Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Tower of London — et historisk monument over en turbulent fortid

Tower of London — et historisk monument over en turbulent fortid

Tower of London — et historisk monument over en turbulent fortid

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

VED bredden av Themsen på Londons østkant finner man et av verdens mest kjente monumenter — Tower of London. Det har fungert som festning, kongebolig og fengsel i nesten tusen år og har spilt en viktig rolle i Englands turbulente historie. Konger, dronninger, hoffolk, prester, politikere og dommere har gått gjennom portene til Tower — noen ble renvasket og løslatt, mens andre aldri kom levende ut igjen. Hvorfor ble Tower bygd, og hvilke begivenheter som fikk betydning for Englands historie, utspilte seg bak murene?

Kongelig borg

Etter at hertug Vilhelm av Normandie (Vilhelm Erobreren) inntok England i 1066, bygde han en rekke slott for å skape frykt hos de fiendtlig innstilte angelsakserne. Den mest imponerende bygningen ble oppført i London. Den festningen i tømmer som først ble oppført i det sørøstlige hjørnet innenfor de gamle romerske bymurene, ble kort tid senere erstattet av en stor bygning av stein, som ble kalt The Great Tower. Bygningen var nesten kvadratisk — den målte 32 × 36 meter og reiste seg 27 meter til værs, og den vakte frykt blant befolkningen. Da en senere konge fikk bygningen hvitkalket, ble den kjent som «The White Tower» — Det hvite tårnet.

Etterfølgende konger bygde flere tårn av forskjellig størrelse, to store yttermurer og en dyp vollgrav, slik at anlegget ble en av de mest uinntagelige festningene i Europa. Faktisk måtte noen konger søke tilflukt bak murene for å slippe unna opprørske undersåtter. I tider med borgerkrig var den seirende part den som fikk kontroll over Tower, som ble sett på som et symbol på makt og autoritet. I fredstid startet de imponerende opptogene her når en monark skulle krones. Når kongen og hans følge bodde her, holdt de til i rikt utsmykkede gemakker, hvor de holdt overdådige banketter for vennene sine. Kongens fiender, derimot, fikk en annen mottagelse.

Statsfengsel

Den første fangen ble innsatt i Tower i år 1100, men dette var ikke et alminnelig fengsel. Det var forbeholdt betydningsfulle personer av høy rang. Blant de høyt profilerte personene som satt her, var de beseirede kongene av Skottland og Frankrike, samt medlemmer av aristokratiet og kirken som hadde falt i unåde eller var blitt forrædere. Fra tid til annen forekom det henrettelser og også mord her. Henrik VI ble drept i Tower; det samme ble den tolv år gamle Edvard V og den yngre broren hans.

Fangene ble «innkvartert» der det var plass til dem, og mens noen ble strengt bevoktet, kunne andre fritt bevege seg innenfor murene. Noen fengselsstraffer var korte, andre var lange. William Penn, som senere ble grunnleggeren av den amerikanske kolonien Pennsylvania, satt inne i åtte måneder på grunn av sine religiøse oppfatninger. Etter at den franske kongens nevø, Karl, hertug av Orléans, ble beseiret i krig, ble han med visse mellomrom holdt fanget i 25 år, helt til det ble betalt en enorm løsesum. Sir Walter Raleigh, som var hoffmann, oppdagelsesreisende og dikter, tilbrakte 13 dystre år her mens han skrev verket History of the World, før han ble midlertidig løslatt og senere henrettet.

Flere henrettelser

Towers rykte som et fengsel hvor fangene fikk hard behandling, skriver seg fra reformasjonens tid. Kong Henrik VIII, som desperat forsøkte å skaffe seg en mannlig arving, brøt med den romersk-katolske kirke og begynte å henrette folk som ikke ville godta ham som overhode for den engelske kirke. Henriks andre kone, Anna Boleyn, fikk ingen sønn og ble halshogd i Tower, anklaget for forræderi og utroskap. Sammen med henne ble også hennes bror og fire andre halshogd. Katarina Howard, Henriks femte kone, led samme skjebne. I tillegg ble mange adelige som var av kongelig byrd og en trussel mot tronen, fengslet i Tower, for senere å ende sine dager på skafottet.

Da Henriks unge sønn, protestanten Edvard VI, ble konge, fortsatte han de brutale henrettelsene. Han døde etter seks år på tronen og ble etterfulgt av Henriks datter Maria, en nidkjær katolikk. Hun sørget straks for at den 16 år gamle lady Jane Grey og hennes unge ektemann, som var brikker i et maktspill, ble halshogd. Nå var tiden inne til å ta livet av protestantiske motstandere av tronen. Marias halvsøster Elizabeth tilbrakte bekymret og engstelig mange uker i Tower før hun ble løslatt. Men da hun selv ble dronning, fengslet hun og henrettet dem som ikke ville gi avkall på sin katolske tro, eller som gjorde motstand mot hennes styre.

Selv om tusenvis av mennesker ble fengslet i Tower, var det bare fem kvinner og to menn som ble halshogd innenfor murene og derved ble spart for ydmykelsen ved en offentlig henrettelse. Tre av disse kvinnene var dronninger — Anna Boleyn, Katarina Howard og Jane Grey, som bare regjerte i ni dager. De fleste andre henrettelser fant sted på Tower Hill i nærheten. De skjedde vanligvis ved halshogging, med store, uregjerlige menneskemengder som tilskuere. Det avhogde hodet ble satt på en stake på London Bridge til skrekk og advarsel, og den hodeløse kroppen ble brakt tilbake til Tower og gravlagt under gulvet i et kapell. Til slutt var mer enn 1500 kropper gravlagt der.

