Gode dekk — viktige for sikkerheten

TENK deg at du er spent fast inni et bur av stål og glass, og at du har beholdere med syre og brennbare væsker like ved deg. Løft så denne potensielt dødelige konstruksjonen noen centimeter over bakken og få den til å akselerere til en fart av 30 meter i sekundet. Plasser den deretter blant lignende doninger, og la dem ta hverandre igjen og passere hverandre mens andre doninger suser forbi i motsatt retning.

Det er i all hovedsak dette du gjør hver gang du setter deg inn i en bil og kjører ut på en hovedvei. Hva er det som hjelper deg til å ha kontroll og føle deg trygg mens du kjører? For en stor del er det bildekkene.

Bildekkenes funksjon

Bildekk tjener en rekke viktige formål. De bærer ikke bare vekten av bilen, men tar også av for støtene fra humper, hull og andre ujevnheter i veibanen. Enda viktigere er det at dekkene gir deg det veigrepet du trenger for å akselerere, styre, bremse og oppnå retningsstabilitet under skiftende veiforhold. Likevel er det til enhver tid bare en liten del av dekket — omtrent på størrelse med et postkort —som er i kontakt med veibanen.

Ettersom bildekkene er så viktige, kan vi spørre: Hva skal til for at de skal fungere sikkert og effektivt? Og når du trenger nye dekk, hvordan kan du da velge riktige dekk til bilen din? Før vi besvarer de spørsmålene, skal vi se litt nærmere på dekkets historie.

Pionerer i anvendelsen av gummi

Selv om hjulet har vært i bruk i flere tusen år, er det først i nyere tid man har begynt å feste gummi utenpå hjulkransen. Naturgummi ble første gang festet på tre- eller stålhjul i begynnelsen av 1800-tallet. Men gummien ble fort slitt, så det så ikke ut til at de gummibelagte hjulene hadde noen framtid. Slik var situasjonen inntil Charles Goodyear, en målbevisst oppfinner i Connecticut i USA, begynte å interessere seg for gummi. I 1839 oppfant Goodyear en prosess som er kjent som vulkanisering, og som går ut på at gummi tilsettes svovel ved oppvarming og under trykk. Denne prosessen sørget for at gummien ble mye lettere å forme, og gjorde den atskillig mer slitesterk. Massive  gummidekk ble mer populære, selv om de forårsaket mye humping og risting.

I 1845 fikk den skotske ingeniøren Robert W. Thomson patent på det første pneumatiske, eller luftfylte, dekket. Men det var først da en annen skotte, John Boyd Dunlop, gikk inn for å forbedre kjøreegenskapene til sønnens sykkel, at det luftfylte dekket ble en kommersiell suksess. Dunlop tok patent på et nytt dekk i 1888 og startet sin egen bedrift. Likevel måtte det luftfylte dekket fremdeles overvinne betydelige hindringer.

En dag i 1891 punkterte en fransk syklist. Han prøvde å reparere dekket, men fikk det ikke til fordi dekket var fastmontert på sykkelhjulet. Han søkte hjelp hos en landsmann, Édouard Michelin, som var kjent for sitt arbeid med vulkanisert gummi. Michelin brukte ni timer på å reparere dekket. Den erfaringen motiverte ham til å utvikle et luftfylt dekk som kunne tas av hjulet, slik at det var lettere å reparere.

Dekkene til Michelin var så bra at det året etter var 10 000 fornøyde syklister som brukte dem. Snart ble det montert luftfylte dekk på hestekjøretøyer i Paris, til stor glede for passasjerene. Édouard og hans bror, André, ønsket å demonstrere at luftfylte dekk også kunne brukes på motorkjøretøyer, så i 1895 monterte de slike dekk på en racerbil. De endte riktignok sist i billøpet, men folk var så forbløffet over disse uvanlige dekkene at de prøvde å skjære dem opp bare for å se hva Michelin-brødrene hadde gjemt inni dem.

