Er det uvitenskapelig å tro på Gud?

NÅR en leser om naturvitenskapelige emner, er det ikke uvanlig å komme over religiøse formuleringer. Forskere er for eksempel blitt omtalt som «øversteprester i en ny teknologikultur» og laboratoriene deres som «templer» og «helligdommer». Dette er selvfølgelig bare billedlige uttrykk. Men det kan lede tankene våre inn på dette viktige spørsmålet: Er det egentlig så stort skille mellom naturvitenskap og religion?

Noen har kanskje inntrykk av at jo mer vitenskapsmenn lærer, jo mindre tro har de på en Gud. Det stemmer at mange i dette miljøet hånlig avfeier religiøs tro. Men det er også et betydelig antall vitenskapsmenn som har merket seg vitnesbyrd i naturens verden som taler for bevisst konstruksjon. Atter andre undrer seg over mer enn konstruksjonen; de begynner å gjøre seg tanker om Konstruktøren.

Nye vinder

Charles Darwins evolusjonsteori har vært alminnelig akseptert i halvannet århundre. Noen med høyere utdannelse hadde kanskje forventet at det i vår tid bare kom til å være lettlurte, naive eller uvitende mennesker som trodde på Gud. Men slik er det ikke. Det er mange naturvitenskapsmenn som åpent gir uttrykk for at de tror på en Skaper. Det kan riktignok være at de ikke tror på en personlig Gud eller på Bibelen, men de er overbevist om at konstruksjonene i naturen må ha en intelligent Konstruktør.

Kan slike naturvitenskapsmenn avfeies som naive? I en bokanmeldelse i The New York Times stod følgende om vitenskapsmenn som mener at vårt kosmos og livet her skyldes intelligent design: «De har doktorgrader og innehar stillinger ved noen av de mest prestisjetunge universiteter. Deres argumenter mot darwinismen er ikke basert på Skriftene; de er snarere basert på vitenskapelige forutsetninger.»

I den samme artikkelen stod det også at talsmennene for intelligent design «ikke kommer med noen opplagt ufornuftige påstander. . . . Det de benekter, er at den utbredte darwinistiske teori — eller andre ’naturalistiske’ teorier som ikke  erkjenner annet enn tilfeldige, blinde årsaker som opererer gradvis over tid — er nok til å forklare alt liv. De hevder at den biologiske verden er full av vitnesbyrd om intelligent design — vitnesbyrd som med stor sikkerhet taler for en intelligent Designers inngripen». *

Det er overraskende vanlig at vitenskapsmenn kommer til en slik konklusjon. En undersøkelse som ble publisert i 1997, viste for eksempel at fire av ti vitenskapsmenn i USA trodde på en personlig Gud. Forholdstallet var praktisk talt det samme som i 1914, da det ble foretatt en lignende undersøkelse.

Forståelig nok er forholdstallet lavere i land der en mer ikke-religiøs tankegang er utbredt, slik som i land i Europa. Men den britiske avisen The Guardian skriver at «religiøs tro er mest utbredt blant dem som driver med eksakte vitenskaper, som fysikk og geologi, og minst blant dem som driver med humanistiske vitenskaper». Og den tilføyer: «I Storbritannia finnes det slike organisasjoner som Christians in Science [Kristne vitenskapsmenn].» Avisen skriver også at i Storbritannia er «kirkedeltagelsen blant dem som studerer naturvitenskap, forholdsvis mye høyere enn blant kunststudentene».

Ikke desto mindre ser det ut til at flertallet av vitenskapsmennene håner tanken om en Skaper. Dette skaper et sterkt gruppepress. Astronomen Allan Sandage sier at «du har liten lyst til å røpe at du er troende». Hvorfor? «Forakten,» sier han — kollegenes fordømmelse og sterke kritikk — «er så voldsom.»

Dette fører til at de vitenskapsmennene som tør antyde at naturvitenskapen ikke nødvendigvis er i strid med troen på en Skaper, opplever at deres røst overdøves av mer skeptiske røster. I de neste artiklene skal vi rette søkelyset mot disse så ofte ignorerte vitenskapsmennenes røst og se hvorfor de har en slik oppfatning. Men hvordan berører dette deg personlig? Kan vitenskapen styrke din tro på Gud? Vi vil oppfordre deg til å lese videre.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 3]

Stjerner: Gjengitt med tillatelse av ROE/Anglo-Australian Observatory, fotografert av David Malin