Vi betrakter verden

Overveldende mangfold i de store havdypene

«Internasjonale marinbiologer oppdager nå over 30 nye arter hver uke,» sies det i den tyske avisen Leipziger Volkszeitung. Denne opplysningen ble gitt i den første situasjonsrapporten fra forskningsprogrammet Census of Marine Life, et tiårsprosjekt som startet i 2000. Det involverer omkring 300 forskere fra 53 land. Forskerne tror at «det sannsynligvis er over to millioner dyre- og plantearter i havdypene,» skriver avisen. «Over 95 prosent av dyreartene i havdypene kan fortsatt være ukjente.»

 Tapt, men vanligvis også funnet

I løpet av 2002 har Tokyo-politiets senter for tapt og funnet mottatt ting til en verdi av over 156 millioner kroner, melder The New York Times. Syttito prosent av dette ble returnert til eierne. Det store sentret for tapt og funnet oppbevarer også hundretusener av andre gjenstander, for eksempel mobiltelefoner, nøkler, briller, leker, sportsutstyr, og — ikke minst — paraplyer, hvorav 330 000 ble innlevert til sentret i løpet av 2002. «Barn lærer fra de er små at de skal levere alt de finner, til politiet,» sies det i The Times. Det kommer 200—300 personer til sentret hver dag for å hente ting de har mistet. Folk mister de utroligste ting, blant annet krykker og rullestoler. «Jeg lurer på hva som har skjedd med eierne,» sier Hitoshi Shitara, som har vært ansatt ved sentret i mange år.

Punktlighetskampanje

I Ecuador er det blitt satt i gang en nasjonal punktlighetskampanje. Det at folk stadig kommer for sent, skaper ikke bare vanskeligheter; ifølge en rapport som stod i bladet The Economist, regner man også med at dette koster Ecuador et beløp som svarer til over fem milliarder kroner i året — 4,3 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. «Over halvparten av alle offentlige arrangementer er forsinket,» sies det i rapporten. Punktlighetskampanjen har gitt resultater. «De som kommer for sent til møter, slipper ikke inn,» melder The Economist, og «en lokalavis offentliggjør hver dag en liste over offentlige tjenestemenn som kommer for sent til forskjellige arrangementer».

De unges bruk av datamaskin

Ifølge en rapport fra det amerikanske utdanningsdepartementet «er det rundt 90 prosent av folk [i USA] i alderen 5—17 år som bruker datamaskin, og 59 prosent av dem bruker Internett — prosenttall som i begge tilfeller er høyere enn for voksne,» melder avisen The Wall Street Journal. De unge begynner å bruke datamaskin tidlig. «Omkring tre fjerdedeler av alle barn bruker allerede datamaskin når de er fem år, og de fleste av dem bruker Internett når de er ni år,» viser rapporten. Over halvparten av alle unge bruker Internett til spill eller for å kommunisere med venner, og «nesten tre av fire bruker Internett for å få hjelp med lekser,» skriver avisen. For ikke lenge siden gjorde jenter mindre bruk av slike hjelpemidler enn gutter, men nå bruker de dem like mye som guttene.

Gresk kosthold er helsebringende

«I nesten fire år har forskere fra Harvard og det medisinske fakultet ved universitetet i Aten gransket matvanene til 22 043 grekere. De fant ut at middelhavskostholdet minsker risikoen for å dø av kreft eller hjerte- og karsykdommer med minst 25 prosent,» skriver Det Beste. «Grekerne spiser mye nøtter, frukt, grønnsaker, belgfrukter, korn og olivenolje, rikelig med fisk, måtelige mengder melkeprodukter og alkohol, og bare litt kjøtt.» De helsemessige fordelene ved middelhavsmat er ofte blitt lagt merke til.

Fortvilte gatebarn

Fattigdom har tvunget over en million polske barn til et liv på gaten, melder bladet Wprost. De er vanligvis mellom 8 og 15 år og «er allerede blitt familieforsørgere». De betaler familiens husleie og forsørger sultne søsken — ja, de gir til og med sine alkoholiserte foreldre penger. Selv om de til å begynne med kanskje tjener penger på lovlig vis, begynner de fleste med «tyveri, omsetning av narkotika og alkohol, utpressing og prostitusjon». Ifølge Marek Liciński ved Powiślańska Social Foundation er «disse barnas største problem verken vold eller kriminalitet, men at de ikke har noe sted på jorden som de kan kalle sitt eget, og heller ikke noen de kan stole på».

Mat for huden

Det blir stadig mer populært å bruke fødemidler i kosmetiske produkter og forskjellige helsekurer. Foruten sjokolade brukes hovednæringsmidlet olivenolje. Ifølge den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung er det noen som tror at «et avslappende kakao-boblebad med levende lys, etterfulgt av massasje med en emulsjon av varm kakao og deretter omslag av sjokoladefondy over hele kroppen» vil bidra til at huden ikke eldes. Er dette sant? «Det er teoretisk mulig at kakaoekstrakt i kremer kan bidra til å forsinke aldringsprosessen, men det er ikke vitenskapelig bevist,» sier professor Volker Steinkraus ved instituttet for dermatologi i Hamburg.

Kvinner besøker pornografiske nettsteder

«I de senere årene skal lett tilgang til Internett, overkommelige priser og muligheten for anonymitet unektelig ha gjort pornografi på nettet attraktivt for millioner av kvinner,» skriver en amerikansk avis. (Plain Dealer, Cleveland i Ohio) «Nesten hver tredje besøkende til pornografiske nettsteder er kvinner.» En 42 år gammel mor begynte å se på pornografi «for å prøve å finne ut hva det var som hadde fascinert eksmannen. Snart brukte hun nærmere 30 timer i uken på å surfe på nettet for å bli seksuelt opphisset».

Svekkede evner ved mangel på søvn

«Folk som fungerer med et minimum av søvn, er ofte ikke klar over at tenkeevnen deres blir svekket, og de føler seg ikke spesielt søvnige,» skriver bladet Science News. Resultatene av en undersøkelse som omfattet 48 frivillige i alderen 21—38 år og pågikk over to uker, viste at et konstant søvnunderskudd etter bare noen dager svekket forsøkspersonenes mentale evner, for eksempel deres årvåkenhet og deres reaksjonsevne. Før undersøkelsen hadde alle sovet gjennomsnittlig sju—åtte timer pr. natt. I forbindelse med undersøkelsen ble de inndelt i fire grupper, og tre av gruppene fikk sove i henholdsvis åtte, seks og fire timer pr. natt. Den fjerde gruppen fikk ikke lov til å sove i det hele tatt i en tredagersperiode. Tester viste at det var økt tap av mentale evner både blant sekstimersgruppen og blant firetimersgruppen, men det samme var ikke tilfellet blant dem som hadde sovet i åtte timer.