Når salt forgifter elvene og jordsmonnet

Av en Våkn opp!-skribent i Australia

SALT er en forutsetning for at mennesker og dyr skal kunne leve. Rundt én prosent av kroppen vår består av salt. Vi bruker det i mat, medisiner og dyrefôr. Faktisk konsumeres det rundt 190 millioner tonn salt hvert år verden over. * Men dette nyttige stoffet, som det finnes så mye av, er i ferd med å bli et stort problem for noe av verdens mest produktive landbruksjord.

Rundt 40 prosent av verdens avlinger kommer fra de 15 prosent med dyrket mark i verden som blir kunstig vannet. Og sant nok kan kunstig vanning av tilsynelatende ufruktbar mark virkelig få den til å blomstre opp i all sin prakt. Men slik vanning kan føre til at det hoper seg opp salt i jordsmonnet, slik at det sakte, men sikkert blir forgiftet. Forsaltning hemmer allerede produksjonen på mer enn halvparten av all kunstig vannet mark i verden. Det anslås faktisk at et område dobbelt så stort som Sveits går tapt hvert år som følge av at jorden blir gjennomtrukket av vann og forsaltet.

Daniel Hillel, en framstående jordforsker, kommer med følgende advarsel i sin bok Out of the Earth: «Hver eneste snikende plage som menneskene har påført seg selv, og som i så stor grad medvirket til å utslette tidligere tiders sivilisasjoner, har sitt speilbilde i vår moderne verden . . . bare i enda større målestokk.» Allerede anslås det at forsaltning av jordsmonnet koster USA alene fem milliarder dollar årlig i tapte avlinger. Men det er likevel få steder på jorden hvor dette menneskeskapte problemet er større enn i Australia.

Den hvite døden

På de store hveteåkrene i Australia er det hver eneste time et område på størrelse med en fotballbane som blir ubrukelig på grunn av forsaltning. Dr. Tom Hatton ved Australias nasjonale forskningsorgan  CSIRO sier: «Dette er uten tvil den største miljøkrisen vi står overfor.»

Det sentrale landbruksområdet i det østlige Australia, Murray-Darling-området, er spesielt sårbart for saltopphopning. Dette området er like stort som Frankrike og Spania til sammen, og tre fjerdedeler av Australias kunstig vannede mark befinner seg her. Herfra stammer nesten halvparten av Australias jordbruksinntekter. Murray og Darling, de to elvene i dette jordbruksområdet, gir vann til tusenvis av våtmarksområder og skaffer drikkevann til tre millioner mennesker.

Dessverre er 2000 kvadratkilometer av dette viktige området allerede hardt rammet av forsaltning, og forskerne anslår at ytterligere 10 000 kvadratkilometer står i fare for å gå tapt i løpet av de neste ti årene. Saltinnholdet i Murray og Darling og deres bielver er økende, og noen steder er vannet udrikkelig. På de fruktbare markene som grenser til elvene, er det i ferd med å oppstå livløse myrer med saltskorper. Bøndene kaller dette fenomenet den hvite døden.

Men det er ikke bare jordbruket som er i fare. Forskere ved CSIRO mener at så mange som tusen arter australske planter og dyr er utrydningstruet på grunn av saltet. Og hvis tilstanden ikke utbedres, vil kanskje så mange som halvparten av alle fugleslagene i Murray-Darling bli utryddet i løpet av 50 år. Tenk over den mangelen på forutseenhet som har forårsaket denne miljøkrisen.

Hvor kommer saltet fra?

Forskerne antar at en stor del av saltet i Australia har fulgt med skodden fra havet og er blitt båret innover i landet gjennom årtusener. Saltet havnet så på jorden med regnet. Noe av saltet mener de kan komme fra saltholdige sjøer som en gang dekket deler av det australske kontinentet. Ved hjelp av regnet trakk saltet dypt ned i jorden, og det oppstod etter hvert et grunnvannsspeil under den saltholdige jorden.

I tidens løp vokste det opp eukalyptustrær og annen vegetasjon på kontinentet, og røttene til trærne strakte seg etter hvert 30 meter eller lenger ned i jorden. Vegetasjonen tok opp mesteparten av det regnet som falt på jorden, og pumpet det tilbake til overflaten, hvor det ble avgitt som vanndamp fra bladene. På denne måten ble grunnvannsspeilet holdt dypt nede i jorden. Men europeiske jordbruksmetoder, som riktignok førte til framskritt og velstand i Australia, innebar også at store landområder ble ryddet for skog. Da trærne ble hogd, fantes det ikke lenger noen naturlige «pumpestasjoner», og dette og  den utstrakte bruken av kunstig vanning førte til at grunnvannsspeilet steg. Dermed ble saltet, som lenge hadde ligget i ro nede i jorden, oppløst og nærmet seg gradvis de fruktbare øverste jordlagene.

