Et besøk på glassøya

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ITALIA

EN DYKTIG glassblåser fører blåsepipen sin inn i en åpning på siden av en glovarm ovn. Klumpen av smeltet glass som han trekker ut, gløder som solen når den er i ferd med å gå ned. En flortynn tråd glimter i oransje mellom ovnen og røret og blir deretter borte. Glassblåseren ruller glassmassen på et metallbord, og massen får form som en sylinder. Med et kort pust gjennom det hule røret blåser han opp klumpen. Deretter ruller han den en gang til, løfter den opp, undersøker den og stikker den inn i ovnen igjen.

Min kone og jeg er på besøk på Murano, en liten øy i Venezia-lagunen i Italia. Øya er berømt for sine glassartikler. Man har faktisk drevet med glassblåsing i dette området i mer enn 1000 år. Ruinene av en glassfabrikk på Torcello, en av naboøyene i lagunen, skriver seg fra det sjuende århundre evt. Men det første vitnesbyrd fra selve Venezia er omtalt i et dokument datert til 982 evt., hvor «glassmakeren Domenic» står oppført som vitne.

I 1224 hadde venetianske glassmakere fått sitt eget laug. I 1291 gav storrådet i Venezia ordre om at glassovnene skulle flyttes ut av byen, muligens av sikkerhetsmessige årsaker. Mange av dem ble flyttet hit til Murano, som ligger mindre enn en kilometer borte, på den andre siden av lagunen, og her er de blitt værende.

Hvorfor så berømt?

I betraktning av at det er blitt laget glass siden oldtiden, er det naturlig å spørre hva det er som gjør venetiansk glass, eller glass framstilt på Murano, så spesielt. Man tror at lokale kunsthåndverkere lyktes i å foredle sin kunst i så høy grad på grunn av Venezias hyppige kontakt med andre områder som hadde lange glassblåsertradisjoner, for eksempel Egypt, Fønikia, Syria og Korint i bysantinsk tid. Ja, det ser ut til at de eldste kjente venetianske bedriftene har lært mye av de orientalske glassmakerne med hensyn til metoder og produkter. De teknikkene som ble brukt på Murano, løftet ekspertisen blant glassblåserne på øya opp på et nivå som andre glassblåsersentre i Europa kanskje aldri har nådd.

 Boken Glass in Murano sier at Venezia var «det eneste sentret for framstilling av glass som kunne framstille ’kunstverk’ i form av blåst glass» i Europa på 1200- og 1300-tallet. Venetianske produkter ble eksportert vidt og bredt — til de østlige middelhavslandene og til Nord-Europa. I 1399 lot kong Rikard II av England to venetianske galeier ankre opp i havnen i London, slik at de kunne selge glassartikler. I den samme perioden hørte venetiansk glass med til den franske adelens eiendeler. Med tiden ble Murano blant annet kjent for sin produksjon av speil, lysekroner, gjenstander av farget glass, gull- og emaljedekor, krystall, imiterte juveler i glass, kunstferdige skåler på stett og gjenstander med vakre mønstre.

Venezia voktet sine yrkeshemmeligheter og gjorde alt for å forhindre at det oppstod kvalitetskonkurranse. Så tidlig som på 1200-tallet ble glassblåsere nektet å flytte til andre steder. Sikkerhetstiltakene ble stadig strengere, og bare de som hadde fulle borgerrettigheter, fikk lov til å arbeide som glassmakere eller lærlinger. På ett tidspunkt ble glassblåsere som rømte fra området og ble tatt, idømt store bøter og dømt til fem års slaveri ved galeiene.

Til tross for dette emigrerte glassblåsere illegalt til steder rundt om i hele Italia og Europa. De begynte å konkurrere med glassblåserne på Murano, og de framstilte de samme artiklene og brukte de samme metodene. I mange tilfeller er det nesten umulig å skjelne deres produkter — som kom til å bli kjent som à la façon de Venise, eller venetiansk stil — fra dem som ble framstilt på Murano.

Venetiansk glasskunst hadde sin storhetstid på 1400- og 1500-tallet. Muranoglasset, som kjennetegnes av utsøkt blåst krystall i mange fantasifulle former, malt emalje, ugjennomsiktig lattimo (melkehvitt glass) og reticello (glass med kniplingsmønster) — for å nevne noen spesialiteter — dominerte markedet og var å finne på kongers bord.

