Hva slags far er det barn trenger?

BARN trenger en far som er glad i dem, som er der for dem, og som gjør alt han kan for å hjelpe dem til å vokse opp til å bli ansvarsbevisste, pålitelige voksne. Men dette er ikke blitt tatt alvorlig nok.

Det er en kjensgjerning at det er mødrene som føder barna, og det kan ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er å være en god mor. Men tidsskriftet The Wilson Quarterly skrev etter å ha nevnt at faren spiller en like viktig rolle: «Det at stadig færre fedre påtar seg sitt ansvar, er sterkt medvirkende til mange av de foruroligende problemene som herjer det amerikanske samfunnet.» Vi kan tilføye at dette også gjelder resten av verden.

Den brasilianske avisen Jornal da Tarde skriver om en undersøkelse som konkluderte med at mange atferdsproblemer blant de unge — for eksempel aggressivitet, uregjerlighet, likegyldighet og dårlige prestasjoner på skolen — ofte skyldes at de har en far som ikke er til stede. Og den italienske boken Gli imperfetti genitori (De ufullkomne foreldrene) av Marcello Bernardi understreker at barn ideelt sett trenger to foreldre for å kunne utvikle seg på en god måte.

Familielivet kan bli bedre

Selv om en forsømmelig far har bidratt til problemer i familien eller for en stor del har vært skyld i dem, betyr ikke det at situasjonen ikke kan rettes på og familielivet bli bedre. Hva må til? Hva må faren gjøre?

Barn trenger familieordningen. De trenger å føle at noen som har deres ve og vel i tankene, har kontrollen. Når dette behovet ikke blir dekket, slik tilfellet ofte er i dag, har det en ugunstig innvirkning på barns liv. Men uansett om det er en far med i bildet eller ikke, er situasjonen aldri håpløs. Bibelen sier i Salme 68: 5: «En far for farløse gutter er Gud i sin hellige bolig.» *

Hvordan man kan få hjelp

At det er nødvendig med Guds hjelp for å lykkes, og at det er mulig å få slik hjelp, framgår av det Lidia, den jenta fra Polen som ble omtalt i den forrige artikkelen, opplevde. Hvordan artet hennes familieliv seg? Hvordan fikk familien hjelp fra Gud?

Franciszek, Lidias far, innrømmer at han forsømte familien da barna var små, akkurat slik datteren hans fortalte. Han sier: «Jeg brydde meg ikke om hva barna våre gjorde. Jeg viste ikke hengivenhet, og det var ingen bånd mellom oss.» Han var derfor ikke klar  over at da Lidia var 14 år, hadde hun og den yngre søsteren og broren hennes allerede begynt å gå på fester, røyke og drikke og havne i slagsmål.

Til slutt ble Franciszek klar over hvilke problemer barna hadde fått, og han ble så rystet at han bestemte seg for å gjøre noe med det. «Jeg bad til Gud om hjelp,» sier han. Kort tid etter fikk han faktisk besøk av Jehovas vitner, og han og hans kone gikk med på å studere Bibelen. Med tiden begynte de å leve etter dens lære. Hvilken virkning hadde det på barna?

Franciszek forteller: «De begynte å legge merke til at jeg hadde sluttet å drikke, og at jeg ble en bedre far. De fikk lyst til å bli bedre kjent med Jehovas vitner. De begynte også å studere Bibelen og kuttet ut de dårlige vennene sine.» Sønnen, Rafał, sier om faren: «Jeg ble glad i ham som en venn.» Han tilføyer: «Gategjengen jeg var med i, betydde plutselig ikke noe lenger. Vi var opptatt med åndelige gjøremål.»

Franciszek er nå en kristen eldste i en av Jehovas vitners menigheter, og han er fremdeles engasjert i familien sin og den enkeltes åndelige vekst. Hans kone og Lidia er pionerer, eller heltidsevangelister. Rafał og den yngste datteren, Sylwia, deltar helhjertet i familiens bibelstudium, kommenterer på kristne møter og forteller andre om sin tro.

