Eksotiske frukter fra Amazonas

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I BRASIL

ASSAI, BACURI OG CUPUAÇU. Vet du hva disse ordene betyr? Det hadde du antagelig visst hvis du hadde bodd i Brasil. Dette er nemlig navnene på tre eksotiske frukter fra Amazonasområdet. Brasilianerne liker spesielt den deilige smaken av disse fruktene i frosne desserter. Men de bruker dem også på andre måter. La oss bli bedre kjent med disse merkelige fruktene fra jungelen.

Den næringsrike assaien

Assaitreet (Euterpe oleracea), som er en slank tropisk palme, trives godt i sumper, på sletter som ofte blir oversvømt av flomvann, og spesielt ved munningene av elvene Amazonas og Tocantins i delstaten Pará. Langs Brasils kyst vokser denne palmen fra delstaten Pará til delstaten Baía. Hvis du er i et område der det vokser assai, er det stor sannsynlighet for at du vil stå med føttene i vann og svetten dryppende fra pannen. Assaipalmens tynne, men robuste stamme kan bli opptil 23 meter høy med en krone av blad på toppen.

Fra august til desember bærer palmen mellom seks og åtte tunge klaser med assai. Hver klase har fra 700 til 900 kirsebærstore frukter. Men hvordan får man assaifrukten ned fra  toppen av treet? Noen klatrere fletter en rem av fibrer fra kortere assaitrær. Den som skal klatre opp, fester remmen rundt føttene og presser så føttene mot stammen på hver side. Med føttene trygt spent mot trestammen tar han tak i stammen høyere oppe og drar seg selv opp etter armene og fester så føttene høyere oppe, og slik fortsetter han oppover stammen til han når toppen. Der hogger han av en klase. Kaster han den så ned på bakken? Nei det ville ødelegge frukten. Han klatrer ned igjen på samme måte som han klatret opp på, bortsett fra at han nå forsiktig bærer med seg frukten.

Hvordan tilbereder man så assai? Eduardo, en ung mann fra Pará, forklarer: «Moren min pleide å legge assaifrukten i en gryte med varmt vann. Så rørte hun i gryten til skallet og det tynne laget med mørkeblått fruktkjøtt løsnet fra de store frøene.» Frukten har mange kalorier og er rik på jern, kalsium, fosfor, kalium og vitamin B₁ og B₂. Det er ikke rart at assai er ettertraktet blant idrettsutøvere og blant mødre som vil ha næringsrik mat til barna. Mange brasilianere liker en drikk som er laget av assai blandet med vann, sukker og kassavastivelse. Eduardo liker assai som smakstilsetning på tørkede reker og maniok. Assai blir også most i varmt vann og silt, noe som gir en tykk og aromatisk væske som serveres som juice. Men det er ikke det eneste man kan bruke assai til.

Assaipalmen kan brukes til enda mer. Palmekål, de unge skuddene, er en delikatesse som blir brukt i salater. Av røttene lager man medisiner som dreper parasitter, og av fibrene lager man koster. Bladene brukes som dyrefôr eller til å lage papir, og stammen egner seg svært godt som trevirke.

Bacuri og Cupuaçu

Bacuri (Platonia insignis) er et prydtre som er mellom 20 og 30 meter høyt. De øverste grenene er formet som en kjegle med bunnen i været. Frukten er på størrelse med en appelsin og har oval form og tykt, sitrongult skall. Det velluktende, klebrige, saftige hvite fruktkjøttet rundt frøene har en sursøt smak. Det er rikt på fosfor, jern og C-vitaminer. Brasilianerne lager sirup, syltetøy, fruktgrøt og forskjellige drikker av bacuri. De fete, rødsvarte frøene blir ikke kastet, men brukes til å behandle forskjellige slags hudproblemer. Den gule veden blir brukt som byggemateriale.

Cupuaçu (Theobroma grandiflorum) er en slektning av det mer kjente kakaotreet (Theobroma  cacao). Fettet i cupuaçufrøene ligner på kakaofett, som brukes til å lage sjokolade. Cupuaçu vokser vilt i Amazonasbassengets varme og fuktige miljø, men blir dyrket over hele Brasil. Treet trives svært godt i delstaten Espírito Santo.

Først får cupuaçutreet en nøttebrun bark, som er sterk nok til å brukes som trevirke. I det åttende året får så treet klaser av blomster og frukt. Fra de lange grenene, som er dekket av rustrøde blad, henger det lodne, brune ovalformede frukter. Hver frukt veier fra ett til halvannet kilo. Til å begynne med rynker du kanskje på nesen av den sterke lukten. Men det hvite, velluktende og syrlige fruktkjøttet egner seg veldig godt til å lage sorbé eller andre desserter av.

Hvis du en gang reiser til Brasil, bør du gjøre deg kjent med de forskjellige variantene av fruktsmak som du kan få på iskremen der. Forretninger som selger iskrem i de større byene i Brasil, føyer stadig til nye tropiske smaksvarianter på sine lister. Det kan riktignok fort bli krøll på tungen når en skal bestille sorbé med navn som jaca, umbu, biribá, buriti, mangaba, murici, sapoti, cajarana, graviola, maracujá eller jabuticaba. Men smaken er en fryd for ganen.

[Bilde på side 15]

ASSAI

[Rettigheter]

André Valentim/Tyba/BrazilPhotos

[Bilde på side 15]

På vei opp i assaitreet for å hente frukten

[Rettigheter]

Lena Trindade/BrazilPhotos

[Bilder på side 16]

BACURI; treet til venstre

[Rettigheter]

Bacurifrukt: Geyson Magno/Ag. Lumiar

[Bilde på side 17]

CUPUAÇU

[Bilder på side 17]

Deilig cupuaçu-iskrem; treet i bakgrunnen

[Rettigheter]

Bakgrunn: Silvestre Silva/Reflexo