En verden uten sykdom

«Alle land bør samarbeide i en forent ånd for å sikre primærhelsetjeneste for alle mennesker, siden god helse for folk i ett land direkte angår og gagner alle andre land.» — ALMA ATA-DEKLARASJONEN, 12. SEPTEMBER 1978.

FOR 25 år siden så det ut til at primærhelsetjeneste for alle jordens innbyggere var et oppnåelig mål. Delegatene ved den internasjonale konferansen om primærhelsetjeneste i Alma Ata (Almaty), i det som nå er Kasakhstan, besluttet at alle jordens innbyggere skulle være vaksinert mot de mest utbredte smittsomme sykdommene innen år 2000. De håpet også at tilfredsstillende sanitære forhold og rent vann skulle være tilgjengelig for alle innen den tid. Alle WHOs medlemsland underskrev erklæringen.

Hensikten med erklæringen var absolutt rosverdig, men oppfølgingen har vært heller skuffende. Primærhelsetjeneste er på ingen måte tilgjengelig for alle, og milliarder av mennesker er fortsatt truet av smittsomme sykdommer. Og de dødelige sykdommene rammer ofte barn og voksne i sin beste alder.

Selv den tredobbelte trusselen som aids, tuberkulose og malaria utgjør, har ikke fått landene til å «samarbeide i en forent ånd». Det nylig opprettede Verdensfondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria anmodet flere lands regjeringer om totalt 13 milliarder amerikanske dollar for å kunne begrense disse sykdommene. Innen sommeren 2002 var fondet imidlertid bare blitt tilbudt to milliarder dollar, mens militærutgiftene det samme året beløp seg til cirka 700 milliarder dollar. I vår splittede verden er det dessverre få trusler som kan få alle land til å forene seg for det felles gode.

Selv om helsemyndighetene har de beste intensjoner, føler de at de ikke strekker til i kampen mot smittsomme sykdommer. Det kan være flere grunner til dette. Myndighetene setter kanskje ikke av tilstrekkelige økonomiske midler. Noen mikrober er blitt resistente mot mange legemidler. Dessuten ønsker noen mennesker kanskje ikke å slutte å leve på en slik måte at de risikerer å bli smittet. I tillegg legger problemer som fattigdom, krig og hungersnød noen steder forholdene til rette for at sykdomsframkallende organismer kan spre seg til millioner av mennesker.

Gud er interessert i vår helse

Det finnes en løsning. Vi har tydelige beviser for at Jehova Gud er svært opptatt av  menneskenes helse. Immunforsvaret vårt er et godt eksempel på det. Mange av de lovene som Jehova gav til nasjonen Israel i gammel tid, viser at han ønsket å beskytte dem mot smittsomme sykdommer. *

Jesus Kristus, som gjenspeiler sin himmelske Fars egenskaper, har på samme måte omsorg for dem som er syke. Evangelieskribenten Markus beskriver Jesu møte med en mann som led av spedalskhet. «Hvis du bare vil,» sa den spedalske mannen, «kan du gjøre meg ren.» Jesus ble grepet av medlidenhet da han så hvordan mannen led. «Jeg vil. Bli ren,» svarte han. — Markus 1: 40, 41.

Jesu mirakuløse helbredelser var ikke forbeholdt noen få enkeltpersoner. Evangelieskribenten Matteus sier at Jesus drog omkring «i hele Galilea og underviste . . . og forkynte det gode budskap om riket og leget all slags sykdom og all slags skrøpelighet blant folket». (Matteus 4: 23) De helbredelsene han utførte, var ikke bare til glede for dem som var syke i Juda og Galilea. De hjelper oss også til å forstå hvordan alle sykdommer endelig vil forsvinne når Guds rike, som Jesus forkynte om, skal herske uforstyrret over menneskeheten.

En verden uten sykdom — ikke bare en uoppnåelig drøm

Bibelen forsikrer oss om at en verden uten sykdom ikke bare er en uoppnåelig drøm. Apostelen Johannes forutså at det skal komme en tid da ’Guds telt skal være hos menneskene’. Som følge av det skal «døden . . . ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet». Virker dette for godt til å være sant? I det neste verset erklærer Gud selv: «Disse ord er troverdige og sanne.» — Åpenbaringen 21: 3—5.

Det at det blir slutt på sykdom, må nødvendigvis innebære at det også blir slutt på fattigdom, sult og krig, siden slike forhold ofte  går hånd i hånd med smittebærende mikrober. Den store oppgaven å sørge for at dette skjer, har Jehova gitt til en himmelsk regjering med Kristus som Konge. Denne regjeringen er hans rike, som vil komme som svar på millioner av oppriktige bønner, og det vil sørge for at Guds vilje skjer på jorden. — Matteus 6: 9, 10.

