Den lange kampen for bedre helse

JOANNE bodde i New York. Hun hadde tuberkulose. Men hun hadde ikke den vanlige formen for tuberkulose. Hun hadde en mutert variant som er resistent mot nær sagt alle legemidler, og som tar livet av halvparten av dem som rammes. Joanne gikk imidlertid ikke regelmessig til behandling, og hun hadde allerede smittet minst én person. Legen hennes sa frustrert at «hun burde vært låst inne».

Tuberkulose er en svært gammel dødelig sykdom som har krevd millioner av menneskeliv. Man har faktisk funnet spor av sykdommen i mumier fra Egypt og Peru. Hvert eneste år dør omtrent to millioner mennesker av nye utbrudd av tuberkulose.

Carlitos lå i den lille sengen sin i en afrikansk hytte. Det hadde dannet seg små svetteperler på pannen hans. På grunn av malariaen var han for svak til å gråte. Foreldrene hans var bekymret. De hadde ikke penger til medisin, og det var ikke noen klinikk i nærheten der den lille sønnen deres kunne få medisinsk behandling. Feberen gav seg ikke, og Carlitos var død før det var gått 48 timer.

Hvert år er det nesten en million barn som dør av malaria, slik som Carlitos. I landsbyer i Øst-Afrika blir hvert barn i gjennomsnitt stukket av malariamygg 50 til 80 ganger i måneden. Denne myggen sprer seg til nye områder, og malariamidlene er blitt mindre effektive. Det anslås at cirka 300 millioner mennesker hvert år blir rammet av akutt malaria.

Kenneth, en 30 år gammel mann i San Francisco i California, gikk til legen i 1980 og klaget over diaré og slapphet. Et år senere var han død. Til tross for at han fikk hjelp av spesialister, ble han fullstendig avmagret og døde til slutt av lungebetennelse.

To år senere fikk en ung kvinne i Tanzania, 16 000 kilometer fra San Francisco, de samme symptomene som Kenneth. I løpet av noen få uker mistet hun evnen til å gå, og hun døde kort tid etter. Landsbyboerne kalte den merkelige sykdommen Julianas sykdom fordi det var en mann som solgte tøy dekorert med navnet Juliana, som tydeligvis hadde smittet henne og andre kvinner i landsbyen.

Kenneth og kvinnen i Tanzania led av den samme sykdommen — aids. I begynnelsen av 1980-årene, på et tidspunkt da det så ut til at legevitenskapen hadde klart å bekjempe de farligste mikrobene, dukket denne nye smittsomme sykdommen opp og hjemsøkte menneskeheten. I løpet av 20 år tok aids så mange liv at sykdommen kunne måle seg med den pesten som feide over Eurasia på 1300-tallet — en pest som sent vil bli glemt.

 Svartedauden

Utbruddet av den pesten som ble kalt svartedauden, kan spores tilbake til 1347, da et skip fra Krimhalvøya la til kai i Messina på Sicilia. I tillegg til vanlig gods var det pest i lasten. * Snart spredte svartedauden seg over hele Italia.

Året etter beskrev Agnolo di Tura de fryktelige tilstandene i hjembyen sin, Siena i Italia: ’Dødsfallene i Siena begynte i mai. Det var helt grusomt. Ofrene døde nesten umiddelbart. De døde i hundretall, både dag og natt.’ Han la til: ’Jeg begravde mine fem barn med mine egne hender, og mange andre gjorde det samme med barna sine. Ingen gråt, uansett hvem de hadde mistet, for nesten alle regnet med å dø. Det døde så mange at alle trodde verdens ende var kommet.’

Noen historikere sier at på bare fire år spredte pesten seg over hele Europa, og at omtrent en tredjedel av befolkningen — kanskje mellom 20 og 30 millioner mennesker — døde. Selv Island, som jo ligger svært avsides, ble hardt rammet. Det sies at i Det fjerne østen minket Kinas befolkning fra 123 millioner i begynnelsen av 1200-tallet til 65 millioner på 1300-tallet, tydeligvis  på grunn av pesten og den hungersnøden som fulgte.

Ingen tidligere epidemi, krig eller hungersnød hadde noen gang forårsaket lidelser i en slik utstrekning. «Det var en katastrofe uten sidestykke i menneskenes historie,» sier boken Man and Microbes. «Mellom en fjerdedel og halvparten av befolkningen i Europa, Nord-Afrika og deler av Asia ble utryddet.»

Det amerikanske kontinent unngikk svartedaudens herjinger fordi det var isolert fra resten av verden. Men med økende skipsfart var denne isolasjonen snart en saga blott. På 1500-tallet feide en bølge av epidemier som var enda mer dødelige enn svartedauden, over den nye verden.

Kopper inntar den nye verden

Da Columbus kom til Vestindia i 1492, beskrev han de innfødte som ’tiltalende av utseende med fine trekk, middels høye og muskuløse’. Selv om de så sunne og sterke ut, hadde de imidlertid lett for å bli smittet av sykdommer fra den gamle verden.

I 1518 brøt det ut kopper på øya Hispaniola. De innfødte hadde aldri vært utsatt for kopper tidligere, og virkningene var katastrofale. Et spansk øyenvitne anslo at bare tusen personer på øya overlevde. Epidemien spredte seg snart til Mexico og Peru, hvor virkningene var tilsvarende.

