Når man blir sykelig opptatt av utseendet

FOR de fleste av oss er det gjerne slik at når vi ser oss i speilet, oppdager vi et eller annet som vi synes kunne vært bedre. Så vi retter litt på klærne eller på håret eller tar på oss litt sminke, og så fortsetter vi med det vi holder på med. Det er både normalt og bra å være såpass interessert i hvordan man ser ut. Men noen blir så opptatt av sitt utseende at de går til ytterligheter. Det kan framkalle en lidelse som kalles dysmorfofobi (på engelsk body dysmorphic disorder, eller BDD).

The Merck Manual of Diagnosis and Therapy beskriver dysmorfofobi som «overdreven opptatthet av en defekt i utseendet. Det fører til betydelig ubehag og kan forstyrre sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder». * Fordi de som lider av dette, kan innbille seg at de har en bestemt defekt, eller kan overdrive en ubetydelig feil, er tilstanden også blitt kalt innbilt stygghet.

Professor J. Kevin Thompson ved South Florida universitet i USA sier at lidelsen dysmorfofobi sannsynligvis er sjelden. «Den rammer kanskje mellom 1 og 2 prosent av den vanlige befolkningen og mellom 10 og 15 prosent av polikliniske psykiatriske pasienter.» Men han sier videre: «Noen forskere mener at lidelsen forekommer stadig hyppigere. Det skyldes både at diagnostiseringsmetodene er blitt bedre, og at man derfor oppdager problemet, og også at samfunnet blir stadig mer fokusert på utseendet.» Lidelsen kan ramme personer i alle aldere, men begynner vanligvis i tenårene. Når det gjelder voksne, ser det ut til at den rammer menn og kvinner i like stor grad. Slik er denne lidelsen svært forskjellig fra spiseforstyrrelser, som er langt vanligere blant kvinner enn blant menn.

 Den sykelige fikseringen på utseende som er typisk for den som har dysmorfofobi, fører vanligvis til at vedkommende speiler seg tvangsmessig ofte, og det kan også føre til sosial isolering. Enda verre er det at «den smerten og de funksjonsforstyrrelsene som lidelsen er forbundet med, kan resultere i gjentatte sykehusopphold og selvmordstendenser,» sies det i The Merck Manual. Ikke overraskende prøver noen av dem som er berørt, å få foretatt kosmetiske operasjoner. «Vanligvis fraråder jeg det,» sier dr. Katharine Phillips, som har skrevet en bok om dysmorfofobi. Hun sier: «Operasjonen kan ikke gjøres om, og de fleste som har dysmorfofobi, føler etterpå at det likevel ikke hjalp.» *

Av og til viser dysmorfofobi seg i svært ung alder. George Street Journal  * forteller om en seks år gammel gutt «som mente at tennene hans var gule, at magen var ’fet’, og at det var noe galt med håret hans. Ingen andre kunne se ’defektene’ hans. Han børstet håret i nesten en time hver morgen, og hvis han ikke ble fornøyd, dyppet han hodet i vann og begynte helt på nytt, noe som ofte førte til at han kom for sent på skolen». En gang da han kom inn til en lege, huket han seg ned for å sjekke speilbildet sitt i metallet på en stol.

La ikke verden styre din holdning

Ukeblad, aviser og TV-reklamer bombarderer oss med bilder av den perfekte kropp. Annonsørenes logikk er enkel: Presenter et visst bilde som det normale, og folk vil bruke sine surt ervervede penger for å oppnå det utseendet. Legg til litt gruppepress og kanskje noen tankeløse kommentarer fra familie og venner, og det er ikke så rart at noen mister et likevektig syn på sitt eget utseende. * Et ubalansert syn kan selvfølgelig være langt unna det å ha en tvangsmessig psykisk lidelse.

Det er verken normalt eller riktig å tro at ingen vil være interessert i deg hvis du ikke er vakker eller pen. Folk velger stort sett ikke venner ut fra hvordan de ser ut. Sant nok spiller utseendet kanskje en viss rolle helt til å begynne med, men det som virkelig knytter venner sammen, er slike faktorer som personlighet, moralnormer og verdier. Man kan på en måte sammenligne oss med bøker. En bok har kanskje et fint omslag, men hvis innholdet er kjedelig, vil leserne ganske snart legge den fra seg. Men er boken interessant, spiller det ikke så stor rolle hvordan omslaget ser ut — folk vil lese den uansett. Så er det ikke bedre å konsentrere seg om de indre egenskapene? Det er det Guds Ord, Bibelen, oppfordrer oss til å gjøre. — Ordspråkene 11: 22; Kolosserne 3: 8; 1. Peter 3: 3, 4.

Og vi må bare være realistiske og innse at utseendet vårt vil forandre seg etter hvert som vi blir eldre. Hvis liv, vennskap og lykke var avhengig av et ungt, pent utseende, ville vi alle ha en temmelig dyster framtid foran oss! Men slik trenger det slett ikke å være. Hvordan kan vi si det?

Varig skjønnhet

Ordspråkene 16: 31 sier: «Grått hår er en vakker krone når det finnes på rettferdighetens vei.» I Jehova Guds øyne — og i øynene til alle dem som deler hans syn — blir ikke de som fortsetter å tjene Gud til de er gamle, mindre pene. Nei, fordi de har stått på og vist gudhengivenhet, blir deres grå hår sammenlignet med en vakker krone. Slike høyt verdsatte personer fortjener at vi viser dem kjærlighet og dyp respekt. — 3. Mosebok 19: 32.

I den kommende, nye verden, som Jehova har gitt løfte om, skal han dessuten fjerne de virkningene arvesynden har hatt på alle hans lojale, både gamle og unge. Hver eneste dag vil de kunne se og føle at kroppen blir bedre, helt til de når fysisk fullkommenhet. (Job 33: 25; Åpenbaringen 21: 3, 4) For noen spennende framtidsutsikter! Har du lyst til å være blant dem som får oppleve det? Prøv i så fall å fokusere på den skjønnheten som virkelig betyr noe, og la ikke verdens overfladiske og noen ganger kyniske tenkemåte styre din holdning. Det vil gjøre deg både mer fornøyd og mer tiltalende. — Ordspråkene 31: 30.

[Fotnoter]