Hvordan overvinne ensomhet

DET er ikke enkelt å overvinne ensomhet. Sterke følelser er inne i bildet. Hvordan kan en gjøre noe med ensomhetsfølelsen? Hva har noen gjort for å overvinne denne sterke følelsen?

Hvordan noen har overvunnet sin ensomhet

Helen * liker å være alene når hun skal treffe visse avgjørelser, men hun mener at det å føle seg ensom kan være farlig. Da hun var barn, hadde hun dårlig kommunikasjon med foreldrene sine. Hun visste ikke hvordan hun skulle få deres oppmerksomhet, og derfor stengte hun seg inne på rommet sitt. Hun forteller: «Jeg begynte å få spiseforstyrrelser og ble overmannet av depresjon. Jeg pleide å si til meg selv: ’Hvorfor skulle jeg bry meg om mine foreldres problemer, når de ikke bryr seg om mine?’ Så tenkte jeg at hvis jeg giftet meg, ville jeg ikke føle meg ensom mer. Jeg så på ekteskapet som redningen. Men snart tenkte jeg: ’Hvorfor skulle jeg ødelegge en annens liv? Først må jeg få orden på mine egne tanker!’ Jeg søkte Jehovas hjelp gjennom bønn og utøste alle mine kvaler.

 I Bibelen fant jeg svært trøstende ord, for eksempel i Jesaja 41: 10: ’Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke spent omkring, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg. Jeg vil virkelig hjelpe deg. Ja, jeg vil ha et fast grep om deg med min rettferdighets høyre hånd.’ Disse ordene hjalp meg veldig, for jeg følte det som om jeg ikke hadde noen far. I dag leser jeg regelmessig i Bibelen og ber til min himmelske Far. Jeg har lært å overvinne min ensomhet.»

Å miste en av sine kjære i døden gjør en trist, og det kan føre til at en føler seg ensom. Luisa, som er 16 år, forteller om sine vonde følelser: «Faren min ble drept da jeg var fem år. Jeg gikk til farmor for å få trøst, men jeg følte aldri at hun var glad i meg. Jeg fikk ikke mye kjærlighet mens jeg var liten og trengte det mest. Da jeg var åtte⁠—ni år, forsøkte jeg å begå selvmord tre ganger. Jeg tenkte at det var til det beste for familien, siden mor arbeidet så hardt for å skaffe mat til mine tre søstre og meg. Så begynte vi å komme sammen med Jehovas vitner. Et ungt ektepar var oppriktig interessert i meg. De sa ofte til meg: ’Vi er glad i deg, og vi trenger deg.’ Ordene ’vi trenger deg’, gav meg stor styrke. Noen ganger klarer jeg ikke å gi uttrykk for mine følelser overfor andre, men når jeg leser artikler i Vakttårnet eller Våkn opp!, takker jeg Jehova, for gjennom disse publikasjonene har jeg følt hans kjærlighet. Jeg har gjort mange forandringer. I dag kan jeg smile, og jeg klarer å fortelle mor om jeg er trist eller glad. Noen ganger kommer minnene fra fortiden tilbake, men ikke på samme måte som før, da jeg forsøkte å begå selvmord, eller da jeg sluttet å snakke med dem jeg er glad i. Jeg husker hele tiden på det salmisten David sa: ’For mine brødres og mine venners skyld vil jeg nå si: «Måtte det være fred i deg.»’» — Salme 122: 8.

Martha har vært skilt i 22 år, og i løpet av denne tiden har hun oppdratt et barn. «Ensomhetsfølelsen og følelsen av at jeg ikke er noe verd, dukker opp når jeg synes at jeg har mislyktes med noe,» sier hun. Hvordan takler hun dette? Hun forteller: «Jeg har erfart at den beste måten å takle og overvinne disse følelsene på er å snakke med Jehova  Gud om det med én gang. Når jeg ber, vet jeg at jeg ikke er alene. Jehova forstår meg bedre enn jeg forstår meg selv. Jeg forsøker også å være personlig interessert i andre. Jeg er heltidsforkynner, og det er et spesielt kraftig våpen mot negative følelser. Når du snakker med andre om Guds rikes velsignelser og forstår at den du snakker med, ikke føler at han har noe håp, og at han betrakter problemene sine som noe varig, innser du at du har gode grunner til å ønske å leve og fortsette å kjempe.»

