Arbeidsplass eller krigssone?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I TYSKLAND

«Jeg klarte det bare ikke lenger. Jeg hadde vært i firmaet i over 30 år. Jeg hadde fått en overordnet stilling. Så fikk vi en ny sjef. Han var ung, dynamisk og full av ideer. Han så på meg som en klamp om foten, så han begynte å kritisere meg for alt mulig. Etter måneder med fornærmelser, løgner og ydmykelser stod nervene mine på høykant. Da firmaet tilbød meg en pensjonspakke, gikk jeg med på å slutte.» — Peter. *

PETER var offer for mobbing på arbeidsplassen. I Tyskland, der Peter bor, regner man med at 1,2 millioner arbeidstakere er utsatt for slik mobbing. I Nederland kommer hver fjerde arbeidstaker ut for dette en eller annen gang i løpet av sitt yrkesaktive liv. I Norge blir 200 000 mennesker mobbet på jobben, ifølge Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen. Og en rapport fra FNs internasjonale arbeidsorganisasjon sier at mobbing er et økende problem i Australia, Danmark, Storbritannia, Sverige, USA og Østerrike. Men hva er egentlig mobbing?

En nervekrig

I det tyske nyhetsmagasinet Focus blir mobbing definert som «hyppig, gjentatt og systematisk trakassering». Mobbing er ikke det samme som godmodig erting — som kan innbefatte sarkasme, kritikk og skøyerstreker. Mobbing er psykisk mishandling satt i system. Målet er å fryse ut offeret. *

Mobbing dreier seg om alt fra barnslig motvilje til kriminelle handlinger. Offeret blir bakvasket, utskjelt, truet og vist en kald skulder. Noen ofre blir bevisst overlesset med arbeid eller plukket ut til å utføre de mest ubehagelige oppgavene som ingen andre vil påta seg. Kollegene kan sabotere offerets forsøk på å arbeide effektivt, kanskje ved å holde tilbake  informasjon. I enkelte tilfeller har mobberne skåret i stykker dekkene på offerets bil eller brutt seg inn på offerets datamaskin.

Noen mobbeofre blir trakassert av én person. Men det er vanligere at offeret er hoggestabbe for en gruppe kolleger. Derfor er begrepet «mobbing» på sin plass, for det betegner som oftest at det er en gruppe som setter en person under press ved å gå bevisst inn for å plage ham.

Det som kanskje er mest overraskende, er at mobbingen i mange tilfeller foregår med sjefens samtykke. Noen europeiske undersøkelser har vist at den overordnede har spilt en aktiv rolle i omkring 50 prosent av tilfellene, og at han eller hun ganske ofte har vært alene om å plage offeret. Alt dette gjør arbeidsdagen til noe som den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung kalte «en lang, utmattende nervekrig».

Hvordan mobbingen virker inn på offeret

Mobbingen får ofte konsekvenser langt utover selve arbeidssituasjonen. Mange ofre får alvorlige helseproblemer. Depresjon, søvnløshet og panikkanfall er noen av virkningene av trakassering. Hva med Peter, som ble omtalt innledningsvis? Hans selvfølelse nådde et lavmål. En kvinne ved navn Margaret, som også bor i Tyskland, fikk det rådet av legen sin  at hun burde få behandling på en psykiatrisk klinikk. Hva var årsaken? Trakassering på jobben. Mobbing kan også gå ut over offerets ekteskap eller familieliv.

I Tyskland er mobbing på arbeidsplassen blitt så vanlig at et sykeforsikringsselskap har opprettet en krisetelefon for mobbeofre. Selskapet fant ut at over halvparten av dem som ringte, var arbeidsudyktige i opptil seks uker, cirka en tredjedel var i en slik tilstand i opptil tre måneder, og over ti prosent var det i mer enn tre måneder. Et tysk legetidsskrift anslår at «opptil 20 prosent av alle selvmord er en følge av mobbing».

Det er tydelig at mobbing kan forvandle arbeidsdagen til et mareritt. Er det noe man kan gjøre for å forebygge dette? Hvordan kan man ha et fredelig forhold til kollegene sine?

[Fotnoter]

[Bilder på side 4]

Mobbing gjør arbeidsdagen til en nervekrig