I 1930- og 1940-årene ble de nokså skjøre materialene bomull og naturgummi erstattet av slike nye materialer som rayon, nylon og polyester. Etter den annen verdenskrig ble det utviklet et dekk som hadde et lufttett gummilag innvendig, slik at det ikke lenger var nødvendig å bruke en innvendig slange for å holde på luften. Senere ble det gjort enda flere forbedringer.

I dag bruker man over 200 råmaterialer for å produsere et dekk. Og ved hjelp av moderne teknologi har noen dekk kunnet holde 130 000 kilometer eller mer, mens andre tåler hastigheter på flere hundre kilometer i timen. Samtidig har dekkene fått en mer overkommelig pris for den vanlige forbruker.

Valg av dekk

Hvis du har bil, kan du bli stilt overfor den vanskelige oppgaven det er å skulle velge nye dekk. Hvordan finner du ut om det er på tide å bytte ut de gamle dekkene? Ved å inspisere dekkene regelmessig for å se etter opplagte tegn på slitasje eller skade. * Dekkprodusentene utstyrer dekkene med slitasjevarslere, som angir når dekkene har nådd slutten av sin levetid. Dette er hevede felter som løper på tvers av slitebanen. Det kan likevel være en fordel å sjekke om mønsterdybden tilfredsstiller norske krav. Det er også nyttig å sjekke om slitebanen er i ferd med å løsne, om armeringen stikker fram, om sideveggene har fått utbulinger eller kutt, eller om det er noe annet som ikke er som det skal. Hvis du oppdager noe slikt, må du ikke kjøre bilen før dekket er reparert eller byttet ut. Hvis du har kjøpt dekkene nye, kan det være at forhandleren vil erstatte det skadede dekket til nedsatt pris hvis det har en garanti. Når man  skal bytte ut bildekk, bør man bytte ut begge dekkene på en aksel samtidig, og de to nye dekkene må være like.

Det kan være forvirrende å skulle velge mellom alle de forskjellige typene, størrelsene og modellene av bildekk. Men hvis du finner ut av noen få grunnleggende spørsmål, vil du oppdage at det blir mye enklere. Gjennomgå først bilprodusentens anbefalinger. Bilen har visse tekniske spesifikasjoner som må tas i betraktning, for eksempel dekk- og felgstørrelse, lasteevne og maksimal hastighet. Bilens utstyr og konstruksjon har også stor betydning. Moderne biler med blokkeringsfrie bremser, antispinnsystem og firehjulsdrift er laget for at de skal kjøre på dekk med spesielle egenskaper. Dekkspesifikasjonene finner du i vognkortet.

En annen faktor er veiforholdene. Skal bilen for det meste kjøre på grusveier eller på asfaltveier, i regnvær eller i oppholdsvær? Sannsynligvis kommer du til å kjøre under skiftende forhold, og da kan du trenge dekk som passer for alle typer underlag og alle typer vær.

Du bør også vurdere dekkets forventede levetid og hva slags veigrep det har. Generelt sett er det slik at jo mykere gummiblanding slitebanen er laget av, desto bedre veigrep har dekket, men det vil slites raskere. Hvis slitebanen derimot er laget av en forholdsvis hard gummiblanding, har dekket dårligere veigrep, men det vil sannsynligvis vare lenger. Man finner gjerne oversikter over levetid og veigrep i produsentenes kataloger og i tidsskrifter som gjengir resultatene av uavhengige tester.

Så snart du har funnet ut omtrent hva slags dekk du vil ha, kan det være prisen som avgjør det endelige valget. Kjente produsenter selger vanligvis dekk av høyere kvalitet og med bedre garantivilkår.

Vedlikehold av dekkene

Vedlikehold av bildekk dreier seg om tre ting: å opprettholde riktig lufttrykk, å bytte om på plasseringen av dekkene med jevne mellomrom og å passe på at de er avbalansert og står i riktig stilling. Det er svært viktig å opprettholde riktig trykk i dekkene. Hvis det er for mye luft i et dekk, blir det raskere slitt på midten. Hvis trykket derimot er for lavt, blir dekket uforholdsmessig mye slitt på kantene, og drivstofforbruket øker.

