rå makt. Dette er et resultat av vårt dyptliggende ønske om å forbedre vår lodd i livet, om å sikre våre barn en bedre framtid eller om å få samfunnet opp på et nivå som stemmer overens med vår egen norm for velvære, moral og rettferdighet. Så lenge det finnes uvitenhet, sykdom, fattigdom og sult, vil kravet om reformer fortsette å gjøre seg gjeldende.

Samtidig som mange er glad for reformer, er det andre som har et helt annet syn på reformister og det de prøver å oppnå. Noen foretrekker at samfunnet forblir slik det er; de ønsker å bevare status quo. De betrakter reformister som idealister som ønsker å forandre verden, men som har mistet grepet på virkeligheten. Boken Handbuch der deutschen Reformbewegungen 1880-1933 skriver at reformister «lett blir gjort til skyteskive for kritikk, politiske vitsetegninger, parodier og ironi». Den franske skuespillforfatteren Molière sa en gang: «Det er den aller største dårskap å ønske å gjøre verden til et bedre sted.»

Hva mener du? Kan verden bli bedre ved hjelp av reformer? Eller er reformister bare urealistiske drømmere? Hva med reformer som er blitt innført tidligere? Klarte de som stod bak dem, å nå sine mål? De neste artiklene drøfter disse spørsmålene.

[Fotnote]