Hvor kan du finne svarene?

BLIR du noen ganger litt forvirret over den debatten som pågår om emnet utvikling kontra skapelse? Du er i så tilfelle ikke alene om det.

På den ene siden står kunnskapsrike vitenskapsmenn og akademikere som ofte bruker mange faguttrykk og bestemt hevder at om du er utdannet og intelligent, må du godta evolusjonsteorien som et faktum. På den andre siden står like arrogante religiøse som ved hjelp av et følelsesladet språk sier at om du har sann tro, må du være enig i deres tolkning av skapelsesberetningen i 1. Mosebok.

Slike ytterliggående synspunkter støter mange fornuftige mennesker vekk. Spørsmålet om Guds eksistens fortjener noe mer enn sneversynte, kategoriske påstander. Husk at dette er mer enn et diskusjonsemne; det har ikke bare teoretisk interesse. De spørsmålene som er inne i bildet, kan ha innvirkning på livet ditt nå og i framtiden.

Et vanlig problem blant mange vitenskapsmenn

Som vi har sett, er det mange anerkjente, høyt utdannede naturvitenskapsmenn som sier at bevismaterialet tyder på at det finnes en Designer, eller Skaper. Noen går enda lenger. De setter spørsmålstegn ved den vitenskapelige integriteten til de kollegene som dogmatisk avviser at det finnes en Gud.

Geofysikeren John R. Baumgardner sier for eksempel: «Når vitenskapsmenn blir stilt overfor slike overveldende usannsynligheter, hvordan kan da overhodet noen av dem, hvis de til en viss grad er ærlige, gripe til tilfeldige forbindelser  som forklaringen på den kompleksitet vi ser i levende organismer? Å gjøre dette samtidig med at en er fullstendig klar over disse sifrene, er etter min mening et alvorlig brudd på den vitenskapelige integritet.»

Den kjente fysikeren Richard Feynman brakte enda et trekk ved vitenskapelig integritet på bane. I en tale han holdt i forbindelse med en uteksaminering ved et universitet, snakket han om «en konkret, spesiell form for integritet». Han sa at den innbefatter «å gjøre alt du kan for å vise at du kanskje tar feil». Det, sa han, «er vår plikt som vitenskapsmenn, særlig overfor andre vitenskapsmenn, og det synes jeg også det er overfor lekmenn».

Hvor ofte opplever vi at evolusjonister sier noe slikt som at de «kanskje tar feil», når de snakker om teoriene sine? Den slags beskjedenhet ser dessverre ut til å være mangelvare blant dem. I virkeligheten burde beskjedenhet og ærlighet drive flere vitenskapsmenn til å innrømme at vitenskap, som er begrenset til et studium av den fysiske verden, har dårlige forutsetninger for å besvare spørsmål vedrørende en Skapers eksistens. Hva så med religiøse ledere som forfekter kreasjonismen?

Et vanlig problem blant mange religiøse

Beskjedenhet og ærlighet er også mangelvare blant religiøse ledere. Hvor ærlig er det egentlig å hevde at Bibelen lærer noe den ikke lærer? Hvor beskjedent er det å sette personlige synspunkter og tradisjoner en liker, over Bibelen? Det er nettopp det mange kreasjonister har gjort.

Mange kreasjonister sier for eksempel at hele universet ble skapt i løpet av seks bokstavelige, 24-timers dager for omkring 6000 år siden. Med slike uttalelser gir de en uriktig framstilling av Bibelen, som sier at Gud skapte himlene og jorden «i begynnelsen» — på et ikke nærmere angitt tidspunkt før de mer konkrete skapelsesdagene begynte. (1. Mosebok 1: 1) Det er verdt å merke seg at beretningen i 1. Mosebok viser at ordet «dag» blir brukt på flere måter. I 1. Mosebok 2: 4 blir hele denne perioden på seks dager som blir beskrevet i kapittel 1, omtalt som bare én dag. Det er derfor logisk å trekke den slutning at skapelsesdagene ikke var bokstavelige dager på 24 timer, men lange tidsperioder. Hver av disse periodene varte tydeligvis i flere tusen år.

Altfor ofte er religiøse lærere på villspor også når de snakker om tro. Noen ser ut til å mene at tro innbefatter å tro blindt på noe det ikke finnes sikre beviser for. For mange tenkende mennesker lyder det mer som lettroenhet. Men Bibelen definerer tro som noe ganske annet: «Tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses.» (Hebreerne 11: 1) Så ekte tro er ikke lettroenhet. Ekte tro er basert på sikre beviser, på velbegrunnet overbevisning.