Den gangen, sier en glasskunsthistoriker, var det slik at når «en vitelysten reisende kom til lagunen på den tiden da glasshyttene var i drift, ville han ikke gå glipp av et besøk hos dem». Vi vil heller ikke gå glipp av et slikt besøk. Så nå i formiddag skal vi ta en vaporetto, en vannbuss, fra Canal Grande til Murano. Har du lyst til å bli med?

Glasshytter og utstillingslokaler

Så snart vi er kommet ut av vaporettoen ved det første stoppet, blir vi tatt med til de nærmeste glasshyttene. Der kan vi se glassmakerne demonstrere sin kunst, og vi trenger ikke å betale for det. Vi ser på mens en mann blåser ut og svinger en klump med smeltet glass til det blir en langstrakt boble i enden av røret. Deretter bruker han tenger og saks med kyndig hånd og drar, klipper og klemmer den uformelige massen slik at det blir hode, ben og hale på en dansende hingst.

Fra den første glasshytta rusler vi videre langs den stille Rio dei vetrai, Glassmakerkanalen. Det som er av trafikk, foregår på fortauene og på vannet, slik som i det meste av Venezia. Vi ser at det er mange verksteder og utstillingslokaler på Murano. Noen stiller ut utsøkte kvalitetsvarer — teserviser, bordlamper og imponerende, massive skulpturer — gjenstander som det utvilsomt krever stor dyktighet og nøyaktighet å lage. Andre steder kan man få rimeligere artikler, alt fra glassperlehalsbånd til vaser og brevpresser i mange farger. Mange av dem er svært vakre, og alt er håndlaget.

 Det er fascinerende å se hvordan de forskjellige gjenstandene blir laget. Muranoglass — som består av 70 prosent sand og 30 prosent soda, kalkstein, nitrat og arsenikk — er flytende ved 1400 grader celsius og fast ved cirka 500 grader celsius. Ved den rette temperatur, som ligger et sted mellom disse to, er glassmassen myk og formbar. Når man skal blåse eller forme en gjenstand, må man føre den inn i ovnen gjentatte ganger for at den skal være lett å bearbeide. Håndverkerne sitter på arbeidsbenker mellom horisontale armstøtter. Tvers over disse plasserer og ruller de blåsepipen. Mens de roterer den med den ene hånden, holder de med den andre et redskap eller en vasstrukken form i skogpæretre, et materiale som tåler varme spesielt godt. Denne bruker de til å forme glassmassen.

Vi ser på mens en glassblåser blåser ut en boble i en riflet form. Han får en assistent til å klippe av den ene enden av boblen. Deretter gjør han slik at blåsepipen snurrer rundt sin egen akse så boblen åpner seg, akkurat som en blomsterknopp åpner seg. Han varmer massen opp ytterligere og former den og lager samtidig en taggete kant, slik at den etter hvert blir til en liljeformet lampe som kan brukes i en lysekrone.

For å tilsette farge strør glassblåseren smeltbart pulver i flere farger over emnet. Blomstereffekter oppnås ved hjelp av en teknikk som kalles murrine —  man smelter sammen glass-staver med fargede mønstre og deler dem opp i myntformede skiver som så settes sammen. En sylinderformet glassmasse kan rulles på en slik måte at utsiden blir dekket med glasstaver eller med stykker av glasstaver som er lagt side om side på en metallplate. Når emnet kommer inn i ovnen igjen, blir disse glasstavene — mangefargede, kniplingsaktige eller spiralformede — smeltet sammen med massen. Deretter kan massen blåses ut i en vase, en lampe eller en hvilken som helst annen ønsket form. Tykke gjenstander med forskjellige lag av farget eller klart glass blir laget ved at man dypper dem ned i ulike smeltedigler.

Ja, det virker som om hver gjenstand er et resultat av en bestemt teknikk og har sin historie. Takket være de århundregamle tradisjonene kan glassmakerne på Venezias historiske øy forvandle sand til praktfulle, funklende produkter.

[Bilde på side 16]

Rio dei vetrai, Murano, Italia

[Bilde på side 17]

«Barovierpokalen» fra 1400-tallet

[Bilde på side 17]

En skål på stett fra 1500-tallet som er gravert med diamantspiss

[Bilder på side 18]

1. Ovn

2. En håndverker former en glassklump

3. Glasset blir varmet opp igjen for at det skal være lett å bearbeide

4. Ved hjelp av tenger og saks setter håndverkeren føtter på en dansende hest

5. Den ferdige gjenstanden

[Rettigheter]

Bilder gjengitt med tillatelse av http://philip.greenspun.com