Lavendel — en gave til sansene

Av en Våkn opp!-skribent i Australia

DRONNING ELIZABETH I av England ville ha syltetøy laget av det. Den franske kongen Karl VI satt på puter som var stoppet med det, og dronning Victoria vasket seg med det. Hva var det som var gjenstand for en slik kongelig begeistring? Lavendel. Alle som har stått midt i en lilla eng full av lavendel, vil forstå hvorfor det er så mange som lar seg begeistre av denne velduftende planten.

Det finnes mer enn 30 forskjellige lavendelarter. Denne hardføre urten trives godt i flere klimasoner, fra den kalde luften i de franske alpene til den tørre varmen i Midtøsten. Det botaniske navnet på planten, Lavandula, kommer fra det latinske verbet lavare, som betyr «å vaske». Det henspiller på en skikk blant de gamle romerne, som parfymerte badevannet sitt med lavendelolje.

Mange bruksområder

Bruken av lavendel i medisinsk øyemed går nesten 2000 år tilbake i tiden. I middelalderen var lavendel en av hovedingrediensene i et brygg som var kjent som «fire røveres eddik», og som ble brukt i kampen mot svartedauden. Denne eddiken fikk antagelig navnet sitt fordi de gravrøverne som plyndret det som var igjen etter dem som døde av pesten, vasket seg med denne løsningen. Til tross for at de tok en stor risiko, ser det ut til at det var få av dem som ble smittet.

Botanikere på 1700-tallet hevdet at lavendel i tillegg til å kunne kurere forkjølelser og hodepine også var effektivt mot lammelser og nevroser. De trodde dessuten at det å ha på seg en kalott laget av lavendel ville øke intelligensen til den som bar den. Så sent som under den første verdenskrig ble folk i noen land oppfordret til å samle inn lavendel fra hagene sine, slik at man kunne utvinne olje fra plantene til bruk ved sårbehandling blant soldatene.

Tradisjonelle bruksområder utprøvd

Noen lavendeloljer, og spesielt oljen fra Lavandula angustifolia, ser ut til å ha en gunstig virkning mot flere typer bakterier og sopp. Noen forskere  mener at lavendelolje kan være til hjelp ved behandling av infeksjoner som skyldes bakterier som er resistente mot antibiotika. «Lavendelolje har også flere bruksområder innenfor fødselshjelp,» sier et tidsskrift for forskere. «En omfattende klinisk undersøkelse viste at mødre som brukte lavendelolje [i badevannet], gjennomgående hadde mindre ubehag tre til fem dager etter fødselen enn mødre som ikke brukte det . . . I dag brukes også lavendelolje på mange fødestuer fordi den har en beroligende virkning.»

Hva med dronning Elizabeth Is forhold til lavendel? Er lavendel virkelig spiselig? Judyth McLeod sier i sin bok Lavender, Sweet Lavender at «lavendel var en av de mest ettertraktede smakstilsetningene i England i Tudor-tiden og under Elizabeth I. Det ble brukt som smakstilsetning sammen med viltretter og stekt kjøtt, til fruktsalater, til garnityr på desserter eller alene som godteri». I dag brukes noen lavendelsorter til å sette smak på kjeks, kaker og iskrem. Men ikke alle typer er like populære — i hvert fall ikke blant insekter. En forskningsrapport sier at lavendelolje og knuste lavendelblad og lavendelblomster faktisk også kan brukes som et insektmiddel til privat bruk eller i skadedyrkontroll, siden lavendel virker avskrekkende på midd, snutebiller, bladlus og klesmøll.

Økende etterspørsel

I de senere år har lavendelens popularitet tiltatt. Lavendel dyrkes nå i Australia, Europa, Japan, New Zealand og Nord-Amerika. Byron, en ung gartner som steller med cirka 100 mål med lavendelplanter sørøst i Victoria i Australia, sier: «Lavendel er som vin. Oljen som utvinnes fra den samme arten, varierer fra ett område til et annet, siden den påvirkes av jordsmonnet og klimaet der hvor planten vokser. Selv tiden for innhøstningen og måten den høstes på, kan påvirke sluttproduktet.»

Til forskjell fra vin utvinnes lavendelolje ikke ved pressing, men ved destillasjon. Byron forklarer: «Det kreves cirka 250 kilo lavendel for å produsere en liter olje. De nyplukkede blomstene, stilkene og bladene pakkes tett sammen i et stort stålkar. Så presses damp inn gjennom bunnen av karet, og etter hvert som den stiger, frigjøres oljen fra plantedelene. Dampen og oljen går så gjennom en kondensator og ned i et mottakerkar, hvor oljen skilles fra vannet og stiger til overflaten. Så tappes oljen og lagres i beholdere med keramisk innside, der den modnes i noen måneder.»

Lavendelolje fra den gården Byron jobber på, brukes i såper, kremer og stearinlys. Blomstene selges når de er nyplukket eller tørket, og blomsterhodene er en høyt verdsatt ingrediens i potpurri. Tusenvis av turister kommer hvert år for å smake på godterier laget av lavendel og for å oppleve synet og duften av lavendelåkrene. Byron sier ofte til de besøkende: «Vi lager ikke oljen, vi bare utvinner den. Det er Han som har skapt lavendel, som har gitt oss denne gaven til sansene.»

[Ramme på side 11]

Tre typer lavendelolje produseres kommersielt

Ekte lavendelolje utvinnes av vanlig lavendel, «Lavandula angustifolia». Til forskjell fra de oljene som er nevnt nedenfor, har den bare en svak, om i det hele tatt noen, duft av kamfer. Hvert år produseres det rundt 200 tonn av denne oljen.

Kamferlavendelolje kommer fra planten «Lavandula latifolia». Rundt 200 tonn av denne oljen produseres årlig.

Lavandinolje kommer fra en krysning av de to ovennevnte artene. Det selges mer enn tusen tonn av denne oljen verden over hvert år.

[Bilde på side 10]

Tradisjonelle metoder er fortsatt i bruk på mange gårder ved innhøstningen av lavendel

[Bilde på side 10]

Lavendelolje utvinnes i store destillasjonsapparater

[Bilde på side 10]

Lavendelolje modnes i stålbeholdere med keramisk innside før den brukes i forskjellige produkter