En gammel ed som har betydning for vår tid

HIPPOKRATES, en gresk lege som er kjent som legekunstens far, skrev den hippokratiske ed omkring 400 fvt. De opphøyde, etiske prinsippene i denne eden tjener fremdeles som en rettesnor for legestanden. Er det dette du har lært? Det er du i så fall ikke alene om. Men er det du har lært, strengt tatt riktig?

Det er ting som tyder på at det kanskje ikke var Hippokrates som skrev den eden som bærer hans navn. Legestanden i vår tid er dessuten ikke alltid enig i det som opprinnelig stod i eden.

Vet vi hvem det var som egentlig skrev denne gamle eden? Og om vi skulle vite det, kan vi jo spørre: Har den noen betydning for oss i dag?

Ble eden skrevet av Hippokrates?

Det er flere grunner til å tvile på at Hippokrates skrev denne eden. Én grunn er at den begynner med en påkallelse av en rekke guder. Hippokrates blir imidlertid betraktet som den første som skilte legevitenskap fra religion og så etter fysiske, og ikke overnaturlige, årsaker til sykdom.

Flere av de tingene som er forbudt ifølge eden, var ikke i strid med den måten legekunsten ble utøvd på på Hippokrates’ tid. (Se rammen på side 21.) Abort og selvmord ble for eksempel ikke fordømt av loven eller av de fleste religiøse normer den gang Hippokrates levde. Den som sverger ved eden, lover dessuten å overlate til kirurger å operere. Kirurgiske teknikker er imidlertid nevnt i «Corpus Hippocraticum», en samling medisinske skrifter som ofte blir tilskrevet Hippokrates og andre oldtidsforfattere.

Så selv om spørsmålet fremdeles er gjenstand for debatt blant fagfolk, er det nokså sannsynlig at det ikke var Hippokrates som skrev den hippokratiske ed. Det ser ut til at den filosofi som kommer til uttrykk i eden, er mest forenelig med pytagoreernes filosofi. Pytagoreerne, som levde på 300-tallet fvt., antok idealer som gjaldt livets hellighet, og de var imot kirurgiske inngrep.

Synkende og stigende popularitet

Uansett hvem det var som egentlig skrev den hippokratiske ed, er det ingen tvil om at den har hatt stor innvirkning på den vestlige verdens legekunst, og da særlig på det etiske område. Eden er blitt omtalt som «høydepunktet  i utviklingen av strenge etiske prinsipper innen legevitenskapen», «grunnlaget for forholdet mellom pasient og lege i den industrialiserte verden» og «yrkesmoral på høyeste nivå». I 1913 sa sir William Osler, en framstående kanadisk lege: «Det spiller liten rolle om eden skriver seg fra Hippokrates’ tid eller ikke . . . I 2500 år har den vært legestandens ’trosbekjennelse’, og på mange universiteter utgjør den fremdeles det formularet som menn må framsi for å få doktorgraden.»

Men tidlig på 1900-tallet kom eden i bakgrunnen for en tid, kanskje som følge av de vitenskapelige framskrittene som fant sted. Rasjonalismen grep stadig mer om seg, og den hippokratiske ed kan ha virket gammeldags og irrelevant. Men til tross for vitenskapens framskritt er det et vedvarende behov for etiske retningslinjer. Kanskje det er derfor eden er kommet til heder og verdighet igjen i de senere år.

Ved mange medisinske fakulteter er det igjen blitt vanlig å avlegge ed når en begynner ved fakultetet, eller når en tar eksamen der. En undersøkelse fra 1993 som omfattet medisinske fakulteter i USA og Canada, viste at  98 prosent av fakultetene benyttet en eller annen form for edsavleggelse. I 1928 var det bare 24 prosent som gjorde det. En lignende undersøkelse som er foretatt i Storbritannia, viste at det for tiden er omkring 50 prosent av fakultetene der som benytter en edsavleggelse eller en erklæring. Også i Australia og på New Zealand ligger tallet på omkring 50 prosent.

Endring i takt med tiden

Men den hippokratiske ed er ikke uforanderlig; opp gjennom århundrene er den blitt endret for å gjenspeile oppfatninger som har vært vanlige i kristenheten. Noen ganger foretok man endringer for å gripe an andre problemer, for eksempel hvordan man skulle behandle pestofre. Senere er den blitt endret for at den skal være i samsvar med moderne tenkning.

Forestillinger som ikke lenger er representative for den moderne legevitenskap, er blitt fjernet fra mange versjoner av eden, mens andre idealer som er viktige for dagens samfunn, er blitt føyd til. Prinsippet om pasientens selvbestemmelsesrett står kanskje sentralt i legevitenskapen i vår tid, men det hadde ikke noe motstykke i gresk medisin i oldtiden og var ikke tatt med i den hippokratiske ed. Pasientrettigheter er et viktig punkt i mange av de erklæringene som nå er i bruk.

