Hvorfor trenger vi håp?

HVA om Daniel, den kreftsyke gutten som ble omtalt i den forrige artikkelen, hadde bevart håpet? Ville han ha overvunnet kreften? Ville han ha vært i live i dag? Ikke engang de mest overbeviste talsmenn for den tanke at håp bidrar til å helbrede, ville påstå det. Og i dette ligger det et viktig poeng. Betydningen av håp bør ikke overdrives. Håp er ikke et slags vidundermiddel eller noen patentløsning.

Dr. Nathan Cherney advarte i et intervju med Columbia kringkastingsselskap (CBS News) om farene ved å legge for stor vekt på den kraft håpet har, når man har med svært syke pasienter å gjøre. Han sa: «Vi har sett eksempler på ektemenn som har kritisert konene sine for ikke å ha meditert nok eller tenkt positivt nok.» Dr. Cherney sa videre: «Denne tenkemåten har skapt en falsk forestilling om at man må ha kontroll. Når det ikke går så bra med folk, kan noen tro at det er fordi de ikke har klart å kontrollere svulsten godt nok, og det er ikke rettferdig.»

De som har en uhelbredelig sykdom, kjemper faktisk en utmattende og intens kamp. Å legge stein til byrden for dem ved også å gi dem skyldfølelse er det siste deres nærmeste ønsker. Bør vi da trekke den slutning at håp er uten verdi?

Absolutt ikke. Den samme legen spesialiserer seg på palliativ medisin — det vil si behandlingsmetoder som tar sikte på å lindre pasientens smerter og andre symptomer så godt som mulig så lenge kampen varer, og ikke nødvendigvis på å bekjempe sykdommen direkte eller å forlenge pasientens liv. Slike leger har sterk tro på verdien av behandlingsmetoder som fører til at pasientene, også de som er svært syke, blir gladere til sinns. Det er mye som tyder på at håp kan gjøre det — og mye mer.

Verdien av håp

«Håp er en virkningsfull terapi,» mener dr. W. Gifford-Jones, som skriver medisinske artikler. Han har tatt for seg forskjellige undersøkelser som  er gjort for å finne ut hvor verdifullt det er å gi dødssyke pasienter følelsesmessig støtte. Denne typen støtte hjelper trolig folk til å bevare en mer forhåpningsfull og positiv innstilling. En undersøkelse fra 1989 viste riktignok at pasienter som fikk følelsesmessig støtte, levde lenger, men nyere forskning har vært mindre overbevisende i så henseende. Det er imidlertid blitt slått fast at de pasientene som får følelsesmessig støtte, i mindre grad blir rammet av depresjon, og at de har mindre smerter enn pasienter som ikke får slik støtte.

I en annen undersøkelse ble det fokusert på hvordan optimisme og pessimisme virker på hjerte- og karsykdommer. En gruppe på rundt 1300 menn ble nøye vurdert for å avgjøre om de hadde et optimistisk eller et pessimistisk syn på livet. Ti år senere ble de fulgt opp, og det viste seg at over tolv prosent av dem var blitt rammet av en eller annen hjerte- og karsykdom. Blant disse var det nesten dobbelt så mange pessimister som optimister. Laura Kubzansky, som er amanuensis ved Harvard School of Public Health og underviser i helsespørsmål og sosial atferd, sier: «Det meste av det som ligger til grunn for den oppfatning at ’positiv tenkning’ er bra for helsen, har vært udokumentert. Denne undersøkelsen gir oss de første konkrete medisinske beviser for at denne oppfatningen stemmer når det gjelder hjertesykdommer.»

Noen undersøkelser har vist at de som tror at de har utmerket helse, kommer seg mye raskere etter en operasjon enn de som tror at de har dårlig helse. Til og med høy alder er blitt satt i forbindelse med optimisme. I én undersøkelse prøvde man å finne ut i hvilken grad eldre mennesker blir påvirket av positive og negative synspunkter på det å bli gammel. Etter at de hadde hørt uttalelser om at det å bli gammel er forbundet med økt visdom og erfaring, begynte de å gå på en måte som vitnet om fornyet styrke og energi.  Ja, de gikk like bra som de ville ha gjort etter tolv uker med styrketrening!

