Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Et minne om det mektige Romerriket

Et minne om det mektige Romerriket

Et minne om det mektige Romerriket

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I TYSKLAND

Hva er det som er over 1900 år gammelt, mer enn 50 mil langt og et av de flotteste historiske monumentene fra Romerriket i Mellom-Europa? Det er limes. *

LIMES er fellesbetegnelsen på en kjede av befestninger som romerne bygde for å sikre den nordlige grensen mot de germanske folkene. I dag står disse befestningene der som et vitnesbyrd om det gamle Romerrikets storhetstid.

Den opprinnelige betydningen av det latinske ordet limes er ’menneskelaget gangsti som krysser et område og deler det i to’. Limes ble bygd som en gangsti, eller vei. Den var egentlig ikke ment som en grense. Men etter at den var bygd, ble den etter hvert en grense. Byggingen av limes markerte et drastisk vendepunkt i Romerrikets historie.

Hvorfor ble limes bygd?

De germanske folkene på den andre siden av Romerrikets nordlige grense — et område som noen ganger blir kalt barbaricum — var fiender av Roma. I dette området pleide blant andre chatter-folket å foreta plutselige angrep over grensen. De var ville krigere, så et felttog mot dem ville ha kostet dyrt.

I stedet for å forsøke å okkupere barbaricum bygde romerhæren limes tvers over dette området og laget dermed en korridor mellom Rhinen og Donau gjennom dette ubeseirede territoriet. Noen steder laget man denne korridoren ved å kutte ned trær i tett skog. Den ble patruljert av soldater, så reisende kunne derfor ferdes relativt trygt.

Til å begynne med laget romerne bare en bred gangsti. Etter en tid ble det bygd flere tårn av tre langs stien som kunne innkvartere soldater. Hvert tårn ble bygd innenfor synsvidden av det forrige. Det ble også reist en 2,7 meter høy palisade av spisse pæler langs stien. Senere ble det i tillegg laget voll og grøft. På noen steder ble det også bygd murer og vakttårn av stein.

På avsidesliggende steder ble det bygd flere fort for å innkvartere troppene. Til slutt, på 200-tallet evt., var limes i Tyskland over 50 mil lang. Den hadde 60 store festninger og mange mindre fort. I tillegg gikk det vakter på patrulje fra minst 900 vakttårn. Det sies at disse vakttårnene hadde tre etasjer og var opptil 10 meter høye.

En kunstig grense

Det som begynte som en gangsti gjennom fiendens land, ble dermed til en kunstig grense. Limes-grensen strakk seg ut av Tyskland, inn i det som nå heter Nederland, og helt til nordsjøkysten. Og i det romerske England ble Hadrians mur og Antoninus’ mur bygd for å sikre grensen mot de kaledonske folkegruppene som levde i det området som nå heter Skottland.

Det var aldri meningen at limes skulle stenge grensen helt. Det ble bygd porter som gjorde det mulig for innbyggerne i barbaricum å krysse limes og komme inn i de romerske provinsene Raetia og Germania superior. Dette gav folk muligheten til å kjøpe og selge varer.

Limes er et vitnesbyrd om en drastisk forandring i den romerske politikken. T.W. Potter skriver: «I romerske øyne var tanken på at riket skulle ha en endelig grenselinje, nærmest utenkelig i mange århundrer.» Limes markerte derfor «begynnelsen på en avgjørende forandring i politikken, fra ekspansjon til forskansning».

Hvor mye eksisterer fortsatt?

På 200-tallet hadde rikets langsomme tilbakegang begynt. Til slutt trakk hæren seg tilbake fra limes-grensen. Befestningene forfalt; stein og tømmer ble brukt til andre formål. Grensen til et av verdens mektigste imperier ble snart overgrodd og forsømt og ble etter hvert glemt.

Men på slutten av 1800-tallet ble det en økende interesse for romersk historie og tradisjon i Tyskland. Siden da har korte stykker av limes’ grøfter, voller og murer, og også noen få fort og vakttårn, blitt reparert. Men det er fortsatt store deler av limes som ikke er blitt reparert, og som knapt er gjenkjennelige.

Et av de best gjenoppbygde fortene er Saalburg i området Taunus, omkring fire mil fra Jehovas vitners avdelingskontor i Tyskland. Fortet måler 147 × 221 meter og er omgitt av en vollgrav og en steinmur med vakttårn. Opprinnelig innkvarterte det omkring 500 soldater. I midten av fortet er dets viktigste bygning, hovedkvarteret, eller principia.

På baksiden av principia er det et rom som var hellig. Her ble fanen, eller banneret, oppbevart. Brosjyren Limeskastell Saalburg skriver: «Fanens helligdom var viet til Romerrikets skytsguder og til keiserdyrkelsen. Om dagen paraderte en æresvakt foran helligdommen.» Restaureringen av limes viser derfor at religion spilte en viktig rolle i det militære liv.

Siden denne restaureringen er limes-grensen blitt en populær turistattraksjon. På mange steder er den strekningen der limes ligger, blitt en gangsti for fotturister. Hvorfor ikke ta en kikk selv hvis du kommer til Tyskland? Du vil få en imponerende påminnelse om at før eller senere vil selv det mektigste av menneskenes riker gå til grunne og forsvinne.

[Fotnote]

^ avsn. 3 Uttales med trykk på første stavelse.

[Ramme/bilde på side 15]

Livet som romersk soldat

Romerhæren bestod av legionærer, som var romerske borgere, og hjelpetropper (auxilia), som var rekruttert fra folk som var underlagt Romerriket. Hærens minste enhet var contubernium, som bestod av omkring ti soldater som delte telt. Ti contubernia ble ledet av én offiser, en centurion. Seksti centurier utgjorde én legion, som til sammen hadde fra omkring 4500 til 7000 soldater.

«En hær marsjerer på sin mage,» sa Napoleon Bonaparte. Romerriket var innforstått med dette faktum lenge før Napoleon og gav sine tropper godt med mat. «Det var aldri mytteri i romerhæren på grunn av dårlig mat,» sier bladet Archäologie in Deutschland. Faktisk var det slik at «den maten som troppene i noen deler av den romerske verden fikk, var av bedre kvalitet enn den maten sivilbefolkningen spiste».

De daglige rasjonene bestod av ferskt kjøtt, frukt, grønnsaker, hvetebrød og olivenolje. Soldatene ble allikevel ikke bortskjemt. «Romerhæren hadde ingen kafeteria,» sier det samme bladet. I hver contubernium måtte man tilberede maten til soldatene i sin gruppe.

Etter 25 års militærtjeneste ble en romersk soldat innvilget avskjed i nåde og fikk, som en påskjønnelse for sin tjeneste, en pengesum eller et jordstykke. En soldat i hjelpetroppen var garantert romersk borgerrett til seg selv og barna sine. «Å tjene i romerhæren var for mange menn den raskeste veien til å bli romersk borger,» står det i boken Der Limes zwischen Rhein und Main.

[Kart/bilder på sidene 16 og 17]

(Se den trykte publikasjonen)

-- Limes-grensen

GJENOPPBYGD LIMES I TYSKLAND

1 Wiesbaden

Palisade og et vakttårn i stein

2 Weissenburg

Den nordre porten til et steinfort

3 Butzbach

Vakttårn med reisverk i tre og vegger av leire

4 Saalburg

Et av de fortene som er best gjenoppbygd

5 Rainau

Tretårn og palisade

[Rettigheter på side 16]

Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.