Når en av dine nærmeste har en psykisk lidelse

DET begynte som en helt vanlig morgen for familien Hansen. * Alle fire hadde stått opp og var ferdig påkledd. Greta sa til Magnus, sønnen på 14 år, at han var for sent ute til å nå skolebussen. Det som deretter skjedde, var helt uventet. Før det var gått en halv time, hadde Magnus spraymalt en av veggene på soverommet, prøvd å tenne på garasjen og forsøkt å begå selvmord ved å henge seg på loftet.

Greta og mannen hennes, Frank, fulgte etter ambulansen som hentet Magnus, mens de fortvilet forsøkte å forstå hva som nettopp hadde skjedd. Dessverre var dette bare begynnelsen. Det fulgte mange episoder da Magnus var psykotisk, noe som kastet ham inn i de psykiske lidelsers traumatiske verden. I denne vanskelige perioden, som varte i fem år, forsøkte han flere ganger å begå selvmord. Han ble arrestert to ganger, var innlagt på sju forskjellige psykiatriske klinikker og hadde utallige timer med spesialister i mental helse. Forvirrede venner og slektninger visste ofte ikke hva de skulle si eller gjøre.

Det er anslått at én av fire personer verden over vil bli rammet av en psykisk lidelse en eller annen gang i livet. Når man tenker på denne overveldende statistikken, er det stor risiko for at du har en forelder, et barn, en bror eller søster eller en venn med en eller annen psykisk lidelse. Hva kan du gjøre hvis noen av dine nærmeste har en slik lidelse?

● Vær våken for symptomene. En psykisk lidelse blir kanskje ikke diagnostisert med en gang. Venner og familie tror kanskje at symptomene skyldes hormonelle forandringer, fysiske plager eller dårlige personlighetstrekk, eller at symptomene er et resultat av vanskelige omstendigheter. Magnus’ mor hadde tidligere lagt merke til ting som tydet på at sønnen hadde problemer, men hun og mannen trodde at disse humørsvingningene bare var en del av puberteten og noe som ville gå over. Men betydelige forandringer i søvnmønsteret, kostholdet eller oppførselen kan være tegn på noe mer alvorlig. En undersøkelse hos en fagperson kan føre til at den syke får virkningsfull behandling og økt livskvalitet.

 ● Skaff deg informasjon. De som har psykiske lidelser, har vanligvis begrenset kapasitet til å gjøre undersøkelser og skaffe seg informasjon om sin lidelse. Derfor kan den informasjonen du skaffer deg fra aktuelle og pålitelige kilder, hjelpe deg til å forstå hva han eller hun gjennomgår. Det kan også sette deg i stand til å snakke på en åpen og velinformert måte med andre. Greta, for eksempel, gav Magnus’ besteforeldre medisinske brosjyrer som gjorde at de følte seg mer informert og engasjert.

● Let etter behandlingstilbud. Til tross for at noen psykiske lidelser er langvarige, kan mange ha et stabilt og givende liv når de får riktig behandling. Men det er dessverre mange som har det vanskelig i flere år uten å få hjelp. Akkurat som en som har en alvorlig hjertelidelse, må oppsøke en hjertespesialist, trenger en som har en psykisk lidelse, å oppsøke en som er spesialist på det området. Psykiatere, for eksempel, kan foreskrive medisiner som, når de blir tatt på rette måte, kan hjelpe en til å kontrollere uheldige sinnsstemninger, lindre angst og rette på fordreide tankemønstre. *

● Oppmuntre den syke til å søke hjelp. De som har en psykisk lidelse, innser kanskje ikke at de trenger hjelp. Kanskje du kan foreslå at den syke går til en bestemt lege, leser noen nyttige artikler eller snakker med en som har klart å takle en lignende lidelse på en god måte. Det kan være at han eller hun ikke er mottagelig for dine råd. Men nøl for all del ikke med å gripe inn hvis en du har omsorgen for, står i fare for å skade seg selv eller andre.

● Unngå å legge skylden på noen. Når det gjelder årsaken til funksjonsforstyrrelser i hjernen, har forskerne ennå ikke klart å trekke noen slutning ut fra det komplekse samspillet mellom gener, miljø og sosiale faktorer. En psykisk lidelse kan oppstå som følge av en kombinasjon av flere faktorer, for eksempel en skade på hjernen, alkohol- eller stoffmisbruk, miljømessige stressfaktorer, biokjemiske ubalanser og nedarvede anlegg. Det er ingen hjelp i å beskylde noen for det du mener de kan ha gjort som har bidratt til sykdommen. Du må heller bruke kreftene dine på å gi støtte og oppmuntring.

