De olympiske leker tilbake til Aten

ARKEOLOGENES spader og skuffer førte til at de olympiske leker gjenoppstod i moderne tid. Funn som ble gjort i det gamle Olympia i Hellas, fikk den franske baronen Pierre de Coubertin til å arbeide for at man skulle ta opp igjen lekene. Dette resulterte i at de første olympiske leker i moderne tid ble holdt i Aten i 1896.

I årene like forut for 2004 var det bulldosere og pressluftbor som beredte veien for at lekene skulle vende tilbake til der det hele begynte. Den greske hovedstaden så ut som en eneste stor byggeplass mens den ble modernisert under forberedelsene til OL.

De 28. olympiske lekene skal gå av stabelen i Aten fra 13. til 29. august. De omkring 10 000 idrettsutøverne som vil delta, kommer fra 201 land, noe som slår alle tidligere rekorder. De kommer til å delta i 28 ulike idrettsgrener. Konkurransene vil bli holdt på 38 arenaer, og de over 300 medaljeutdelingene kommer til å være høydepunktene. Det er anslått at 21 500 personer kommer til å stå for mediedekningen, men de vil være tallmessig underlegne i forhold til sikkerhetspersonellet, som vil bestå av 55 000 hardt arbeidende personer.

Et hinderløp

Aten hadde lenge tatt sikte på å få arrangere de olympiske leker. Ettersom det i 1996 var hundreårsjubileum for lekene i moderne tid, lot dette året til å være det året da det passet best å få OL tilbake til det landet der lekene opprinnelig ble holdt.

Aten lyktes imidlertid ikke i sitt forsøk på å få lekene i 1996. Det ble sagt at byen manglet den infrastruktur som er nødvendig i de to svært ressurskrevende ukene som lekene varer.

Dette avslaget fikk Hellas og den greske hovedstaden til å gå til handling. I Aten lovte man å rette på situasjonen. Utstyrt med gode forsetter og noen få konkrete planer søkte byen i 1997 på nytt om å få arrangere OL, nå i 2004. Denne gangen fikk man ja.

Aten strammet seg opp for å gå i gang med forvandlingen. Ønsket om å være vertsby for lekene utløste en enorm aktivitet og utvikling. Overalt var det gravemaskiner i gang, både  for å forbedre infrastrukturen og for å bygge veier og anlegg med tanke på lekene. Til og med i helger med stekende varme midt på sommeren kunne man overalt se gravemaskiner, byggekraner og folk som arbeidet hardt.

I mars 2001 landet det første flyet på Atens nye internasjonale flyplass, som har oppnådd å bli en av de beste i verden i sin størrelseskategori. Det ble også planlagt å lage i alt 120 kilometer nye veier, og man bestemte at 90 kilometer med eksisterende veier skulle utbedres. Det nye veinettet omfatter omkring 40 planfrie kryss og veibroer som skal lette trafikken. Det ble laget nye linjer for metroen og dessuten truffet tiltak for å legge 24 kilometer trikkeskinner. Man gikk også i gang med å anlegge en 32 kilometer lang forstadsbane med mange moderne jernbanestasjoner for å avlaste trafikken og for å begrense luftforurensningen.

Kort sagt forsøkte Aten i løpet av noen få år å bli forvandlet til en ny by med flere grønne lunger, et renere miljø og et nytt transportsystem. Jacques Rogge, som er president i Den internasjonale olympiske komité (IOC), sa: «De som kjente Aten før OL, og som så kommer tilbake til Aten etter OL, kommer ikke til å kjenne byen igjen.»

 En maraton av forberedelser

Etter hvert som datoen for åpningsseremonien til lekene nærmet seg, ble tempoet skrudd opp. IOC-president Rogge sammenlignet den måten byggingen og forberedelsene gikk framover på, med syrtaki, som er en tradisjonell gresk dans. Halvt for spøk sa han: «Jeg vil beskrive det som et musikkstykke — som syrtaki. Det begynner veldig sakte, men tempoet øker hele tiden, og til slutt går det for fort til at du kan henge med.»

I tråd med denne betraktningen er OL-landsbyen — «selve ryggraden i alle de forberedelsene som blir gjort til OL» — tilsynelatende kommet ut av det store intet i en av de nordlige forstedene til Aten. OL-landsbyen, som kommer til å huse omkring 16 000 idrettsutøvere, ledere og trenere under lekene, er det mest omfattende boligprosjektet som noensinne har vært gjennomført i Hellas. Etter OL kommer omkring 10 000 av byens innbyggere til å bo her.