Når kan vi vente at Guds rike skal komme? Da Jesus besvarte dette spørsmålet, forutsa han at verden ville få se en bemerkelsesverdig utvikling som ville være et tegn på at Riket snart skulle gå til handling. Jesus sa at ett trekk ved denne utviklingen skulle være utbrudd av «pest» på det ene stedet etter det andre. (Lukas 21: 10, 11; Matteus 24: 3, 7) Det greske ordet som er gjengitt med «pest», sikter til «enhver dødelig smittsom sykdom». I det 20. århundre har det virkelig vært fryktelige utbrudd av slike sykdommer, til tross for at legevitenskapen har gjort store framskritt. — Se rammen «Antall døde som følge av ’pest’ siden 1914».

En profeti i boken Åpenbaringen, som utgjør en parallell til Jesu ord i evangelieberetningene, skildrer flere ryttere som følger etter Jesus Kristus når han tar makten i himmelen. Den fjerde rytteren rir på «en blek hest», og i hans kjølvann følger «dødbringende plage». (Åpenbaringen 6: 2, 4, 5, 8) Om man ser på dødstallene for noen av de store smittsomme sykdommene som har brutt ut siden 1914, får man bekreftet at denne billedlige rytteren virkelig har vært på ferde. Den verdensomfattende nøden som har oppstått som følge av «dødbringende plage», er ytterligere bevis for at Guds rike snart vil komme. * — Markus 13: 29.

Selv om legevitenskapen har lyktes i å holde mange smittsomme sykdommer i sjakk i noen titall år, er vi truet av stadig nye utbrudd. Det er tydelig at vi trenger overmenneskelig hjelp for å løse dette problemet en gang for alle. Skaperen har lovt at han vil gjøre nettopp det. Profeten Jesaja forsikrer oss om at under Guds rikes styre vil ’ingen innbygger si: «Jeg er syk»’. Gud skal også «i sannhet oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter». (Jesaja 25: 8; 33: 22, 24) Når den dagen kommer, vil all sykdom ha blitt fjernet for alltid.

[Fotnoter]

[Ramme på side 12]

Antall døde som følge av «pest» siden 1914

Disse tallene er omtrentlige, men de gir en indikasjon på hvor omfattende utbredelsen av dødelige smittsomme sykdommer har vært siden 1914.

▪ Kopper (mellom 300 og 500 millioner døde) Det ble aldri funnet noen effektiv behandling for kopper. Sykdommen ble endelig utryddet i 1980, etter et omfattende internasjonalt vaksinasjonsprogram.

▪ Tuberkulose (mellom 100 og 150 millioner døde) Tuberkulose krever nå cirka to millioner liv hvert år. Omtrent hver tredje person i verden er bærer av tuberkelbakterien.

▪ Malaria (mellom 80 og 120 millioner døde) I første halvdel av 1900-tallet var det hvert år cirka to millioner som døde av malaria. Sykdommen tar nå flest liv i Afrika sør for Sahara, hvor det hvert år fortsatt er mer enn en million mennesker som dør av den.

▪ Spanskesyken (mellom 20 og 30 millioner døde) Noen historikere sier at det døde mange flere. Denne dødelige epidemien feide over verden i 1918 og 1919, i kjølvannet av den første verdenskrig. «Ikke engang byllepesten tok så mange liv på så kort tid,» sier boken Man and Microbes.

▪ Tyfus (omtrent 20 millioner døde) Tyfusepidemier har ofte brutt ut i krigstid, og under den første verdenskrig brøt det ut en epidemi som herjet i de østeuropeiske landene.

▪ Aids (mer enn 20 millioner døde) Denne nyere tids svøpe krever nå tre millioner dødsofre hvert år. De forente nasjoners aidsprogram anslår at «på grunn av mangel på drastiske tiltak for å hindre spredning og for å behandle sykdommen kommer 68 millioner mennesker til å dø . . . i årene fra 2000 til 2020».

[Bilder på side 11]

Under Guds rikes styre vil slike sykdommer som dette ikke lenger utgjøre en trussel

Aids

Malaria

Tuberkulose

[Rettigheter]

Aids: CDC; malaria: CDC/Dr. Melvin; tuberkulose: © 2003 Dennis Kunkel Microscopy, Inc.

[Bilde på side 13]

Jesus helbredet alle slags sykdommer og lidelser