Hvordan noen gjøres til skyteskive

Monika kom rett fra skolebenken da hun begynte å arbeide som kontorlærling i et advokatfirma. Hun regnet med å få en myk overgang til arbeidslivet.

Horst var lege og i midten av 30-årene. Han hadde kone og barn, og alt tydet på at han ville oppnå anerkjennelse og høy inntekt.

Både Monika og Horst ble mobbeofre.

DET som skjedde med Monika og Horst, lærer oss noe viktig: Mobbeofre tilhører ikke noen bestemt kategori. Nei, hvem som helst i et hvilket som helst yrke kan bli utsatt for trakassering. Hvordan kan du så beskytte deg? En del av svaret dreier seg om å lære hvordan du kan ha et fredelig forhold til kollegene dine, også dem som er vanskelige å ha med å gjøre.

 Hvordan du kan tilpasse deg

Å ha en jobb betyr for mange at de må samarbeide med andre og bidra til at staben på arbeidsplassen fungerer godt som gruppe. Når kolleger kommer godt overens, arbeider de bedre. Når de ikke gjør det, arbeider de dårligere, og det er større risiko for at noen skal bli mobbet.

Hva kan hindre kolleger i å samarbeide godt? Én faktor er at det kan være stor gjennomtrekk i arbeidsstokken. I en slik situasjon er det vanskelig å ha et godt samhold. I tillegg mangler nye kolleger kjennskap til rutinene, noe som kan føre til at alle blir heftet i arbeidet. Hvis arbeidsbyrden øker, blir gruppen sannsynligvis utsatt for vedvarende stress.

En annen faktor er at en gruppe kan mangle klare mål og derfor ikke ha særlig fellesskapsfølelse. Slik kan det for eksempel være når en usikker sjef bruker mer tid på å forsvare sin stilling enn på å lede sine medarbeidere. Han prøver kanskje å skaffe seg et overtak ved å sette kolleger opp mot hverandre. Enda verre kan det bli hvis arbeidsoppgavene er så vagt definert at enkelte medarbeidere ikke vet hvor deres ansvarsområde begynner, og hvor det slutter. Det kan for eksempel oppstå en konflikt når to medarbeidere begge tror at de har ansvaret for å kontrasignere fakturaer.

En slik situasjon fører til dårlig kommunikasjon og sårede følelser. Det oppstår misunnelse som forgifter arbeidsmiljøet, og kolleger begynner å konkurrere med hverandre om å vinne sjefens gunst. Mindre misforståelser blir oppfattet som grove fornærmelser. Ja, en mygg blir gjort til en elefant. Grunnlaget er lagt for mobbing.

Noen blir gjort til syndebukk

Over tid kan det være at en av de ansatte blir gjort til syndebukk. Hvem kan det skje med? Sannsynligvis en som skiller seg ut. Det kan for eksempel være den eneste mannen blant mange kvinner eller en kvinne som arbeider i et mannsdominert miljø. En selvsikker person kan bli oppfattet som altfor pågående, mens en beskjeden person kan bli oppfattet som upålitelig. Det potensielle offeret kan også skille seg ut ved at han eller hun er eldre eller yngre enn de andre eller også bedre kvalifisert for jobben.

Uansett hvem syndebukken er, begynner kollegene å «være ubehagelige og uforskammete mot sitt utvalgte offer, noe som får dem til å føle en viss befrielse for de påkjenningene de selv opplever,» skriver det tyske legetidsskriftet mta. De initiativene syndebukken tar for å rette på situasjonen, har liten virkning og kan til og med gjøre vondt verre. Etter hvert som trakasseringen blir mer hyppig og systematisk, blir syndebukken mer isolert. På dette stadiet er mobbeofferet sannsynligvis ute av stand til å takle situasjonen alene.

Det har naturligvis alltid vært en risiko for at noen skal bli dårlig behandlet på en arbeidsplass. Men mange kan huske en tid da det så ut til at kolleger følte mer sympati for hverandre. Det forekom sjelden organisert mobbing. Men i årenes løp har det foregått en utvikling som en lege beskrev som «en generell svekkelse av solidaritetsfølelsen og av evnen til å føle skam». Folk har nå færre betenkeligheter med å gå til åpen krig mot en kollega.

Alle som er ansatt et sted, er derfor med rette opptatt av svarene på spørsmålene: Kan mobbing forebygges? Hvordan kan man ha et fredelig forhold til kollegene sine?

[Bilde på side 6]

Målet med mobbing er å fryse ut offeret