Elba, som er 93 år og bare har ett barn, en datter som tjener som misjonær i et annet land, forteller hvordan hun mestrer ensomheten: «Da min datter og hennes mann ble innbudt til å gå på Vakttårnets bibelskole Gilead, så jeg ansiktene deres lyse av glede, og jeg gledet meg med dem. Senere, da de fikk i oppdrag å tjene i et fremmed land, fikk jeg litt selviske følelser. Jeg visste at jeg ikke kom til å ha dem i nærheten lenger, og jeg følte meg litt trist. Jeg syntes situasjonen lignet på den som Jefta og hans eneste datter kom i, og som er beskrevet i Dommerne, kapittel 11. Jeg måtte be til Jehova mens jeg gråt og bad om hans tilgivelse. Min datter og min svigersønn holder hele tiden kontakt med meg. Jeg vet at de har det svært travelt, men uansett hvor de tjener, setter de av tid til å holde meg informert og forteller om det de opplever i forkynnelsesarbeidet. Jeg leser brevene deres om og om igjen. Det er som om de snakker med meg hver uke, og jeg er så takknemlig for det. Og de kristne eldste i menigheten min gir oss eldre og svake tilstrekkelig med oppmerksomhet og passer på at vi får skyss til menighetsmøtene, og dekker andre behov vi har. Jeg betrakter mine åndelige brødre og søstre som en velsignelse fra Jehova.»

Også du kan overvinne ensomhet

Om du er ung eller gammel, enslig eller gift, har foreldre eller er foreldreløs, har mistet en av dine kjære i døden eller erfarer en annen form for ensomhet, er det noe du kan gjøre for å mestre dine følelser. Jocabed, en jente på 18 år, som opplevde at faren hennes forlot familien på seks medlemmer og reiste til et annet land, sier: «Si ifra! Det er viktig at vi forteller hvordan vi føler det. Hvis vi ikke gjør det, er det ingen som vil forstå oss.» Hun anbefaler: «Slutt å tenke så mye på deg selv. Be om hjelp fra noen voksne og ikke fra ungdommer som kanskje har det verre enn deg.» Luisa, som er nevnt tidligere, sier: «Inderlige bønner til Jehova gir oss den hjelpen vi trenger for å komme oss ut av det vi kan kalle en blindgate.» Jorge, som mistet sin kone, forteller hvordan han takler ensomheten: «Det er nødvendig å være utholdende. Å vise andre interesse er til stor hjelp for meg. Å ’vise samfølelse’ når vi snakker med andre, kan gjøre samtalene våre meningsfylte og kan hjelpe oss til å oppdage deres gode egenskaper.» — 1. Peter 3: 8.

Det er mange ting som kan gjøres for å bekjempe ensomhet. Men vil den tid komme da ensomhet bare er noe som hører fortiden til? Hvis det er tilfellet, hvordan vil det skje? Den neste artikkelen besvarer disse spørsmålene.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 8]

’Inderlige bønner til Jehova gir oss den hjelpen vi trenger for å komme oss ut av en blindgate.’ — Luisa

 [Ramme/bilde på side 7]

Hva du kan gjøre for å overvinne ensomhet

▪ Vær klar over at du kan forandre på situasjonen. Den er ikke permanent. Ensomhet er noe mange andre også opplever.

▪ Ikke krev for mye av deg selv.

▪ Vær generelt sett fornøyd med deg selv.

▪ Innarbeid gode vaner når det gjelder mat og mosjon, og sørg for å få tilstrekkelig med søvn.

▪ Bruk den tiden du er alene, til å gjøre noe kreativt, og lær deg nye ferdigheter.

▪ Pass på at du ikke dømmer folk du treffer, på grunnlag av noe du har opplevd tidligere.

▪ Sett pris på vennene dine og deres unike egenskaper. Gå inn for å få en god omgangskrets. Be om forslag fra dem som er eldre enn deg og har mer erfaring.

▪ Gjør noe for andre — smil til dem, si et vennlig ord eller fortell om noe du har lest i Bibelen. Å føle at andre trenger en, er et godt middel mot ensomhet.

▪ Unngå å fantasere om film- eller TV-stjerner eller personer på Internett eller i bøker. Ikke forestill deg at du har et forhold til dem.

▪ Hvis du er gift, må du ikke forvente at ektefellen din skal kunne dekke alle dine følelsesmessige behov. Lær dere å gi og ta og å hjelpe og støtte hverandre.

▪ Lær deg å snakke med andre og å være en god tilhører. Rett din oppmerksomhet mot andre og deres interesser. Vis empati.

▪ Erkjenn at du føler deg ensom, og snakk med en moden venn, en som du stoler på. Ikke lid i stillhet.

▪ Unngå å drikke for mye alkohol, eller ikke drikk alkohol i det hele tatt. Du kan ikke drukne problemene dine i alkohol — før eller siden dukker de opp igjen.

▪ Vær ikke stolt. Tilgi dem som sårer deg, og gjør det godt igjen. Unngå å være i forsvarsposisjon.

[Bilde på side 6]

Hvordan kan en overvinne ensomhet?