Hvorfor kan håp, optimisme og en positiv innstilling ha en gagnlig virkning på helsen? Vitenskapsmenn og leger forstår kanskje ikke menneskets sinn og kropp godt nok ennå til å kunne gi endelige svar på det. Men spesialister på området kan foreta «kvalifisert gjetning». En professor i nevrologi sier for eksempel: «Det føles godt å være glad og forhåpningsfull. Det er en behagelig tilstand som skaper svært lite stress, og kroppen trives under slike forhold. Det er også noe som folk kan gjøre for seg selv for å prøve å holde seg friske.»

Denne oppfatningen betraktes kanskje som banebrytende av noen leger, psykologer og vitenskapsmenn, men for dem som studerer Bibelen, er ikke dette noe nytt. For nesten 3000 år siden skrev den vise kong Salomo under inspirasjon: «Et hjerte som gleder seg, er god medisin, men en nedslått ånd uttørker benene.» (Ordspråkene 17: 22) Legg merke til det likevektige synet som blir gjenspeilt her. Det sies ikke noe om at et hjerte som gleder seg, vil helbrede enhver plage, men ganske enkelt at det «er god medisin».

Ja, hvilken lege ville ha unnlatt å foreskrive håp hvis håp var en medisin? Håp gir dessuten fordeler som langt overgår god helse.

Optimisme, pessimisme og ditt liv

Forskere har kommet til at optimistiske menneskers positive innstilling gir dem mange fordeler. Det ser ut til at de gjør det bedre på skolen, på jobben og til og med innen idrett. Det ble for eksempel foretatt en undersøkelse blant noen kvinnelige friidrettsutøvere. Trenerne deres gav en grundig vurdering av de idrettslige prestasjonsevnene deres. Samtidig ble kvinnene selv vurdert, og man fulgte nøye med på graden av håp blant dem. Resultatene viste at graden av håp var en langt mer nøyaktig indikasjon på deres prestasjoner enn all statistikken til trenerne. Hva er det som gjør at håp har så stor virkning?

Forskerne har lært mye av å studere pessimisme — det motsatte av optimisme. I 1960-årene ble det gjort eksperimenter som gav uventede funn når det gjelder dyrs oppførsel. Resultatene av eksperimentene fikk forskerne til å begynne å bruke uttrykket «tillært hjelpeløshet». De fant ut at mennesker også kan bli rammet av en form av dette syndromet. Forskerne utsatte forsøkspersonene i én gruppe for en ubehagelig lyd og fortalte dem at de kunne få slutt på lyden ved å trykke på noen knapper i en bestemt rekkefølge. Og det klarte de.

En annen gruppe forsøkspersoner fikk vite akkurat det samme — men når de trykte på knappene, skjedde det ingenting. Naturlig nok var det mange i denne gruppen som etter hvert følte seg hjelpeløse. I de neste forsøkene nølte de med å foreta seg noe som helst. De var overbevist om at ikke noe av det de gjorde, nyttet. Men optimistene i denne gruppen nektet å gi etter for en slik hjelpeløs holdning.

Dr.philos. Martin Seligman, som var med på å forberede noen av disse første eksperimentene, bestemte seg for å vie seg til studiet av optimisme og pessimisme. Han forsket på tenkemåten til mennesker som hadde lett for å betrakte seg selv som hjelpeløse. Han kom til at de som har en slik pessimistisk tankegang, blir hemmet, ja til og med passive, på mange områder i livet. Seligman sammenfatter den pessimistiske tankegangen og dens virkninger på denne måten: «Tjuefem års studium har overbevist meg om at hvis vi har for vane å tro — slik pessimisten har — at vi selv er skyld i at vi blir rammet av uhell, og at det er noe som vil fortsette å følge oss og undergrave alt vi gjør, vil vi bli rammet av flere uhell enn om vi ikke tror noe av dette.»

Slike slutninger oppfattes kanskje også som banebrytende av noen i dag, men de er ikke ukjente for dem som studerer Bibelen. Legg merke til hva dette ordspråket sier: «Har du vist deg motløs på trengselens dag? Din kraft vil være begrenset.» (Ordspråkene 24: 10) Ja, Bibelen viser klart at motløshet, med de negative tankene det medfører, vil svekke ens handlekraft. Hva kan en så gjøre for å bekjempe pessimisme, bli mer optimistisk og få mer håp i tilværelsen?

[Bilde på sidene 4 og 5]

Håp kan være svært gagnlig