Frø for fulle seil!

Av en Våkn opp!-skribent i Storbritannia

JEG var ute og gikk langs en sandstrand på østkysten av England hvor det lå en masse tang og tare og drivved, da jeg fikk øye på en underlig stein. Jeg tok den opp. Den var glatt og kastanjebrun — men det viste seg at det slett ikke var noen stein! Hva var det da? Et frø som hadde drevet hit fra tropene, en såkalt sjønøtt. * Men hvordan hadde dette frøet havnet her?

Hvor sjønøttene kommer fra

Denne «nøtten» er som nevnt i virkeligheten et frø. Frøet kommer fra en kjempemessig belgplante, Entada gigas, som er en lian. (En lian er en vedaktig slyngplante som henger i trær, spesielt i tropiske regnskoger.) Denne planten bruker slyngtrådene til å klatre opp i vertstreet, noen ganger så høyt som 30 meter over bakken. Den er vanlig langs kysten og elvene i sentrale og vestlige deler av Afrika og i Colombia, Vestindia og Mellom-Amerika. I Costa Rica, hvor aper bruker den til å komme seg fra en tretopp til en annen, er den kjent som «apestige».

Frøet, som kan ha et tverrmål på inntil seks centimeter, får sin begynnelse i en svær belg som henger ned fra vertstreet. Denne store belgen med frø kan bli opptil to meter lang. Den består av avrundede kamre som inneholder ett frø hver. Disse er skilt fra hverandre med tynne furer. Belgen er til å begynne med bløt og grønn i likhet med vanlige bønnebelger. Men når den modnes, hardner den og blir tørr og tung. Den skifter farge og blir brun og begynner å se treaktig ut.

Til slutt blir belgen så tung at den faller ned i elven eller i havet. Mens den flyter av sted, brekker den opp langs furene som ligger mellom hvert frø. Nå legger frøene, som fortsatt er beskyttet av en del av belgen, ut på reise hver for seg. Noen av frøene blir sittende fast i mudderet ved en elvebredd og begynner å spire der. Men mange av frøene driver videre nedover elven; noen ganger reiser de hundrevis av kilometer til de kommer til elvemunningen. Hvis et frø passerer øygrupper, kan tidevannet få fatt i det og skylle det inn på en av strendene i nærheten.

En globetrotter

Hva skjer med et frø som drister seg til sjøs? Det beskyttende laget det er omgitt av, slites etter hvert bort, og frøet faller ut. Synker  det da? Nei, for det er vanntett. Det flyter på grunn av et indre hulrom som oppstår når frøbladet (kimbladet, som ligger inni frøet) skrumper inn. På grunn av denne flotte overlevelsesmekanismen kan det hjerteformede frøet reise uskadd til sjøs i månedsvis, ja til og med i årevis, før det omsider havner på en fjerntliggende strand.

Men hvordan klarer frøet å komme seg til steder som ligger så langt borte som De britiske øyer, Skandinavia og andre deler av Vest-Europa? Disse frøene har i århundrer «haiket» med Golfstrømmen over Atlanterhavet og med andre havstrømmer rundt omkring på jorden. Det er til enhver tid millioner av slike frø som er ute og seiler!

Er frøet vårt fortsatt i stand til å spire etter denne lange og farefulle ferden? Du kan jo forsøke å lage et lite hakk i skallet med en fil eller en sag, helst nær navlen, det vil si det merket som viser hvor det har vært festet til frøkapselen. Deretter kan du så frøet i en potte, vanne det og sette potten på et varmt og solrikt sted. Det kommer sannsynligvis til å spire.

Men hva er det vanligvis som skjer med et frø som blir skylt i land på en strand hvor det er et kjøligere europeisk klima som slett ikke er egnet til at frøet kan spire på en naturlig måte? Noen som finner det, vil kanskje beholde det som et minne, men det er også mange frø som blir samlet sammen og solgt som pynt, iblant satt sammen med skjell eller perler til fine smykker. De som har den fineste hjerteformen, er høyt skattet av samlere.

Nordeuropeere bruker hjerteformede sjønøtter — og også et frø med en mer rektangulær form fra en nær beslektet art — til å lage snusdåser, fyrstikkesker og medaljonger. I Storbritannia er slike frø blitt brukt som biteringer for små barn. Sjømenn bruker ofte frøene som lykkebringende amuletter, for de tenker som så at hvis frøene kunne overleve en slik lang og farefull ferd over havet, må de også være i stand til å beskytte dem som bærer dem.

Så neste gang du går tur langs en strand, kan du se nøye mellom tang og tare og rekved. Kanskje du også finner et frø som har vært til sjøs!

[Fotnote]

[Bilde på side 23]

Den hengende belgen til sjønøtten kan bli opptil to meter lang

[Rettigheter]

Med tillatelse av Jean-Jacques Segalen/ Barbadine.com

[Bilde på side 23]

Halskjeder med sjønøtter