I tillegg har forholdet mellom pasient og lege forandret seg, og slike prinsipper som prinsippet om informert samtykke får stadig større betydning. Det er derfor forståelig at det bare er noen få medisinske fakulteter som fremdeles benytter den hippokratiske ed med dens opprinnelige ordlyd.

Andre forandringer som er foretatt, er kanskje mer overraskende. I 1993 var det bare 43 prosent av de edene som ble benyttet i USA og Canada, som inneholdt en uttalelse om at legen selv står ansvarlig for sine handlinger. Og de fleste moderne versjoner av eden sier ikke noe om at det er straffbart å bryte eden. Det er også mindre vanlig å love å ta avstand fra dødshjelp og abort og å påkalle en guddom. Løftet om at legen ikke skal ha noen seksuell kontakt med pasienter, er tatt med i bare tre prosent av de erklæringene som ble anvendt av de fakultetene som var med i undersøkelsen.

Verdien av en ed

Til tross for de mange forandringene som den hippokratiske ed har gjennomgått, blir bruken av eder ofte betraktet som viktig for en profesjon som har forpliktet seg til å følge grunnleggende edle og moralske idealer. Den nevnte undersøkelsen fra 1993 viste at de fleste eder som er i bruk, fokuserer på den forpliktelse som leger påtar seg overfor sine pasienter, og som går ut på at vordende leger må love å gjøre sitt beste for å ta seg av pasientene. Ved at det blir avgitt en slik erklæring, blir oppmerksomheten rettet mot de verdifulle moralske forskriftene som er grunnleggende for legestanden.

I en lederartikkel i bladet The Medical Journal of Australia skrev professor Edmund Pellegrino: «Mange i dag betrakter legeeden kanskje bare som et fragment av en idé fra oldtiden. Men det er såpass mye igjen av denne ideen i legestandens bevissthet at det minner oss om at å glemme den helt vil være det samme som å gjøre legekunsten til en kommersiell, industriell eller proletarisk virksomhet.»

Hvorvidt den hippokratiske ed eller de nyere erklæringene som den har gitt opphav til, er relevante i vår tid, er noe de lærde vil fortsette å strides om. Men den innsats legene gjør for å ta seg av syke, er uansett noe som fortsatt fortjener stor respekt.

[Ramme på side 21]

DEN HIPPOKRATISKE ED

OVERSATT AV TROND BERG ERIKSEN

Jeg sverger ved legeguden Apollon og Asklepios og Hygieia og Panakeia og alle andre guder og gudinner som jeg påkaller som vitner, at jeg vil oppfylle denne eden og denne kontrakten så langt jeg evner:

Den som har lært meg legekunsten, vil jeg akte like høyt som mine foreldre, dele med ham det jeg eier og hjelpe ham når han trenger det. Hans sønner skal jeg betrakte som mine brødre, og om de ønsker å lære seg kunsten, skal jeg undervise dem uten lønn eller godtgjørelse. Mine egne og min lærers sønner og de svenner som har avgitt skriftlig og edfestet kontrakt på legevis, skal jeg gjøre delaktige i reglene, den muntlige overlevering og alt annet lærestoff. Men ingen andre skal få del i det.

Så langt jeg evner og forstår, skal jeg gi den syke dietter som vil hjelpe ham. Og alt som kan skade eller forderve ham, skal jeg unngå.

Jeg skal aldri gi noen en dødelig gift, ikke engang om de selv ber om det. Jeg skal heller ikke gi dem råd om den slags. Jeg skal aldri gi en kvinne noe fosterfordrivende middel. Ærlig og redelig skal jeg tilbringe mitt liv og utøve min kunst.

Aldri noen gang skal jeg fjerne steiner fra blæren med snitt, men overlate slike pasienter til dem som har spesialisert seg på det.

Overalt hvor jeg kommer inn i huset, vil jeg virke til pasientens beste, avholde meg fra all bevisst urett og særlig unngå kjønnslig omgang med de kvinner og menn, slaver og fri som bor der.

Alt det som jeg ser og hører når jeg behandler pasientene eller også utenfor behandlingen, slikt som man ikke skal plapre om, det vil jeg holde for meg selv og anse alt slikt som usagt.

Om jeg oppfyller denne eden og ikke krenker den, la meg da lenge glede meg over livet og min kunst. La meg æres av alle mennesker til evig tid. Men om jeg bryter eden og sverger falsk, måtte da alle ulykker og glemsel ramme meg.

[Bilde på side 20]

En side fra «Corpus Hippocraticum»

[Bilderettigheter på side 20]

Hippokrates og boksiden: Gjengitt med tillatelse av National Library of Medicine