Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor bør vi betrakte ekteskapet som hellig?

Hvorfor bør vi betrakte ekteskapet som hellig?

Hva Bibelen sier

Hvorfor bør vi betrakte ekteskapet som hellig?

MANGE i dag vil nok hevde at ekteskapet er en hellig ordning. Hvorfor er det da så mange ekteskap som ender med skilsmisse? For noen er ikke ekteskapet noe mer enn et romantisk løfte og en juridisk avtale, og de mener at slike løfter kan brytes. Folk som betrakter ekteskapet på denne måten, synes det er helt greit å avslutte ekteskapet når det oppstår problemer.

Hvordan betrakter Gud ekteskapsordningen? Svaret står i Bibelen, i Hebreerne 13: 4: «La ekteskapet holdes i ære blant alle.» Det greske ordet som blir oversatt med «ære», innebærer tanken om noe som er verdifullt og høyt aktet. Når vi har noe vi verdsetter, er vi nøye med å ta vare på det og ikke miste det. Det samme bør gjelde ekteskapet. De kristne bør betrakte ekteskapet som noe av stor verdi — som noe dyrebart som de ønsker å beskytte.

Jehova Gud innstiftet ekteskapet som en hellig ordning mellom mann og hustru. Men hvordan kan vi vise at vi har det samme syn på ekteskapet som han har?

Kjærlighet og respekt

For å ære ekteskapsordningen må ektefellene ære hverandre. (Romerne 12: 10) Apostelen Paulus skrev til de kristne i det første århundre: «Hver enkelt av dere [skal] elske sin hustru som seg selv; på den annen side bør hustruen ha dyp respekt for sin mann.» — Efeserne 5: 33.

Det kan nok hende iblant at den ene ektefellen ikke opptrer så kjærlig eller respektfullt. Men de kristne må likevel vise kjærlighet og respekt. Paulus skrev: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre.» — Kolosserne 3: 13.

Tid og oppmerksomhet

Gifte par som betrakter sitt ekteskap som hellig, bruker tid på å dekke hverandres fysiske og følelsesmessige behov. Dette innbefatter det seksuelle samliv. Bibelen sier: «Mannen skal gi sin hustru det som tilkommer henne; men hustruen skal også gjøre det samme mot sin mann.» — 1. Korinter 7: 3.

Men noen ektepar har truffet den beslutning at mannen i en periode må bo et annet sted for å tjene flere penger. Det har hendt at atskillelsen har vart lenger enn man egentlig hadde regnet med. En slik atskillelse er ofte en stor påkjenning for ekteskapet, og i noen tilfeller har det ført til utroskap og skilsmisse. (1. Korinter 7: 2, 5) Av den grunn er det mange kristne ektepar som har bestemt seg for at de heller vil klare seg uten de ekstra pengene, enn risikere at det går ut over ekteskapet, som de betrakter som hellig.

Når det oppstår problemer

Når det oppstår vanskeligheter, vil ikke kristne som ærer sitt ekteskap, være raske til å søke separasjon eller skilsmisse. (Malaki 2: 16; 1. Korinter 7: 10, 11) Jesus sa: «Enhver som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn utukt, utsetter henne for å begå ekteskapsbrudd, og enhver som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.» (Matteus 5: 32) De som bestemmer seg for å søke skilsmisse eller separasjon, uten at det er bibelsk grunnlag for det, vanærer ekteskapet.

Vårt syn på ekteskapet kommer også fram i de rådene vi gir til dem som har alvorlige ekteskapsproblemer. Er vi raske til å anbefale separasjon eller skilsmisse? Det er sant at det noen ganger kan være gyldige grunner til å ta ut separasjon, for eksempel grov mishandling eller forsettlig forsømmelse av underholdsplikten. * Men som det framgår av det som står ovenfor, tillater Bibelen bare skilsmisse når ektefellen har begått ekteskapsbrudd. De kristne bør ikke påvirke andres avgjørelser i slike situasjoner. Det er tross alt den som har problemet — ikke den som gir råd — som skal leve med konsekvensene av avgjørelsen. — Galaterne 6: 5, 7.

Ikke ha et likegyldig syn

Noen steder er det blitt vanlig at folk bruker ekteskapsordningen til å få oppholdstillatelse i et annet land. Vanligvis inngår en slik person en avtale om å gifte seg med en innbygger i det aktuelle landet i bytte mot et pengebeløp. Selv om de er gift, fortsetter ofte disse parene å leve hver for seg, og de har kanskje ikke engang et vennskapelig forhold. Kort tid etter at den ene ektefellen har fått den ønskede oppholdstillatelsen, skiller paret seg. De betrakter ekteskapet bare som en forretningsavtale.

Bibelen godkjenner ikke et slikt likegyldig syn på ekteskapet. Uansett hvilke motiver de har, inngår de som gifter seg, en hellig overenskomst som Gud betrakter som bindende. Partene i denne overenskomsten fortsetter å være bundet til hverandre som mann og hustru, og de bibelske kravene til en gyldig skilsmisse, som tillater dem å gifte seg på nytt, gjelder også dem. — Matteus 19: 5, 6, 9.

Det å oppnå et godt ekteskap krever både innsats og utholdenhet, men i likhet med andre ting i livet er det vel verdt å kjempe for. De som ikke verdsetter ekteskapets hellighet, har lettere for å gi opp. Eller kanskje de avfinner seg med å leve i et ulykkelig ekteskap. Men de som anerkjenner ekteskapets hellighet, vet at Gud forventer at ektefeller holder sammen. (1. Mosebok 2: 24) De forstår også at når de får sitt ekteskap til å fungere på en harmonisk måte, ærer de ham som har innført ekteskapsordningen. (1. Korinter 10: 31) Når de har dette synet, blir de motivert til å være utholdende og å arbeide for å få et lykkelig ekteskap.

[Fotnote]

^ avsn. 14 Se Vakttårnet for 1. november 1988, sidene 22, 23.