Vi betrakter verden

Smeltende isbreer og arkeologiske funn

Isbreer som trekker seg tilbake, avdekker mange levninger som er av stor interesse for historikere, skriver det tyske bladet Der Spiegel. I 1999 avdekket en isbre i den kanadiske delen av fjellkjeden Rocky Mountains en mann, en indianer, som hadde dødd for 550 år siden. Men de fleste funnene blir gjort i Alpene. Et eksempel er levningene av en mann som ble funnet for ikke så lenge siden, og som man trodde hadde forlatt kjæresten sin og deres barn, født utenfor ekteskap, i 1949. Han hadde i virkeligheten falt ned i en bresprekk, og forlovelsesringene lå fortsatt i vesken hans. Ifølge Harald Stadler, lederen for en avdeling ved Innsbruck universitet i Østerrike som er opptatt med arkeologiske funn i isbreer, vil en historikers drøm være å finne gjenstander som har forbindelse med Hannibal, den kjente kartagiske hærføreren som krysset Alpene med 37 elefanter. Å finne «et elefantben ville ha vært sensasjonelt,» sier han.

 Tenåringsgambling

Ved McGill universitet i Montreal i Quebec finnes det et internasjonalt senter som er opptatt av pengespill blant unge. Ifølge dette sentret spiller «mer enn halvparten av ungdommene i Canada mellom 12 og 17 år pengespill for moro skyld. Mellom 10 og 15 prosent står i fare for å utvikle et alvorlig spilleproblem, og mellom 4 og 6 prosent blir regnet for å ’lide av spillegalskap’,» skriver Toronto-avisen National Post. Interessen blir ofte vakt tidlig i barndommen når noen barn får pengelodd i gave eller spiller pengespill på Internett. Resultatet er, sier forskere, at det nå er flere spilleavhengige kanadiske tenåringer enn tenåringer som er avhengige av for eksempel røyking eller narkotika. Lærere håper at prosjekter ved de videregående skolene i Canada som går ut på å begrense pengespill blant tenåringer, vil bidra til å løse dette problemet.

Frankrike fikk føle varmen

I løpet av de tolv første dagene av august i 2003 slo temperaturen i Frankrike alle varmerekorder. Aldri — siden man begynte å registrere temperaturen i 1873 — har Paris opplevd en så varm sommer. «Ifølge [den franske værvarslingstjenesten] slår denne hetebølgen ved sin intensitet og varighet alt man tidligere har opplevd [i Paris],» skriver naturmagasinet Terre sauvage. I Pyreneene, ved Frankrikes sørlige grense, trakk en isbre seg tilbake nesten 50 meter i løpet av bare to måneder. «På 150 år har det totale arealet på isbreer i Pyreneene minket fra mellom 25 og 30 kvadratkilometer til 5 kvadratkilometer,» sier breforskeren Pierre René. Er dette et tegn på global oppvarming? Ekspertene er fortsatt uenige. Men noen meteorologer mener at hetebølger vil bli et vanligere fenomen i årene som kommer — en foruroligende eventualitet med tanke på at den forrige sommerens stekende hete førte til anslagsvis 15 000 dødsfall i Frankrike.

Deprimerte menn

«En av de sørgeligste tingene når det gjelder depresjon, er den seiglivete myten om at det hovedsakelig er en lidelse som bare rammer kvinner, og som ’ekte mannfolk’ genetisk sett er beskyttet mot,» skriver avisen The Star i Johannesburg. «Spesialister sier at depresjoner forblir skjult hos menn fordi menn ikke oppsøker lege så ofte som kvinner, og dermed har færre muligheter til å snakke om sine problemer», i tillegg til at de ikke er så flinke til å «sette ord på følelsesmessige lidelser». Leger er derfor mer kjent med de symptomene som er vanlige blant kvinner som er rammet av depresjon. Den amerikanske legeforenings tidsskrift (JAMA) sier: «Blant kvinner har depresjon et betydelig annerledes mønster av symptomer enn hos menn.» Hva er noen av de vanligste symptomene blant menn som lider av depresjon? Sinne, tretthet, irritabilitet, aggresjon og dårligere arbeidsevne; i tillegg har den deprimerte en tendens til å isolere seg fra sine nærmeste og fra sine venner. En sørafrikansk utgave av Reader’s Digest legger til at «sørgmodighet ikke alltid følger med depresjon — spesielt ikke når det gjelder menn».

Katolske prester og bibelkunnskap

«Hvor godt kjent i Bibelen er prester?» Dette spørsmålet ble stilt av Andrea Fontana, som selv er prest og leder for Torinos bispekontor for undervisning i katekismen. I en artikkel i den italienske, katolske avisen Avvenire sier Fontana at spørsmålet dukket opp da «en lekmann henvendte seg til [ham] og spurte om bispedømmet arrangerte noen bibelstudiekurs». I den kirken som denne lekmannen gikk i, ble «De hellige skrifter aldri nevnt». Til svar skrev Fontana: «Etter seminarene som [prestene] er til stede ved, er det dessverre få som fortsetter å studere Bibelen. . . . Det er ofte bare under søndagsprekenene at mange av de troende får mulighet til å høre noe om det som står i Bibelen, og kan nærme seg den.» Lekmannen hadde sagt at «han selv kom sammen med Jehovas vitner for å lære mer».

Problemer som følge av overvekt

Det blir stadig flere overvektige i Amerika. Det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggende helsearbeid anslår at tallet på svært overvektige voksne amerikanere har økt fra 12,5 prosent av befolkningen i 1991 til 20 prosent i 2003. Denne økningen har hatt innvirkning på mange bransjer. «I likhet med flyselskapene, som i mai [2003] ble varslet om at passasjerene var tyngre enn det de har pleid å være, og som ble bedt om å justere sine vektberegninger i samsvar med dette, bytter begravelsesbyråene ut sitt utstyr for å gjøre plass til stadig større amerikanere,» skriver avisen The New York Times. En vanlig kiste er 61 centimeter bred, men nå er det mulig å få kister som er opptil 124 centimeter brede og tilbørlig forsterket. «Gravhvelvinger, graver, begravelsesbiler og til og med den standardiserte skuffen på frontlesseapparatene, som blir brukt på kirkegårder til å grave graver», har det vært nødvendig å gjøre større. «Folk er større og tyngre, også når de dør, og forskjellige bransjer må tilpasse seg situasjonen,» sier Allen Steadham, som er leder for en støttegruppe for overvektige.

«Dødehavet dør»

«Dødehavet dør, og det er bare et omfattende ingeniørarbeid som kan redde det,» står det i en nyhetsmelding fra nyhetsbyrået Associated Press. Dødehavet — som har dette navnet fordi det er umulig for vannlevende dyr å leve i det på grunn av det høye saltinnholdet — har jordens laveste vannoverflate, nemlig 400 meter under Middelhavets overflate. «I flere tusen år er balansen [mellom høy fordampning og tilførselen av vann] blitt opprettholdt av Dødehavets [viktigste] vannkilde, Jordan-elven,» sier artikkelen. «Men i de siste tiårene har både Israel og Jordan tappet vann fra Jordan-elven, som skiller de to landene, for å vanne store jordbruksområder som ligger langs den smale elven, og har dermed sterkt redusert vanntilførselen til Dødehavet.» Hvis ikke noe blir gjort, sies det i en israelsk studie, vil vannstanden fortsette å synke med inntil en meter i året, noe som vil få alvorlige konsekvenser for det omkringliggende området, deriblant dets dyreliv og vegetasjon. I tillegg har en fem år lang tørke gjort Dødehavets tilstand enda verre.