Hva slags beviser er så troen på Gud basert på? Det finnes to former for bevismateriale, som begge er overbevisende.

Vurdering av bevisene

Apostelen Paulus ble tilskyndt til å skrive at Guds «usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet». (Romerne 1: 20) I tusener av år har forstandige menn og kvinner lagt merke til vitnesbyrd om Guds eksistens i naturens verden.

Som vi har sett, kan naturvitenskap være et godt redskap i så henseende. Jo mer vi lærer om universets kompleksitet og orden, jo større grunn får vi til å ha ærefrykt for Den som har konstruert alt sammen. Noen vitenskapsmenn er åpne for den slags vitnesbyrd og mener de er overbevisende. De ville utvilsomt si at vitenskapen har styrket deres tro på Gud. Når det gjelder andre vitenskapsmenn, ser det ut til at de ikke blir overbevist uansett hvor stort bevismaterialet er. Hva med deg?

Hvis du er åpen for å vurdere bevisene, anbefaler vi deg å gjøre det. Boken Finnes det en Skaper som bryr seg om oss? er skrevet for å hjelpe deg i denne viktige letingen etter svar. * Den vil i tillegg hjelpe deg til å vurdere enda et bevismateriale for at det finnes en Gud — Bibelen.

Bibelen inneholder mange beviser for at den ble inspirert av en overmenneskelig intelligens.  Den inneholder for eksempel mange profetier, som er historie skrevet på forhånd. Noen av dem gir en svært nøyaktig beskrivelse av forholdene i vår moderne verden. (Matteus 24: 3, 6, 7; Lukas 21: 10, 11; 2. Timoteus 3: 1⁠—5) Mennesker kan ikke forutsi framtiden med sikkerhet. Hvem andre enn Gud kunne gjøre det?

Men Bibelen hjelper oss ikke bare med å finne svaret på spørsmålet om det finnes en Gud eller ikke. Den lærer oss også hva hans personlige navn er, beskriver hans personlighet og forteller hvordan han har vist interesse for menneskene i årenes løp. Den gjør oss i tillegg kjent med hva han har lovt å gjøre for oss. På ingen av disse områdene kan vitenskapen hjelpe oss med å finne svarene. Menneskelig vitenskap kan i virkeligheten ikke gi oss noe sikkert håp. Den kan heller ikke fastsette hva som er rett moral eller riktige verdinormer.

Et grunnlag for moral og verdinormer

Det ser dessverre ut til at den slags vitenskap som noen representerer i dag, undergraver moralen og verdinormene. Biologen Richard Dawkins, som forkaster tanken på en Gud, sier: «I et univers som består av blinde fysiske krefter og genetisk reproduksjon, kommer noen mennesker til å bli såret, andre til å lykkes, og du finner ingen mening i det, heller ingen rettferdighet.» Synes du dette er et heller dystert verdensbilde? Synes du ikke samfunnet trenger moralnormer som lønner god oppførsel og straffer ugjerninger?

Dette er en avgjørende forskjell mellom Bibelens syn på menneskeheten og et ateistisk evolusjonistisk syn. Guds Ord understreker at menneskene har en spesiell plass i skaperverket; ifølge utviklingslæren er menneskene et tilfeldig resultat av blinde prosesser i naturen. Bibelen sier at menneskene er skapt i en rettferdig og kjærlig Guds bilde og kan leve et moralsk og godt liv; utviklingslæren, som legger vekt på kampen for å overleve, kan ikke forklare de menneskelige egenskapene kjærlighet og uselviskhet.

Utviklingslæren kan ikke gi oss et virkelig håp eller forklare hva som er meningen med livet. Bibelen forteller hva som er Skaperens store hensikt med oss i framtiden. Han har tydelig sagt hva det er: «Jeg vil gi dere framtid og håp.» — Jeremia 29: 11, Norsk Bibel.

Tilegn deg kunnskap om Skaperen

En vis salmist erkjente ydmykt: «Kjenn at Jehova er Gud. Det er han som har dannet oss, og ikke vi selv.» (Salme 100: 3) For mange tenkende mennesker virker denne beskjedne erkjennelsen langt mer fornuftig enn moderne teorier om at menneskene ble til som følge av tilfeldigheter.