 Dekktrykket kan synke et halvt kilo eller mer hver måned fordi det siver ut luft gjennom gummien. Ikke gå ut fra at du kan sjekke om dekkene har riktig trykk, bare ved å se på den formen de har. Ifølge en forening av gummiprodusenter «kan et dekk miste opptil halvparten av lufttrykket uten å se flatt ut». (Rubber Manufacturers Association) Bruk derfor en trykkmåler for å sjekke trykket, og gjør det minst en gang i måneden. Mange bileiere har en trykkmåler liggende i hanskerommet for å ha den lett tilgjengelig. Sjekk dekkene hver gang du skifter olje på motoren, men bare når de er kalde — med andre ord når de har stått i ro i minst tre timer, eller når de har kjørt mindre enn halvannen kilometer. Hva som er riktig dekktrykk, er vanligvis angitt i instruksjonsboken, på en merkelapp nær dørstolpen ved førersetet, på innsiden av tanklokket eller i hanskerommet. Hvis du vil unngå humping og risting, bør du ikke pumpe opp dekkene til det maksimale trykket, som er angitt på sideveggen.

Dekkene vil vare lenger og slites mer jevnt hvis du regelmessig bytter om på plasseringen. Også her bør du sjekke instruksjonsboken for å finne det anbefalte rotasjonsmønsteret. Særlig på forhjulsdrevne biler kan det være en fordel å flytte dekkene fra forakselen til bakakselen og omvendt. Vær oppmerksom på dekkenes rotasjonsretning.

Pass også på at forstillingen blir sjekket hvert år eller hver gang du merker unormal vibrering eller uregelmessigheter i bilens styring. Hjulopphenget er konstruert slik at hjulene skal stå i riktig stilling uansett last, men slitasje vil gjøre det nødvendig å kontrollere og justere hjulenes stilling med jevne mellomrom. En bilmekaniker som er autorisert til å justere hjuloppheng, bør kunne sørge for at hjulene står i riktig stilling, slik at dekkene varer lengst mulig og bilen får best mulige kjøreegenskaper.

«Intelligente» dekk

Noen biler har et datasystem som varsler sjåføren når dekktrykket blir for lavt. Det finnes dekk som kan fungere tilfredsstillende i korte perioder uten lufttrykk, og det finnes også dekk som tetter seg selv etter en punktering. Ja, produsentene utvikler stadig nye dekktyper.

Etter hvert som det blir utviklet nye materialer og bilene får bedre dekkmønster, hjuloppheng, styring og bremsesystem, bidrar bildekkene til at det blir lettere og tryggere å kjøre bil.

[Fotnote]

[Oversikt/bilder på side 21]

Sjekkliste for vedlikehold av bildekk

Visuell kontroll:

□ Er det noen utbulinger eller kutt i sideveggen?

□ Stikker det fram noen tråder på slitebanen?

□ Har dekkene trygg mønsterdybde, eller er slitasjevarslerne synlige?

Vurder også:

□ Er lufttrykket på det nivået bilprodusenten anbefaler?

□ Er det på tide å bytte om på plasseringen av dekkene? (Bruk det rotasjonsmønsteret som bilprodusenten anbefaler.)

□ Er det på tide å skifte fra sommerdekk til vinterdekk eller omvendt?

[Bilde]

Slitasjevarsler

[Skjematisk framstilling på side 20]

(Se den trykte publikasjonen)

Et dekks oppbygning

Slitebanen gir sporsikkerhet og kurvegrep

Beltene stabiliserer og forsterker slitebanen

Sideveggen beskytter dekkets side mot å bli skadet av veidekker og fortauskanter

Dekkstammen gjør dekket sterkt og elastisk

Innerfôret holder luften inni dekket

Vulsten sørger for at det er lufttett mellom dekket og felgen

[Bilder på side 19]

En tidlig sykkel og en tidlig bil, begge med oppblåsbare dekk; arbeidere ved en dekkfabrikk i gamle dager

[Rettigheter på side 19]

The Goodyear Tire & Rubber Company