Genève-bibelen — en glemt oversettelse

Av en Våkn opp!-skribent på New Zealand

HAR du en kompakt bibel som har et hendig format og en skrifttype som er lett å lese? Synes du det er lett å finne de opplysningene du er på jakt etter, i den? Bibellesere i engelsktalende land som kan svare ja på disse spørsmålene, kan for en stor del takke Genève-bibelen fra 1560 for det.

I dag er det ikke mange som har hørt om Genève-bibelen. Likevel var denne bemerkelsesverdige oversettelsen i sin tid en bestseller. Den var kjent for å ha en nøyaktig tekst og var dessuten en nyskapning når det gjaldt utforming og layout. Alt dette gjorde at den var svært godt likt av leserne. De engelske dramatikerne Shakespeare og Marlowe hentet bibelsitatene sine fra den.

Men hvordan gikk det til at denne populære engelske bibelen ble til i den fransktalende byen Genève i Sveits i det 16. århundre? Og hva var det som var så enestående ved den? Hvorfor sluttet man å bruke den? Hvordan kan vi fortsatt ha nytte av den i dag?

Det som var nytt ved denne bibelen

Genève-bibelen ble framstilt av en gruppe religiøse flyktninger som rømte fra undertrykkelse og den forfølgelse som de fryktet ville oppstå i England da Maria I Tudor fikk makten i 1553. Dette var lærde menn som ble tatt godt imot i det protestantiske miljøet i Genève. Ettersom det i Genève var en veletablert trykkerivirksomhet og stor interesse for bibellesning, var dette et sted hvor oversetting og framstilling av bibler var en blomstrende geskjeft.

Genève-bibelen, som ble oversatt av William Whittingham og medhjelperne hans, ble utgitt i 1560. Det tok ikke lang tid før folk i England ivrig leste den. Den var lettere å lese enn de biblene som var blitt framstilt tidligere, og den var den første engelske bibelen som hadde nummerert versinndeling, et system som i dag brukes overalt. Den hadde også kolumnetitler — noen få nøkkelord øverst på hver side som kunne hjelpe leserne til å finne bestemte stykker i teksten under. Dessuten brukte denne bibelen for det meste en klar skrifttype som ligner den man helst bruker i engelske bibler den dag i dag, istedenfor den fete gotiske skrifttypen som var utformet på grunnlag av håndskrift.

Tidligere var biblene blitt framstilt i det store og uhåndterlige folioformatet med tanke på at de skulle leses fra en lesepult i kirken. Genève-bibelen var en hendig utgave som var nesten bare halvparten så stor som biblene i folioformat. Ikke bare var denne mindre bibelen velegnet til personlig lesning og studium, men den hadde også en mye mer overkommelig pris.

Anstrengelser for å bevare tekstens integritet

De som oversatte Genève-bibelen, anstrengte seg for å bevare de unike trekkene ved den hebraiske grunnteksten.  Guds navn, Jehova, forekom noen få steder, blant annet i 2. Mosebok 6: 3 og 17: 5 og i Salme 83: 18. Ord som oversetterne betraktet som nødvendige tilføyelser, stod i kursiv, og tekst som var lagt til for at grammatikken skulle bli god, stod i hakeparentes.

Genève-bibelen fikk i løpet av kort tid status som den offisielle bibeloversettelsen i Skottland. Den fikk også stor utbredelse i England, og man tror det var denne oversettelsen pilegrimene hadde med seg da de i 1620 la ut på sin berømte reise til det som i dag er kjent som De forente stater. Genève-bibelen ble også tatt med til andre britiske kolonier, deriblant til den mest fjerntliggende av dem, New Zealand. Der ble en av disse biblene i 1845 innlemmet i samlingen til daværende guvernør George Grey.

De omstridte marginalnotene

De omfattende forklarende merknadene i Genève-bibelen bidrog til at den fortsatte å være populær blant leserne. Merknadene ble tatt med fordi oversetterne var klar over at noen deler av Bibelen var vanskelige å forstå. Bruken av slike marginalnoter var imidlertid ikke noe nytt. Tyndale hadde brukt dem i sitt nytestamente fra 1534. I tillegg til marginalnotene inneholdt Genève-bibelen illustrasjoner, forord og kart — alt sammen laget for å gi en bedre forståelse. Noe annet som var innbundet sammen med bibelteksten, var slektsregistre, sammendrag og også et avsnitt som oppfordret til daglig bibellesning.

Selv om medlemmer av hierarkiet innenfor den anglikanske kirke som privatpersoner nok kunne medgi at denne oversettelsen var meget god, gikk de offentlig ut med innvendinger mot den, fordi de anså tonen i marginalnotene for å være radikal. Matthew Parker, den daværende erkebiskopen av Canterbury, omtalte dem som «forskjellige skadelige noter». Kong Jakob I anså disse notene for å være «meget partiske, usanne og oppviglerske». Og det er ikke til å undres over, for noen av notene reiste tvil om kongers «guddommelige rett».

Genève-bibelen kommer i bakgrunnen

I 1604 autoriserte kong Jakob en ny oversettelse i håp om å befri England for Genève-bibelen for godt. Alister McGrath, som er professor i historisk teologi, sier at den største hindringen denne nye bibeloversettelsen (King James Version) støtte på da den prøvde å etablere seg på 1600-tallet, var Genève-bibelens fortsatte popularitet. Genève-bibelen beholdt sin popularitet blant folk flest i mange år, og den forble den offisielle bibelen i Skottland. Nye opplag av den fortsatte å komme ut til 1644.

Bibelselskapet The British and Foreign Bible Society bemerket at en «gransking av King James Version av 1611 viser at de som oversatte den, . . . hadde vært under større innflytelse av Genève[-bibelen] enn av noen annen engelsk oversettelse». Mange nyskapninger når det gjaldt utforming og den måten ord og uttrykk var blitt oversatt på i Genève-bibelen, ble innlemmet i King James Version.

En vedvarende innflytelse

Selv om Genève-bibelen til slutt ble fortrengt av King James Version, har denne oversettelsen en viktig plass i litteraturhistorien. Den kom ikke bare til å utgjøre en ny norm for oversettelse og utforming, men den forblir også et viktig ledd i rekken av reviderte utgaver av Bibelen på engelsk. Den fremmet bibellesning og studium blant mange mennesker som kanskje ellers ikke hadde fått mulighet til å lese Bibelen.

Ved å bane vei for King James Version sikret Genève-bibelen også at visse bibelske uttrykk fikk sin plass i litteraturen og i det engelske språk. Så selv om Genève-bibelen stort sett er glemt, har den unektelig satt spor etter seg.

[Bilde på side 12]

2. Mosebok 6: 3, hvor Guds navn forekommer

[Bilde på sidene 12 og 13]

Kolumnetitler

En av illustrasjonene

Marginalnoter

[Rettigheter]

Alle bilder: Courtesy American Bible Society

[Bilderettigheter på side 12]

Alle bilder: Courtesy American Bible Society