Befolkningsutviklingen i bibelsk tid og i framtiden

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SVERIGE

JORDENS befolkning økte fra 1,65 milliarder ved begynnelsen av det 20. århundre til så mye som 6 milliarder ved århundrets slutt. Vil befolkningstallet fortsette å vokse i det samme voldsomme tempoet? Kommer det til å bli en befolkningseksplosjon i dette årtusenet? De forskerne som prøver å finne svaret på slike kompliserte spørsmål, kalles demografer, og deres fagområde kalles demografi.

Webster’s Dictionary definerer demografi som «statistisk studium av befolkningen [spesielt] angående størrelse, tetthet, fordeling og befolkningsstatistikk». Forskerne studerer tre forhold som har en klar innvirkning på folketallet — fruktbarhet, dødelighet og flytting (antall som flytter fra ett land til et annet).

Historisk demografi er studiet av tilvekst og endringer i befolkningen i tidligere tider. Forskere innen historisk demografi skaffer seg så mye kunnskap som mulig om tidligere sivilisasjoner ved å granske skriftlig materiale, ruiner, skjeletter og kulturgjenstander. Historisk demografi bygger dels på antagelser, dels på fakta. Et oppslagsverk sier: «Hypotesene til dem som arbeider med  historisk demografi, kan med dagens mest avanserte metoder ikke prøves, og i statistikernes øyne er hypotesene derfor ikke til å stole på.» (Atlas of World Population History) Men for dem som studerer Bibelen, er demografiske antagelser likevel av interesse ettersom de ofte stemmer overens med Bibelens beretninger.

Befolkningsveksten etter vannflommen

Bibelen sier at det bare var åtte mennesker som overlevde vannflommen på Noahs tid. Noen demografer anslår at jordens befolkning omkring 1400 år senere kan ha kommet opp i 50 millioner. Er en befolkningsvekst fra bare 8 til omkring 50 millioner på 1400 år overhodet mulig?

Først og fremst må vi huske at anslaget på 50 millioner er nettopp det — et anslag. Men det er interessant å legge merke til det som sies i Bibelen i 1. Mosebok 9: 1: «Gud velsignet så Noah og hans sønner og sa til dem: ’Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden.’» Deretter, i kapitlene 10 og 11, leser vi om 70 slekter som stammet fra Noahs sønner — Sem, Kam og Jafet. I tillegg finner vi et slektsregister over mennene fra Sem til Abraham, som ’ble fedre til sønner og døtre’. Dette kan ha vært en periode med høy fruktbarhet, i overensstemmelse med Guds befaling om at menneskene skulle ’fylle jorden’.

Hva med dødeligheten? De samme kapitlene i 1. Mosebok forteller at de menneskene som levde rett etter vannflommen og i flere hundre år etter den, hadde en usedvanlig høy levealder. * Når fruktbarheten er høy samtidig med at dødeligheten er lav, fører det til at befolkningen øker raskt.

Israelittene i Egypt

Noen forskere er skeptiske til Bibelens beretning om den raske befolkningsveksten blant israelittene da de bodde i Egypt. Bibelen sier at i tillegg til Jakobs sønners hustruer ’utgjorde Jakobs hus, som kom til Egypt, i alt sytti sjeler’. (1. Mosebok 46: 26, 27) Men da israelittene forlot Egypt 215 år senere, var de hele «seks hundre tusen sunne og sterke menn til fots, foruten små barn». (2. Mosebok 12: 37) Når vi teller med kvinnene og de små barna, kan israelittene totalt ha vært så mange som tre millioner! Er en slik vekst mulig?

For å finne svaret på det spørsmålet kan vi legge merke til hva Bibelen sier om veksten blant den israelittiske befolkningen i Egypt: «Israels sønner ble fruktbare, og det begynte å vrimle av dem; og de ble stadig mer tallrike og mektige, usedvanlig hurtig, slik at landet ble fylt av dem.» Den befolkningsveksten som fant sted blant israelittene på den tiden, var uvanlig. — 2. Mosebok 1: 7.

Interessant nok har man sett en lignende befolkningsvekst i land i vår tid, slik som i Kenya i 1980-årene. Men det som gjorde veksten blant israelittene så uvanlig, var at den fortsatte over en lang tidsperiode.

