Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Er det bare for å ta seg godt ut?

Er det bare for å ta seg godt ut?

Er det bare for å ta seg godt ut?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SPANIA

HAR du noen gang tenkt på at fuglene ser ut til å bruke veldig mye tid på å pusse fjærene sine? Flere timer hver dag gjør de tilsynelatende ikke annet enn å ordne med fjærene. Både papegøyer, pelikaner, spurver og flamingoer — alle sammen går igjennom dette daglige ritualet. Hvorfor? Prøver de rett og slett å ta seg godt ut?

I virkeligheten har det de gjør, mye større betydning enn som så. Fuglene har like stort behov for å pusse fjærene som fly har behov for vedlikehold. Å holde fjærdrakten ved like er faktisk et spørsmål om liv eller død for fuglene. Fjærene får mange skader ved bruk, så når fuglene pusser fjærene, holder de dem ikke bare rene og fri for parasitter, men opprettholder også fjærenes aerodynamiske funksjoner.

Den daglige pleien innbefatter å «hekte sammen» alle fjærstråler som er blitt atskilt. Når strålene er hektet riktig sammen, gir fjærene fuglen bedre oppdrift. «Det er to fjærtyper som trenger ekstra stell,» sier boken Book of British Birds, «nemlig svingfjærene i vingene og styrefjærene i halen.»

Fuglene kjemper også en konstant kamp for å holde små parasitter i sjakk. I tillegg til at parasittene er en trussel for fuglenes helse, finnes det parasitter som rett og slett spiser fjær. Naturforskere har lagt merke til at fugler som har skadet nebbet, ikke klarer å pusse fjærene sine ordentlig, og at det fører til at de blir verter for langt flere fjærparasitter enn andre fugler. For å gjøre det enklere å fjerne parasitter er det noen fuglearter som dekker seg med maur. Det ser ut til at maursyre fungerer som et effektivt parasittmiddel.

Fjærene må også settes inn med fett. Fettet gjør fjærdrakten vannavstøtende, noe som er spesielt viktig for vannfugler, og alle fugler blir bedre beskyttet mot vær og vind når fjærene er satt godt inn med fett. Hvor kommer fettet fra? Fra en spesiell kjertel som kalles gumpkjertelen, eller halekjertelen, og som sitter rett over halen. Den skiller ut fett og voks, som fuglen tålmodig setter inn fjærene med. Også i forbindelse med denne prosessen blir svingfjærene viet spesiell oppmerksomhet.

Så vi må ikke tro at fuglene sløser bort tiden når de pusser fjærene. Sant nok hjelper det dem til å ta seg godt ut, men det holder dem også friske. I fuglenes verden er det å pusse fjærene et spørsmål om å overleve.

[Bilder på side 24]

(Se den trykte publikasjonen)

Skaft

Haker

Bistråler

Stråler

[Bilde]

Når fugler pusser fjærene sine, haker de bitte små delene i hver fjær seg sammen, og slik holdes fjærstrålene samlet

[Bilderettigheter på side 23]

Cortesía del Zoo de la Casa de Campo, Madrid

[Bilderettigheter på side 24]

Pelikan: Foto: Loro Parque, Puerto de la Cruz, Tenerife; papegøye: Cortesía del Zoo de la Casa de Campo, Madrid