OL-arrangørene har ikke mistet av syne forbindelsen mellom oldtidshistorien og lekenes arv i moderne tid. Noen av seremoniene kommer til å bli holdt i det gamle Olympia. Andre steder av stor arkeologisk interesse kommer til å bli vist fram ved kulturarrangementer under OL. I nærheten av det navngjetne stedet der slaget om Maraton stod, er det bygd nye arenaer for roing og padling. Og maratonløperne kan skryte av å ha løpt den opprinnelige løypen. Arrangørene av lekene har valgt nøyaktig  den samme ruten som den som ble fulgt av den atenske soldaten som, ifølge legenden, i 490 fvt. løp de 42 kilometerne fra Maraton til Aten for å kunngjøre seieren over perserne.

Og gullet går til . . .

Når fyrverkeriet sendes opp under åpningsseremonien, kommer olympiastadionet med plass til 75 000 tilskuere til å stå i sentrum for begivenhetene. Mange regner dette nyoppussede stadionet som selve «kronjuvelen» blant de anleggene som skal brukes under Aten-OL. Det som gjør dette stadionet så enestående, er taket, som er designet av den kjente spanske arkitekten Santiago Calatrava.

Taket, som er et mesterstykke når det gjelder ingeniørkunst, er laget av glasspaneler som til sammen veier 16 000 tonn, og er konstruert for å dekke et areal på 10 000 kvadratmeter. Det skal hvile på to kjempemessige buer som hver har et spenn på 304 meter og en høyde på 80 meter. De stålrørene som utgjør buene, veier mellom 9000 og 10 000 tonn hver og er ifølge en bygningsekspert «store nok til at en buss kan kjøre gjennom dem». Man antar at hele taket kommer til å veie dobbelt så mye som Eiffeltårnet.

Hvorfor er det behov for et slikt enormt tak? Det forstår vi når vi tenker på hvor varmt det blir i den brennende augustsolen i Aten. Glasspanelene har en spesiell overflate som gjør at 60 prosent av sollyset reflekteres. Det er også andre grunner. Man så for seg at formen på taket kom til å bli et kjennemerke for lekene. Som den tidligere greske kulturministeren Evangelos Venizelos uttrykte det, «er det det store arkitektoniske landemerket og symbolet på OL i Aten».

Etter avslutningsseremonien kommer slike landemerker til å minne om det harde arbeidet som måtte til for å avvikle dette gigantiske arrangementet. Innbyggerne i Aten håper at alt det som ble gjort for å forbedre infrastrukturen i forkant av OL, vil gjøre byen deres til et bedre sted å bo. Og de vil, som alltid, fortsette å ta utfordringer på strak arm — akkurat som de gjør når de danser syrtaki.

[Ramme på side 15]

Idealer utfordret

OL-arrangørene liker å framheve de idealene man forbinder med disse lekene — «ærlig kappestrid, idrett, fred, kultur og utdanning». Medaljens bakside omfatter imidlertid politikk, nasjonalisme, kommersialisme og korrupsjon.

OL har vanligvis ført til høye seertall for fjernsynet og innbringende reklameavtaler som gjør sponsing av lekene til et mektig markedsføringsredskap. «OL er i dag big business,» sa den australske forskeren Murray Phillips, «og mange avgjørelser blir truffet på grunnlag av hva som kommersielt sett vil være strategisk.»

Andre går til angrep på den nasjonalismen som så åpent kommer til uttrykk under lekene. Man går inn for å innføre en olympisk våpenhvile, noe som ville innebære at fiendtligheter og krig ble innstilt under OL. Men om man ser lenger enn til den symbolske verdien av et slikt tiltak, ville det ikke gi noen resultater med mindre årsakene til konflikt ble fjernet. «Lekene er en arena for maktpolitikk,» bemerket førsteamanuensis Brian Martin. Han tilføyde: «Under OL blir konkurranse mellom idrettsutøvere gjort om til konkurranse mellom ulike land. Idrettsutøvere kan ikke delta hvis ikke landet de kommer fra, gjør det. Når enkeltpersoner og lag vinner, blir det betraktet som nasjonale seirer, noe som blir symbolisert ved flagg og nasjonalsanger . . . [OL] er bare blitt nok en arena for videreføring av aggresjon mellom enkeltpersoner under konkurransene og mellom ulike land i kampen om makt og status. . . . Den olympiske bevegelsen er ute av stand til å sette ut i livet det opprinnelige målet med hensyn til å fremme fred.»

[Bilder på side 15]

Noen av OL-anleggene i Aten

OL-medalje for 2004

[Rettigheter]

Luftfoto: AP Photo/Thanassis Stavrakis; medalje: © ATHOC

[Bilder på side 16]

Metroen i Aten

Aten internasjonale flyplass

[Rettigheter]

© ATHOC

[Bilder på side 17]

OL-landsbyen under oppføring

Agios Kosmas seilsenter

[Rettigheter]

© ATHOC/Photo: K. Vergas

[Bilder på sidene 16 og 17]

Taket på OL-stadionet under bygging

[Bilde på side 17]

En miniatyrmodell av det ferdige taket

[Rettigheter]

© ATHOC

[Bilderettigheter på side 14]

© ATHOC