Han praktiserte det han lærte

Tenk også på det som skjedde med Luis, faren til Macarena, den 21 år gamle jenta i Spania som ble sitert i den første artikkelen. Luis levde på samme måte som hans egen alkoholiserte far hadde gjort. Som Macarena sa, kunne han dra av gårde sammen med vennene sine og være borte i flere dager om gangen. Dessuten behandlet han sin kone som en tjener og ikke som en verdsatt ektefelle. Ekteskapet deres holdt på å rakne, og Macarena og de yngre søsknene hennes fikk følelsesmessige problemer.

Med tiden tok imidlertid Luis imot et tilbud om å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Han forteller: «Jeg begynte å bruke tid sammen med min kone og mine barn. Vi gikk turer sammen, spiste sammen og studerte Bibelen sammen. Vi delte også på husarbeidet og var sammen i fritiden.» Macarena sier: «Jeg begynte å føle at jeg faktisk hadde en omsorgsfull far som viste ekte interesse for familien.»

Det er verdt å merke seg at Luis ikke bare oppmuntret familien sin til å tjene Gud, men at han også selv praktiserte det han lærte. Han forlot «et blomstrende forretningsforetagende,» forteller Macarena, «for det opptok for mye tid, og han ville vie familien større oppmerksomhet». Det hadde en bemerkelsesverdig virkning. «Hans eksempel har lært meg å prioritere riktig og sette åndelige ting på førsteplassen,» sier Macarena. Hun er nå pioner, og moren og de yngre søsknene er aktive i menigheten.

Jernbanedirektørens avgjørelse

Det er tydelig at barn trenger en far som tar avgjørelser med deres ve og vel i tankene. Tenåringssønnen til Takeshi Tamura, den japanske direktøren som ble nevnt i den innledende artikkelen, hadde fått dårlige venner og var på god vei mot alvorlige vanskeligheter. Dette var i 1986, det året Takeshi bestemte seg for å slutte i sin ansvarsfulle stilling i det japanske jernbaneselskap. Hva tenker Takeshi om sin avgjørelse nå, mer enn 18 år senere?

«Det er kanskje den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt,» sa han nylig. «Det at jeg var mer sammen med sønnen min, og at vi gjorde ting sammen, deriblant studerte Bibelen, hadde en bemerkelsesverdig virkning. Vi ble venner, og han kuttet ut de dårlige vennene sine og sluttet med sin upassende oppførsel.»

Takeshis kone var blitt et av Jehovas vitner noen år tidligere, og det var hennes eksemplariske måte å være på som fikk Takeshi til å undersøke Bibelen og engasjere seg mer i familien. Med tiden ble han, sønnen og datteren Jehovas vitner. Takeshi og sønnen hans tjener  nå som eldste i sine respektive menigheter, og hans kone og datter er pionerer.

Fedre trenger hjelp

Det er mange fedre som til tross for at de er klar over at de forsømmer barna sine, ikke vet hva de skal gjøre for dem. En overskrift i den spanske avisen La Vanguardia lød: «Førtito prosent av [spanske] fedre innrømmer at de ikke vet hvordan de skal oppdra sine tenåringsbarn.» Men det samme kan sies om fedre til barn som ennå ikke er kommet opp i tenårene, og om småbarnsfedre. I motsetning til det mange tror, trenger også disse barna en omsorgsfull far som er der for dem, og som vier dem oppmerksomhet.

Hva mer må til for å bli en god far? Hvem er de fremste eksemplene for fedre, og hva kan de lære av dem? Den siste artikkelen tar opp disse spørsmålene.

[Fotnote]

[Bilder på side 7]

Fedre som gav barna sine det de trengte

Franciszek og hans familie

Luis og hans familie

Takeshi og hans familie