I det påfølgende århundret, da de første engelske kolonistene kom til Massachusetts i Nord-Amerika, oppdaget de at kopper så godt som hadde renset landet for innbyggere. «De innfødte, de er nesten alle døde på grunn av kopper,» skrev kolonistenes leder, John Winthrop.

Etter kopper fulgte andre epidemier. Ifølge én kilde hadde omtrent 90 prosent av den nye verdens befolkning dødd av «importerte» sykdommer i løpet av hundre år etter Columbus’ ankomst. Mexicos befolkning var redusert fra 30 millioner til bare 3 millioner, og i Peru hadde befolkningen sunket fra 8 millioner til 3 millioner. Men de innfødte i Amerika var naturligvis ikke de eneste som ble rammet av kopper. «Opp gjennom menneskenes historie tok kopper millioner av liv, mange flere enn pesten . . . og alle krigene i det 20. århundre til sammen,» sier boken Scourge—The Once and Future Threat of Smallpox.

Krigen er ennå ikke vunnet

I dag virker kanskje de fryktelige utbruddene av pest og kopper som katastrofer som for lengst har gått over i historien. På 1900-tallet vant menneskeheten mange slag i krigen mot de smittsomme sykdommene, spesielt i industrilandene. Legene oppdaget årsaken til de fleste sykdommer, og de fant også måter å bekjempe dem på. (Se rammen på neste side.)  Nye vaksiner og antibiotika så ut til å være universalmidler som kunne utrydde selv den mest seiglivete sykdom.

Men som dr. Richard Krause, den tidligere direktøren for National Institute of Allergy and Infectious Diseases i USA, bemerker, er «sykdommer like sikre som død og skatter». Tuberkulose og malaria er ikke utryddet. Og den relativt ferske aidspandemien har ubønnhørlig minnet oss om at pestlignende sykdommer fortsatt er en trussel. «Smittsomme sykdommer fortsetter å være den fremste dødsårsaken i verden; de vil fortsette å være det i lang tid framover,» sier boken Man and Microbes.

Selv om legevitenskapen har gjort store framskritt når det gjelder å bekjempe sykdommer, er noen leger bekymret for at disse framskrittene kan være midlertidige. «Den faren som smittsomme sykdommer utgjør, er ikke borte — den blir stadig større,» advarer epidemiologen Robert Shope. Den neste artikkelen forklarer hvorfor det er slik.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 5]

På 20 år tok aids så mange liv at sykdommen kunne måle seg med svartedauden

[Ramme/bilder på side 6]

Fakta kontra overtro

Da svartedauden truet paven og hans husstand i Avignon i det 14. århundre, fortalte legen ham at den grunnleggende årsaken til pesten var posisjonen til tre planeter på himmelen — Saturn, Jupiter og Mars — i Vannmannens tegn.

Cirka fire hundre år senere holdt George Washington sengen på grunn av halsbetennelse. Tre framstående leger behandlet ham ved å tappe omtrent to liter blod fra årene hans. Han døde i løpet av noen få timer. Årelating var en vanlig medisinsk behandlingsform i 2500 år — fra Hippokrates’ tid og fram til midt på 1800-tallet.

Selv om overtro og gamle skikker gjorde sitt til å hindre legevitenskapens framskritt, var det mange engasjerte leger som arbeidet hardt for å finne årsakene til smittsomme sykdommer og måter å helbrede dem på. Nedenfor finner du noen av de betydningsfulle gjennombruddene dette medførte.

▪ Kopper. I 1798 lyktes det Edward Jenner å framstille en vaksine mot kopper. I løpet av det 20. århundre har vaksiner vært et effektivt middel til å forebygge andre sykdommer, deriblant polio, gulfeber, meslinger og røde hunder.

▪ Tuberkulose. I 1882 oppdaget Robert Koch tuberkelbakterien, som forårsaker tuberkulose, og han utviklet en metode for å påvise sykdommen. Omtrent 60 år senere oppdaget man streptomycin, et effektivt antibiotikum for behandling av tuberkulose. Dette legemidlet var også effektivt mot byllepest.

▪ Malaria. Fra 1600-tallet av reddet kinin, som er utvunnet fra barken på kinatreet, livet til millioner av mennesker som var smittet av malaria. I 1897 identifiserte Ronald Ross myggslekten Anopheles som bærer av sykdommen, og det ble iverksatt tiltak for å redusere myggbestanden for å begrense dødstallene i land i tropene.

[Bilder]

Dyrekretsen (ovenfor) og årelating

[Rettigheter]

Begge bildene: Biblioteca Histórica «Marqués de Valdecilla»

[Bilde på side 3]

I dag krever nye utbrudd av tuberkulose omtrent to millioner menneskeliv hvert år

[Rettigheter]

Røntgenbilde: New Jersey Medical School-National Tuberculosis Center; mann: Foto: WHO/Thierry Falise

[Bilde på side 4]

En tysk radering fra omkring år 1500 viser en lege som bærer en maske for å beskytte seg mot svartedauden. «Nebbet» inneholdt parfyme

[Rettigheter]

Godo-Foto

[Bilde på side 4]

Den bakterien som forårsaket byllepesten

[Rettigheter]

© Gary Gaugler/Visuals Unlimited