Bibelen nevner enda en forklaring på den raske befolkningsveksten blant israelittene. Mens de var i Egypt, var det ingen matmangel. Det sier seg selv at når det er hungersnød, er det mange som dør i sin beste alder. Det fører til at det fødes færre barn i en slik tid. Men Bibelen viser at israelittene hadde bra med mat. Da Josefs familie kom til Egypt, sa farao til Josef: «La din far og dine brødre bo i den aller beste delen av landet. La dem bo i landet Gosen.» (1. Mosebok 47: 6) Selv etter at israelittene var blitt slaver  for egypterne, hadde de tydeligvis nok mat. Ja, etter utfrielsen av slaveriet tenkte de tilbake på brødet, fisken, agurkene, vannmelonene, løken, hvitløken og kjøttet som de spiste da de var i slaveri. — 2. Mosebok 16: 3; 4. Mosebok 11: 5.

Det første århundre evt.

Demografi kan også øke vår forståelse av De kristne greske skrifter. Når vi for eksempel leser at Jesus befalte sine etterfølgere å ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene’, spør vi kanskje oss selv: Hvor omfattende var dette forkynnelsesoppdraget? (Matteus 28: 19) Hvor mange bodde det i Romerriket i det første århundre? Noen anslår at folketallet var på mellom 50 og 60 millioner. Hvis det var slik, hadde disse første kristne en formidabel oppgave foran seg!

Videre i De kristne greske skrifter leser vi at apostelen Peter reiste helt til Babylon for å forkynne det gode budskap der. (1. Peter 5: 13) Hvorfor valgte han Babylon? Leksikonet The New Encyclopædia Britannica har en klargjørende kommentar til dette: «De største sentrene for jødisk bosetting utenfor Palestina var i Syria, Lilleasia, Babylonia og Egypt. Antagelig bodde det minst 1 000 000 jøder på hvert av disse stedene.» Ettersom Peter hadde fått i oppdrag å forkynne spesielt for jødene, er det logisk at han reiste til en jødisk enklave — det jødiske samfunn i Babylon. (Galaterne 2: 9) Og i betraktning av stedets store jødiske befolkning trengte han ikke å bekymre seg for at han ikke skulle ha nok distrikt å forkynne i!

Hva med framtiden?

Som vi har sett, er demografer interessert i bestemte detaljer om menneskenes fortid. Men hva har de å si om framtiden? De prøver å finne svar på noen viktige spørsmål. Ett av dem er: Kommer det til å bli en befolkningseksplosjon i løpet av dette årtusenet? Ingen vet det med sikkerhet. Fordi fødselstallet synker i en rekke land, er det noen forskere som mener at folketallet i verden vil stabilisere seg.

Men ikke alle forskere er enig. Publikasjonen Population Today skriver: «I dag er befolkningsveksten delt inn i to forskjellige ’verdener’: de landene der fruktbarhetstallet er på to eller færre barn pr. par, og de landene der fruktbarhetstallet er høyere. ’To-eller-færre-barn-verdenen’ innbefatter Europa, USA, Canada, Japan og noen land som hurtig er i ferd med å bli industrialisert . . . På den annen side omfatter ’sterk-tilvekst-verdenen’ de fleste landene i Afrika, Asia og Latin-Amerika, der fruktbarhetstallet er på mer enn to barn pr. par. I disse landene, der over halvparten av verdens befolkning lever, føder hver kvinne i gjennomsnitt fire barn.»

Så mens befolkningsveksten har stagnert i noen land, har den tiltatt eller forblitt uendret i andre. Population Today oppsummerer framtidsutsiktene slik: «For de fleste utviklingsland er den sterke befolkningsveksten ikke over. Den virkelige, ikke den tenkte, løsningen på problemet med den globale ’befolkningseksplosjonen’ har å gjøre med hvor raskt og hvor mye landene satser på tiltak for å redusere spedbarnsdødeligheten, gi kvinner utdanning og sørge for familieplanlegging.»

Kommer jordens befolkning til å bli mye større enn dagens seks milliarder? Det vil tiden vise. Men vi vet at Guds hensikt er at jorden skal bli fylt — ikke overbefolket. (1. Mosebok 1: 28) Og vi har all grunn til å stole på at det kommer til å bli slik under Guds rikes styre. — Jesaja 55: 10, 11.

[Fotnote]

[Bilde på side 12]

De som overlevde vannflommen, var begynnelsen til en verdensbefolkning som nå har passert seks milliarder

[Bilde på side 13]

På 215 år økte antall israelitter i Egypt fra bare noen få til så mange som 3 millioner