Den tro en familie viste i motgang

SYKDOM er ikke noe fremmed for den ni år gamle India, en sjarmerende jente i Wisconsin i USA. Hun har allerede gjennomgått tre store operasjoner og utallige undersøkelser. Moren hennes, Lori, forteller: «I seks år dreide Indias liv seg om akutte innleggelser, lengre sykehusopphold og legebesøk.»

Det hele begynte da India var 18 måneder gammel. Hun hadde en rekke uvanlige symptomer, deriblant kronisk diaré, høy feber, oppsvulmet mage og et unaturlig vekttap. Hun hadde også magesmerter. Hver natt i to år våknet lille India gjentatte ganger og klynket og gråt, ja, noen ganger skrek hun fortvilet.

Mens legene forsøkte å finne ut av hva som var i veien, fortsatte India å ha det fryktelig vondt. «Det lille barnet vårt var praktisk talt i ferd med å sulte i hjel,» sier Lori. Mark, som er faren til India, legger til: «I over ett år måtte vi se på at den lille jenta vår tærtes bort, og vi ante ikke hvordan vi skulle hjelpe henne. Jeg husker at jeg følte meg fullstendig hjelpeløs en natt da Lori og jeg satt og drøftet Indias begravelse, som på det tidspunktet virket uunngåelig.»

Med tiden ble det konstatert at India hadde ulcerøs kolitt — en sykdom som angriper slimhinnen i tykktarmen. Hun hadde også primær skleroserende kolangitt, som rammer leverens galleganger. Disse sykdommene kunne behandles. Det var imidlertid nødvendig med en operasjon, og den ulcerøse kolitten måtte behandles med medikamenter. Begge tilstandene krever konstant overvåking og pleie for at pasienten skal komme seg igjen.

Det er nå mer enn sju år siden India begynte å bli syk. Takket være hjelp og omsorg fra samvittighetsfulle leger er hun nå på bedringens vei. Mark og Lori er Jehovas vitner og føler at deres tro på Guds Ord  — spesielt det det sier om sykdom, døden og håpet om en oppstandelse i framtiden — har hjulpet dem til å holde ut. Det samme har vært tilfellet for India. «India har alltid snakket åpent om oppstandelseshåpet, som Bibelen forteller om,» sier Lori. «Det er svært virkelig for henne.»

En gang da India var i lekerommet på et sykehus, møtte hun en jente som hadde en søster med leukemi. Lori forteller hva som skjedde: «Jenta sa til India at hun var redd for at søsteren hennes skulle dø. Da fortalte India henne hva Bibelen sier om døden, og at hun ikke var redd for å dø. Neste dag kom moren til jenta bort til meg og stilte spørsmål. Hun var forundret over at India kunne snakke så åpent og fryktløst om slike ting.»

Mark og Lori har erfart at de bønnene som trosfellene deres har bedt, har vært til stor støtte. «Når jeg før sa til noen at jeg skulle be for dem, eller når jeg bad sammen med dem, ønsket jeg alltid at det var noe mer jeg kunne ha gjort,» sier Mark. «Nå forstår jeg hvor betydningsfulle slike bønner er, som blir bedt sammen med og for andre. Når vi hadde det vanskelig, var det viktigste andre kunne gjøre, å be for oss. Det er virkelig et kjærlig brorskap vi tilhører!»

Mark synes også at Indias sykdom har hjulpet dem til å tenke igjennom hva de prioriterer i livet. «Vårt syn på materielle ting har helt klart forandret seg,» sier han. «De betyr så lite når barnet ditt er sykt! Det som er av verdi i livet, var og er vårt forhold til Jehova Gud og vårt kjærlige brorskap.»

Både Mark og Lori og India og søsknene hennes ser fram til den tiden som ble forutsagt av profeten Jesaja, da «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’». — Jesaja 33: 24; Åpenbaringen 21: 4.

[Bilde på side 22]

India Erickson

[Bilde på side 23]

På San Diego barnesykehus

[Bilde på side 23]

India og familien hennes