Moderne vitenskap fostrer noen ganger den arrogante forestillingen at menneskers tanker og kunnskap bør være den suverene rettesnor. Dessverre har organisert religion ofte gjort den samme feilen. Men menneskers kunnskap er og vil fortsette å være begrenset. Apostelen Paulus hadde mye kunnskap på det religiøse område, men han fortsatte å være ydmyk. Han sa nøkternt: «Nå ser vi et uklart gjenskinn i et speil . . . Den kunnskap jeg har nå, er mangelfull.» — 1. Korinter 13: 12, The Jerusalem Bible.

Ekte tro på Gud er jo ikke avhengig av moderne vitenskap. Men når en person studerer de faktiske forhold nøye, kan vitenskapen styrke hans tro. Sann tro og åndelighet er vesentlig for å kunne leve et fullt ut tilfredsstillende og lykkelig liv. (Matteus 5: 3) Hvis du bruker Bibelen for å få inngående kunnskap om Jehova og om hans hensikt med menneskene og jorden, kommer du til å finne grunnlaget for et virkelig meningsfullt liv og få et pålitelig grunnlag for håp.

[Fotnote]

 [Ramme/bilder på side 9]

Hva de selv sier

Mange vitenskapsmenn forteller uten å nøle at de tror på en Skaper. Noen av dem har romslige og vage forestillinger om hvem Gud er, men de er enig i at bevismaterialet taler for en intelligent Konstruktørs, eller Designers, eksistens. Merk deg de følgende uttalelsene:

«Som vitenskapsmann ser jeg på verden rundt meg og betrakter konstruerte mekanismer som er så bemerkelsesverdig kompliserte at jeg heller til den konklusjon at det ligger intelligent design bak en slik kompleks orden.» — ANDREW MCINTOSH, MATEMATIKER, WALES

«Naturens kompleksitet peker klart i retning av en Skaper. Alle de biologiske og fysiske systemene avslører en utrolig kompleksitet når vi først forstår dem.» — JOHN K.G. KRAMER, BIOKJEMIKER, CANADA

«Den orden som rår i den levende verden, er helt tydelig. Den ble forårsaket av en høyere Makt, som jeg for min del kaller Gud. På dette området stemmer troen overens med den vitenskapelige sannhet. I stedet for å være i strid med naturvitenskapen utfyller troen den ved å gi oss en mer grunnleggende forståelse av vårt univers.» — JEAN DORST, BIOLOG, FRANKRIKE

«Jeg kan ikke se for meg universet og menneskene uten en intelligent begynnelse, uten en kilde til åndelig ’varme’ som befinner seg utenfor materien og dens lovers rekkevidde.» — ANDREJ DMITRIJEVITSJ SAKHAROV, KJERNEFYSIKER, RUSSLAND

«Hvert eneste dyr er på en eller annen måte helt unikt skapt for å passe inn i sine bestemte omgivelser, og jeg kan ikke annet enn gi æren for denne kompliserte formgivningen til en Skaper, heller enn til tilfeldige evolusjonære krefter.» — BOB HOSKEN, BIOKJEMIKER, AUSTRALIA

[Ramme/bilder på side 10]

En vurdering av 1. Mosebok

Gerald Schroeder, tidligere professor i kjernefysikk, skriver: «Bibelen forteller i løpet av 31 vers og med noen få hundre ord om hendelser som spenner over 16 milliarder år. Dette er hendelser som naturvitenskapsmenn bokstavelig talt har skrevet millioner av ord om. Hele dyreverdenens utvikling er sammenfattet i åtte bibelske setninger. I betraktning av hvor kortfattet Bibelens fortelling er, er samsvaret mellom uttalelsene og rekkefølgen i 1. Mosebok og de oppdagelsene moderne naturvitenskap har gjort, påfallende, særlig når vi vet at hele den bibelske framstillingen slik vi finner den her, ble nedtegnet for flere hundre, ja flere tusen år siden og dermed ikke på noen måte var påvirket av moderne vitenskapelige oppdagelser. Det er den moderne naturvitenskap som stemmer overens med Bibelens beretning om vår opprinnelse.» — THE SCIENCE OF GOD—THE CONVERGENCE OF SCIENTIFIC AND BIBLICAL WISDOM.

[Bilder

Bibelen omtaler seks skapelsesperioder

[Bilde på side 12]

Bibelen inneholder sterke beviser for at den er inspirert av Gud