Noen ganger ble fanger torturert for å få dem til å tilstå, men vanligvis krevde bruk av tortur en formell godkjennelse. I 1605 ble Guy Fawkes, som hadde forsøkt å sprenge kongen og parlamentet i luften i den såkalte kruttsammensvergelsen, lagt på strekkbenken for å få ham til å oppgi navnene på sine medskyldige før han ble henrettet.

I en kort periode på 1600-tallet kom England og Tower under Oliver Cromwell og parlamentstilhengernes styre, men etter at Karl II igjen ble satt på tronen, ble færre fanger sendt til Tower. Den siste henrettelsen ved halshogging på Tower Hill fant sted i 1747, men Towers rolle som statsfengsel var ikke helt utspilt. Under den første verdenskrig satt elleve tyske spioner fengslet der, og de ble henrettet av en eksekusjonspelotong. Under den annen verdenskrig satt krigsfanger fengslet i Tower i kortere tid, blant dem Rudolf Hess, Hitlers stedfortreder. Den siste personen som døde innenfor Towers murer, var spionen Joseph Jakobs, som ble skutt i august 1941.

Livgarden og kronjuvelene

Siden Tower ble bygd, har vakter holdt oppsyn med både fangene og bygningene. Men den spesielt utvalgte livgarden skriver seg fra 1485. Den gangen kom fangene gjerne til Tower fra elven og inn gjennom den porten som heter Traitor’s Gate (Forrædernes port). Når fangen kom fra rettssalen, fulgte tilskuere med for å se hvilken vei fangevokteren holdt øksen. Hvis bladet var vendt mot fangen, signaliserte dette at han skulle henrettes.

I dag holder fortsatt livgarden oppsyn med Tower, og de enkelte i garden fungerer som kunnskapsrike guider for besøkende. Ved spesielle anledninger har de på seg prangende uniformer fra tudortiden som består av en skarlagenrød og gullfarget tunika med en stor hvit pipekrage, men ellers bruker de marineblå og røde viktorianske uniformer. Vanligvis kalles vaktene «beefeaters», et tilnavn som kan ha vært ment som en hån i tider med hungersnød. Mens innbyggerne i London gikk tomme for mat, fikk livgarden alltid en rasjon med «beef», oksekjøtt, for å sikre at de forble lojale mot tronen.

Én person i livgarden har ansvaret for å mate de store ravnene som holder til i Tower. Ifølge gammel overtro vil England rammes av katastrofe hvis fuglene noen gang forlater Tower, så derfor klipper man vingefjærene deres.

Andre i garden holder oppsyn med de berømte britiske kronjuvelene, som har vært stilt ut for offentligheten siden 1600-tallet. Verdens største slepne diamant av høyeste kvalitet, Cullinan-diamanten, er en av de uvurderlige steinene i kronene, rikseplene og septrene, som fortsatt brukes av kongefamilien.

Dyrehage, myntverk og våpenarsenal

Tidlig på 1200-tallet holdt kong Johan løver i Tower, men det kongelige menasjeriet oppstod egentlig da hans etterfølger, Henrik III, fikk tre leoparder, en isbjørn og en elefant fra forskjellige europeiske statsoverhoder. Selv om dyrene var ment å skulle more kongen og hoffet, var isbjørnen til underholdning for folk i London når den ble holdt i et langt tau og svømte i Themsen for å fange fisk. Det kom flere eksotiske dyr i årenes løp, og menasjeriet ble åpnet for publikum på dronning Elizabeth Is tid. Dyrehagen ble stengt i 1830, da en ny dyrehage ble åpnet i Regent’s Park i London, og alle dyrene ble flyttet dit.

I over 500 år har en stor avdeling av den kongelige mynt holdt til i Tower. Spesielt travelt var det under Henrik VIIIs styre, da det ble laget mynter av sølv som var konfiskert i de nylig oppløste klostrene. Viktige statsdokumenter og juridiske opptegnelser ble også oppbevart i Tower, som også framstilte og oppbevarte militært utstyr for kongen og hæren hans.

Et minne fra fortiden

I dag er Tower of London en av Storbritannias største turistattraksjoner. Tower ser stort sett ut som i tidligere tider, og man kan ikke gå rundt i de dystre, grå tårnene og de brosteinsbelagte gatene uten å bli minnet om den vold og de lidelser og menneskelige tragedier som har funnet sted innenfor Towers murer i århundrenes løp. Festningens turbulente fortid blir på en treffende måte oppsummert der skafottet på Tower Hill stod. En liten tavle er satt opp til minne om ’den tragiske historie til dem som risikerte livet og i mange tilfeller led martyrdøden på grunn av sin tro, sitt land eller sine høye idealer’.

[Bilder på side 13]

Anna Boleyn

Katarina Howard

Jane Grey

William Penn

[Rettigheter på side 13]

Boleyn og Howard: Fra boken Heroes of the Reformation, 1904; Grey: Fra boken The World’s Famous Events; Penn: Fra boken The Library of Historic Characters and Famous Events, bind V, 1895

[Bilde på side 13]

Et værelse i Tower som senere ble brukt til å huse fanger

[Rettigheter]

Copyright Historic Royal Palaces

[Bilde på side 14]

En vakt fra livgarden

[Rettigheter på side 14]

Copyright Historic Royal Palaces

[Bilde på side 15]

Noen av kronjuvelene

[Rettigheter på side 15]

Crown ©/The Royal Collection © 2004, Her Majesty Queen Elizabeth II

[Bilde på side 15]

En mynt fra 1500-tallet med bilde av Henrik VIII

[Bilderettigheter på side 12]

Øverst: © London Aerial Photo Library/CORBIS; innfelt: Copyright Historic Royal Palaces