Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Å styre hesten og tungen

Å styre hesten og tungen

Å styre hesten og tungen

«Hesten holdes klar til stridens dag,» sa den vise kong Salomo i det gamle Israel. (Ordspråkene 21: 31) Kavaleriet har i lang tid spilt en viktig rolle for å vinne slag. Fra gammel tid av har hærene brukt bissel på hesten for å ha kontroll over dens temperament og styrke.

Ifølge Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon er et bissel «lærremmene om hodet på hesten og munnbittet, som hesten har i munnen, og som tømmene er festet til; gjør det mulig å styre hesten under kjøring eller ridning». Fortidens bisler var ikke noe særlig annerledes enn de moderne bislene, og de har vist seg å være til uvurderlig hjelp når en skal temme og ri hester.

Salomos far, kong David, hentydet til viktigheten av bisselet da han skrev: «Gjør dere ikke lik en hest eller et muldyr uten forstand; deres fyrighet må jo tøyles med bissel eller grime før de kommer bort til deg.» (Salme 32: 9) Når en hest var blitt temmet, kunne den bli en trofast følgesvenn. Aleksander den store satte så stor pris på yndlingshesten sin, Bukefalos, at han oppkalte en by i India etter den.

Selv om menneskene med godt resultat har temmet hester i flere tusen år, er det å temme vår ufullkomne natur en helt annen sak. «Vi snubler alle mange ganger,» skrev den kristne disippelen Jakob. «Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til også å holde hele kroppen i tømme.» (Jakob 3: 2) Ja, hvem av oss kan påstå at han aldri har kommet med en tankeløs, sårende eller sint uttalelse?

Hvorfor bør vi da anstrenge oss for å holde vår uregjerlige tunge i tømme, en tunge som ’ikke noe menneske klarer å temme’? (Jakob 3: 8) Folk er gjerne innstilt på å bruke tid og krefter på å temme en hest fordi de vet at en opplært hest vil være svært nyttig. På lignende måte vil tungen vår bli mer nyttig når vi lærer oss å kontrollere den.

Omtenksomme ord kan trøste og oppmuntre våre venner, kolleger og slektninger. (Ordspråkene 12: 18) Slike ord kan gjøre livet mer glederikt for dem vi har rundt oss. Men en tunge som ikke blir holdt i tømme, skaper problemer. «Hold vakt over din . . . tunge og hold deg selv borte fra problemer,» råder Bibelen. (Ordspråkene 21: 23, The New English Bible) I den grad vi lykkes i å holde vår tunge i tømme, hjelper vi både oss selv og dem som hører oss. *

[Fotnote]

^ avsn. 7 Interessant nok minner Bibelen de kristne om at deres tale er nær knyttet til deres tilbedelse. Den sier: «Hvis noen mener at han utøver en form for tilbedelse, og likevel ikke holder sin tunge i tømme, men fortsetter å bedra sitt eget hjerte, da er hans form for tilbedelse verdiløs.» — Jakob 1: 26.

[Bilde på side 31]

Aleksander den store

[Rettigheter]

Alinari/Art Resource, NY