Årsakene til saltproblemet

I Murray-Darling-området benytter man seg av regulert bassengvanning for å øke avlingene. Men denne metoden fører også til at grunnvannsspeilet under åkrene stiger raskt. Det saltholdige grunnvannet siver så ut i elvene og forurenser ferskvannet. Dette forårsaker opphopning av salt i elvene. Det saltholdige vannet fra elvene pumpes tilbake på de åkrene som vannes, og problemet forsterkes i en ond sirkel.

En mer snikende form for forsaltning er den som oppstår, ikke på grunn av kunstig vanning, men på grunn av den typen planter som blir dyrket. I hele Murray-Darling-området har nemlig trær med lange røtter måttet vike plass for beitemark og vekster som ikke trenger så langt ned i jorden, og som høstes hvert år. Det regnet som tidligere ble absorbert av trærne, siver nå ned i jorden, utenfor rekkevidde for de plantene som nå vokser der.

Noen forskere anslår at som følge av dette siver mellom ti og hundre ganger så mye vann ned til grunnvannsspeilet som da det fantes trær på slettene. Det har sivet så mye ekstra vann ned i jorden de siste hundre årene at grunnvannsspeilet under Murray-Darling noen steder har steget med 60 meter eller mer. Når det saltholdige grunnvannet stiger til bare noen meter under jordoverflaten, begynner bøndenes problemer for alvor.

På marker som en gang var frodige, begynner noen områder å vise tegn på hemmet vekst. Lenge før det oppstår flekkvise saltskorper på overflaten, trekkes saltholdig grunnvann som befinner seg like under overflaten, oppover som følge av fordamping. Til å begynne med takler de plantene som vokser i disse områdene, saltholdigheten, men etter hvert som mer salt trekkes mot overflaten og blir konsentrert i de øverste jordlagene, blir jorden ufruktbar.

Jordforsaltningen virker inn på mer enn bare jordbruket. Den skaper også problemer på motorveiene, ved at veidekkets levetid reduseres med opptil 75 prosent. Også bygninger, vann- og avløpsrør og kloakksystemer i byene rundt Murray-Darling-området tar skade.

Kan skadene rettes opp?

Det ser ut til at de fleste av disse saltholdige grunnvannsspeilene vil fortsette å stige i de neste femti til hundre årene. I én rapport står det at innen et barn som blir født i dag, har vokst opp og er blitt 30 år, vil et område på størrelse med den australske staten Victoria — altså på størrelse med Storbritannia — ha blitt ødelagt. Hva må til for å snu denne destruktive utviklingen?

«Vi må foreta dyptgripende endringer i den måten vi forvalter og utnytter Murray-Darling-områdets ressurser på, for å opprettholde et sunt økosystem og produktiv bruk av jorden,» heter det i en rapport utarbeidet av regjeringen i landet. «Dette vil medføre betydelige kostnader . . . Men disse kostnadene vil virke små sammenlignet med de uunngåelige tapene — av økonomisk, miljømessig og sosial art — som vi vil erfare dersom nåværende praksis ikke endres.»

Omfattende treplanting vil kunne bidra til å reversere skadene, men dette blir på det nåværende tidspunkt ikke ansett som et lønnsomt alternativ. I en forskningsrapport stod det: «Vi kan ikke gjenopprette de naturlige forholdene. I mange tilfeller vil bedringen [som følge av treplanting] komme veldig sakte, om i det hele tatt.»

I mellomtiden blir bøndene oppfordret til å plante vekster med lengre røtter, eller å begynne å plante vekster som tåler saltet i jordsmonnet. Noen nytenkende personer har til og med lagt om driften ved å utvinne det saltet som ødela gårdene deres, og dermed tjene til livets opphold. Andre har planer om å drive oppdrett av saltvannsfisk og reker og til og med dyrke tang og tare i de saltholdige dammene.

Det som har hendt i Australia, er ikke unikt. Hvis ikke dyptgripende forandringer snart finner sted, kan det som den greske filosofen Platon sa om antikkens Hellas, gå i oppfyllelse i vår tid: «Det som nå er igjen av det en gang så fruktbare land, er som en utmagret kropp; all den fete, bløte jorden er borte, og bare landets ribbede kropp er igjen.»

[Fotnote]

[Kart på side 25]

(Se den trykte publikasjonen)

MURRAY-DARLING-OMRÅDET

[Rettigheter]

Kart: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilder på side 25]

Saltrester på det som er igjen av et tre, midt ute på et jorde som er blitt gjennomtrukket av vann

Jorder som en gang var fruktbare, dør når saltet når opp til de øverste jordlagene

[Rettigheter]

© CSIRO Land and Water

[Bilder på side 26]

Ufruktbare områder på de ellers fruktbare jordene er det første tegnet på forsaltning

Salt som når opp til overflaten, tar livet av vegetasjonen

Resultatet av at salt har forgiftet jord som en gang var fruktbar

Det endelige resultatet av at grunnvannsspeilet stiger

[Rettigheter]

Alle bildene: © CSIRO Land and Water