Vi betrakter verden

Fødselskontroll — et dilemma for dyrehager

«Ingen dyrehage kan klare seg uten fødselskontroll i dag,» sier Henning Wiesner, sjefzoolog ved Hellabrunn Zoo i München. Dyr i dyrehager formerer seg raskt, avkommet deres trives, og de lever som regel lenger enn sine artsfrender i det fri. Men dyrehager har begrenset plass, og derfor er det bruk for prevensjonsmidler. Men «familieplanlegging i dyrehager har en hake. Dyrene er ikke overbegeistret,» sier det tyske bladet Focus. For eksempel lukter bjørner seg fram til p-pillene i maten sin og fjerner dem. P-piller kan også gi helseproblemer, slik som brystkreft, hos enkelte dyr. Kastrering eller sterilisering er andre løsninger, men disse metodene byr på andre problemer. For det første er de permanente, noe som er lite gunstig siden det kan bli ønskelig med avkom senere. For det andre slutter kastrerte dyr å produsere kjønnshormoner, noe som kan skade deres sosiale status blant andre dyr i flokken. En tredje løsning er å avlive uønsket avkom — men dette gjør mange dyreelskere og dyreverngrupper rasende. Dyrehagene står virkelig overfor et dilemma.

 Elektronisk avfall

Kanadierne kastet rundt 155 000 tonn elektroniske artikler i 2002, sier den kanadiske avisen National Post. Ifølge en rapport fra miljøvernorganisasjonen Environment Canada kastet kanadierne «cirka 2 millioner TV-er, 1,1 million videospillere og 348 000 CD-spillere — de fleste fordi de blir regnet som gammeldagse etter bare noen få års bruk». Elektronisk utstyr «blir ofte kastet fordi det ikke lenger dekker brukerens behov, ikke fordi det er ødelagt,» sier rapporten. Mye av dette avfallet kan være farlig. Ett enkelt TV-apparat kan for eksempel «inneholde opptil to kilo bly,» sier National Post. Og kvikksølv, som finnes i enkelte dataskjermer, forurenser nå mange søppelfyllinger. Med den nåværende økningen vil mengden av elektronisk avfall fordobles innen 2010, advarer Environment Canada.

Maur og antibiotika

«Forskerne har funnet ut at noen maur dyrker sopp som de mater ungene sine med, og de bruker til og med et antibiotikum som et slags ’insektmiddel’ for å beskytte [soppen],» sier den internasjonale utgaven av The Miami Herald. Disse maurene, som kalles bladskjærermaur, planter om, beskjærer og luker avlingene sine akkurat som en bonde. Antibiotikumet, som beskytter maurenes avlinger mot en bestemt muggsopp, framstilles av en bakterie som hører til familien Streptomyces, og som lever utenpå kroppen til bladskjærermauren. Ted Schultz, som er knyttet til National Museum of Natural History i Washington, D.C., og spesialist på insekter, bemerker at mens mennesker stadig må finne fram til nye antibiotika for å bekjempe resistente bakterier, har bladskjærermauren brukt det samme antibiotikumet med godt resultat i uminnelige tider. Det å forstå maurenes hemmelighet i så måte «kan være av største betydning for menneskenes framtid,» sier Schultz.

En global helsekatastrofe

Verden er på vei mot «en av de største helsekatastrofene» noensinne som følge av en voldsom økning i antall diabetestilfeller, advarer professor sir George Alberti, som er formann i det internasjonale diabetesforbundet (IDF). Ifølge tall fra IDF har mer enn 300 millioner mennesker verden over nedsatt glukosetoleranse, noe som ofte fører til diabetes, sier avisen The Guardian. Type 2-diabetes, som tidligere stort sett rammet eldre mennesker, blir nå stadig mer utbredt blant de unge i Storbritannia, som er blitt overvektige fordi de spiser usunn hurtigmat og får for lite mosjon. «Det mest frustrerende er at dette som oftest kan unngås ved å forandre livsstil,» sier Alberti. Diabetes vil kanskje også bli mer utbredt i utviklingsland etter hvert som folk der etterligner «det usunne kostholdet og den urbane livsstilen i den rike del av verden,» kommenterer The Guardian.

Italienske familier i forandring

I perioden fra 1995 til 2001 ble antall ugifte par som bor sammen i Italia, nesten fordoblet. Antall par som giftet seg, falt, og antall mennesker som bor alene, økte. Det skrev avisen La Repubblica i en kommentar til en undersøkelse utført av det italienske instituttet for nasjonal statistikk (ISTAT). I den samme perioden ble størrelsen på gjennomsnittsfamilien redusert til bare 2,6 familiemedlemmer. Ifølge ISTAT er det mange par som velger å bo sammen i en «prøveperiode» for å se om de passer sammen før de eventuelt gifter seg.

Uglenes supersanser

Delvis takket være store øyne og et velutviklet samsyn har ugler «det beste nattsynet i dyreverdenen,» sier bladet Australian Geographic. Og mange av dem «kan oppfatte lyder som er ti ganger svakere enn det et menneske kan oppfatte». Hva er det som gir uglene denne skarpe hørselen? Artikkelen sier: «Et fellestrekk ved uglenes ører, som gjør seg gjeldende i større eller mindre grad, er at den ene øreåpningen sitter høyere enn den andre.» Dette gjør det lettere for uglene å lokalisere et bytte som rører på seg. Tårnugler har enda en finesse i form av en «ansiktsmaske», eller et «slør», av stive fjær. Denne «masken», som kan vinkles ved hjelp av spesielle ansiktsmuskler, brukes til å samle opp lyden og kanalisere den til øret. I tillegg er den delen av hjernen som er knyttet til hørselen, mer avansert hos ugler enn hos andre fugler.

Hepatittinfeksjoner som kunne vært unngått

De fleste «hepatittinfeksjoner er et resultat av at medisinsk personell ikke er tilstrekkelig nøye med hygienen,» sier det polske bladet Polityka. I 1997 rapporterte det nasjonale instituttet for hygiene i Polen 992 tilfeller av hepatitt C-infeksjoner, men fem år senere var antall infeksjoner 1892. Artikkelen uttrykte skuffelse over at det ikke på det nåværende tidspunkt finnes noen godkjent vaksine mot hepatitt C. Professor Andrzej Gładysz, som er en av landets ledende spesialister på smittsomme sykdommer, sier: «Det er ingen overdrivelse å si at det i Polen er mellom 500 000 og 600 000 mennesker som er smittet av hepatitt C-viruset.» Og de fleste blir smittet «på lege- og tannlegekontorer,» sier Jacek Juszczyk fra klinikken for smittsomme sykdommer ved det medisinske universitet i Poznań. Polityka avslutter med å si: «Når vi tas hånd om av en lege, vil vi gjerne være sikre på at han er ren på hendene.»

Slumområdene vokser

«Nesten en milliard mennesker, det vil si 32 prosent av innbyggerne i verdens byer, bor i fattige områder,» sier avisen El Universal, som utgis i Mexico by. I en studie i De forente nasjoners regi kom det fram at det blir stadig flere slumområder i byene, blant annet i Bogotá, Havanna, Mexico by, Quito og Rio de Janeiro. Hva kommer dette av? Når det gjelder Bogotá, oppgir FNs rapport at den store veksten er et resultat av «den raskt voksende befolkningen, den omfattende flukten fra landsbygda og vold, noe som har ført til at hele lokalsamfunn er blitt forflyttet,» forteller avisen. Hva mer er, 23 prosent av innbyggerne i Bogotá levde under fattigdomsgrensen i år 2000, sammenlignet med 19,4 prosent i 1994.