Vi betrakter verden

Skyer og elefanter

Hvor mye veier en sky? Én kumulussky kan inneholde omkring 550 tonn vann, melder ABC News. «Eller hvis du ønsker å omregne det i noe som kanskje er litt lettere å fatte . . . , så tenk på elefanter,» sier meteorologen Peggy LeMone. Hvis vi forutsetter at en elefant veier omkring seks tonn, så ville vannet i én eneste vanlig kumulussky veie like mye som 100 elefanter. Alt dette vannet holdes oppe i form av ørsmå dråper som svever på varmere oppadgående luft. Til forskjell fra de bomullsaktige kumulusskyene kan en stor bygesky inneholde vann som veier like mye som 200 000 elefanter. Hva med skymassen i en tropisk orkan? LeMone beregnet vekten på én kubikkmeter vann i en orkan og ganget dette tallet med orkanens samlede volum. Hva ble svaret? En vekt som tilsvarer 40 millioner elefanter. «Det vil si at vannet i én tropisk orkan veier mer enn alle elefantene på jorden,» sies det i meldingen, «kanskje til og med mer enn alle elefanter som noen gang har levd.»

 Når bør du pusse tennene?

Hvis du pusser tennene rett etter at du har drukket eller spist noe syrlig, kan emaljen skades, sies det i avisen Milenio, som kommer ut i Mexico by. I en kommentar til en undersøkelse foretatt av Göttingen universitet i Tyskland advarer avisen om at syrlig mat «midlertidig svekker tannemaljen». Å pusse tennene rett etter et måltid kan derfor være skadelig. Det er i stedet «tilrådelig å vente noen minutter, slik at tennene gjenvinner styrken».

Nye arter oppdaget etter at habitat gikk tapt

Da den ubebodde øya Carrizal i elven Caroní i Venezuela ble ryddet for skog i forbindelse med arbeidet med en ny demning, ble en tidligere ukjent fugl oppdaget, melder avisen Daily Journal, som kommer ut i Caracas. Blant fugler som var blitt samlet inn før løvverket ble fjernet, viste det seg senere å være en liten, blåspettet fink, som hadde holdt til i det tette bambuskrattet på den lille øya. Naturforskere håper å finne flere eksemplarer av den nyoppdagede arten i andre habitater i nærheten. Forskeren Robin Restall omtaler oppdagelsen av Amaurospiza carrizalensis og sier at det er et skår i gleden «å vite at vi nå har ødelagt det stedet der den skjulte seg for oss i så lang tid».

Hold skjærebrettet rent!

Hva er tryggest — skjærebrett av tre eller av plast? «Begge deler er greit så lenge du holder brettet helt rent,» heter det i UC Berkeley Wellness Letter. «Enten du bruker et brett av tre eller av plast når du skjærer rått fjærfekjøtt eller annet kjøtt, så skur brettet godt etterpå med varmt såpevann.» Hvis det er dype kutt i brettet eller det er fett på det, så vær ekstra nøye med å få brettet helt rent. En kan også desinfisere brettet ved å bruke børste eller klut og vaske med Klorin-oppløsning (1 desiliter Klorin til 5 liter vann). Både hendene og knivene må dessuten vaskes og tørkes grundig.

Førskolebarn og datamaskiner

Noen forskere sier at «å bruke datamaskin over lengre tid i stedet for å leke på gammeldags vis» er til liten nytte for førskolebarn og «kan føre til sosial tilbaketrekning, konsentrasjonsvansker, tapt kreativitet og også depresjon og angst,» melder avisen The Vancouver Sun. Datamaskiner forvandler et barns verden «fra noe tredimensjonalt som de kan ta og føle på, til noe som er dominert av todimensjonal kunstig virkelighet,» sier psykologen Sharna Olfman. Forskere understreker at det er viktig at «foreldre leker ’liksomleker’» med barna sine for å lære dem «ord, farger, former, tall og gode manerer og gjøre dem fortrolige med hverdagslige gjøremål». Psykologen Jane Healy sier at gammeldags lek spesielt er viktig fra fødselen av og fram til sjuårsalderen. Slik lek kan hjelpe barn til å konsentrere seg, mens det å leke med datamaskiner kan ha motsatt effekt.

Fjernsyn — sterkt vanedannende?

«Barn som ser på TV mer enn to timer om dagen, utretter mindre på skolen,» skriver den spanske avisen La Vanguardia. Barnelegen Francisco Muñoz gjør oppmerksom på skadevirkningene av slik TV-bruk, selv om han også mener at TV kan være et nyttig pedagogisk hjelpemiddel. Muñoz tror at det at prestasjonsnivået til dem som ser mye på TV, er lavere, er en følge av at de blir «senere utviklet og får nedsatt evne til abstrakt tenkning». Han sier også: «Det er en klar sammenheng mellom det å se på visse programmer, reklamer og musikkvideoer og forbruket av alkohol, tobakk og narkotika blant tenåringer.» Barnepsykiateren Paulino Castells er riktignok innforstått med at ikke alle ungdommer etterligner den dårlige oppførselen de ser på TV, men kaller fjernsynet et «hardt narkotikum», på grunn av «den ødeleggende virkningen det har på de fleste uerfarne sinn».

Støy i klasserom

Gjenlyd og bakgrunnsstøy i klasserommene gjør det vanskelig for elever å høre hva som blir sagt, skriver den tyske avisen Der Spiegel. «Jo vanskeligere det er for barn å forstå, jo mindre er de i stand til å huske,» sier psykologen Maria Klatte. På noen skoler i Tyskland har forskere målt lydnivåer på mellom 70 og 90 desibel (dB). «På arbeidsplasser der man har mye tankearbeid, er grensen 55 dB,» sier støyforskeren Gerhart Tiesler. «I industrien anbefaler man hørselsvern når nivået overstiger 85 dB.» Det er i tillegg slik at jo lenger lyder gir gjenlyd i et rom — enten det er lyden av stemmer, stoler som beveges, eller hosting — jo vanskeligere er det å konsentrere seg. Lyddempende tak reduserer støy og gjenlyd og beskytter dermed nervene og stemmen til lærere og elever, men det er mange skoler som ikke har råd til å montere det.

Supermarkeder overtar for tradisjonelle markeder

«Det at det stadig dukker opp flere supermarkeder over hele den østlige og sørlige delen av Afrika, truer de lokale markedsplassene, og dermed også levebrødet til bøndene på landsbygda,» skriver det tyske vitenskapelige nettstedet wissenschaft-online. Allerede nå står 200 supermarkeder og 10 hypermarkeder for 30 prosent av matvaresalget til forbrukere i Kenya — noe som tilsvarer 90 000 små salgsboder. Ifølge Kostas Stamoulis i FNs matvareorganisasjon vil rask urbanisering og globalisering «innebære at Afrika kommer til å oppleve mye mer drastiske forandringer i sitt system for matvareforsyning enn det vi har sett i industrilandene». Økonomiske rådgivere håper at man for å unngå en katastrofe kan danne kooperativer for å skape marked for lokale produkter, og at man kan tilby bøndene opplæring for å hjelpe dem med å klare overgangen.