● Ha realistiske forventninger. Hvis du forventer mer av den som er syk, enn det han eller hun kan gi, kan det virke nedslående. Men på den annen side kan det å overdrive den sykes begrensninger fremme en følelse av hjelpeløshet hos ham. Ha derfor realistiske forventninger. Gale handlinger skal selvfølgelig ikke tolereres. I likhet med alle andre kan de som har psykiske lidelser, lære av konsekvensene av sine handlinger. Voldelig atferd kan gjøre det nødvendig med rettslige tiltak eller visse restriksjoner for å beskytte den syke eller andre.

 ● Fortsett å kommunisere. Kommunikasjon er helt nødvendig, selv om det til tider kan virke som om det du sier, blir misforstått. De svarene du får fra en med psykiske lidelser, kan være uforutsigbare, og hans eller hennes følelser kan virke upassende akkurat der og da. Men hvis du kritiserer det den syke sier, vil det bare gi ham skyldfølelse på toppen av det hele. Når det du sier, ikke hjelper, så bare sitt stille og lytt. Anstreng deg for å bevare roen. Lytt til den sykes følelser og tanker uten å være fordømmende. Du og den syke vil ha gagn av at du hele tiden viser at du bryr deg. Dette stemte i Magnus’ tilfelle. Noen år senere sa han at han var takknemlig for dem som ’hjalp ham da han ikke ville ha hjelp’.

● Ta vare på de andre i familien også. Når familien må konsentrere seg om en som har det vanskelig, kan andre familiemedlemmer bli forsømt. Magnus’ søster, Anne, følte en stund at hun «levde i skyggen av sykdommen hans». Hun gjorde så lite som mulig for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet. Samtidig virket det som om foreldrene ville at hun skulle prestere mer, som for å oppveie det broren ikke klarte. Noen forsømte søsken i denne situasjonen forsøker å få oppmerksomhet ved å skape problemer. Familier i en slik situasjon trenger hjelp til å klare å vie alle i familien oppmerksomhet. Da for eksempel familien Hansen gikk helt opp i Magnus’ problemer, fikk Anne hjelp av venner i den lokale menighet av Jehovas vitner, som viste henne ekstra oppmerksomhet.

● Gjør ting som verner om den mentale helse. Et omfattende opplegg for å forbedre den mentale helsen bør innbefatte at en passer på å ha et likevektig kosthold, få nok mosjon og søvn og delta i en rimelig mengde sosiale aktiviteter. Enkle aktiviteter sammen med noen få venner er vanligvis mindre skremmende. Husk også på at alkohol kan forverre symptomene og ha innvirkning på medisiner. Familien Hansen forsøker nå å ha en rutine som er bra for mentalhygienen for alle i familien, men spesielt for sønnen deres.

● Ta vare på deg selv. Det stress du blir utsatt for når du tar deg av noen som har en psykisk lidelse, kan true din egen helse. Det er derfor helt nødvendig at du tar hensyn til dine fysiske, følelsesmessige og åndelige behov. Familien Hansen er Jehovas vitner. Greta føler at troen hennes har hjulpet henne til å takle denne vanskelige situasjonen. «Når vi var på kristne møter, følte vi at stresset ble mindre,» sier hun. «Det var en tid da vi kunne legge bort overhengende bekymringer og konsentrere oss om viktigere spørsmål og vårt framtidige håp. Utallige ganger bad jeg desperat om hjelp, og det skjedde alltid en forandring som lettet presset. Med Jehova Guds hjelp hadde jeg fred i sinnet, noe som virket helt usannsynlig i vår situasjon.»

Magnus er nå en ung voksen som har et nytt syn på livet. «Jeg føler at jeg er blitt et bedre menneske på grunn av det jeg gjennomgikk,» sier han. Magnus’ søster, Anne, synes også at hun har hatt nytte av det de har opplevd. «Jeg er mindre kritisk til andre,» sier hun. «Du vet aldri hva slags bakenforliggende omstendigheter som kan plage dem. Det er det bare Jehova Gud som vet.»

Hvis en av dine nærmeste har en psykisk lidelse, så husk alltid at et lyttende øre, en hjelpende hånd og et åpent sinn kan hjelpe ham eller henne til å leve videre — og også til å ha et godt liv.

[Fotnoter]

[Ramme på side 21]

Noen symptomer på psykiske lidelser

Hvis en av dine nærmeste har et av de følgende symptomene, kan han eller hun trenge å oppsøke en lege eller en spesialist i mental helse:

• Vedvarende tristhet eller irritabilitet

• Sosial tilbaketrekning

• Ekstreme humørsvingninger

• Voldsomt sinne

• Voldelig oppførsel

• Alkohol- eller stoffmisbruk

• Overdreven frykt, bekymring eller angst

• Unormal frykt for å gå opp i vekt

• Betydelige forandringer i spise- eller sovevaner

• Vedvarende mareritt

• Forvirrede tanker

• Vrangforestillinger eller hallusinasjoner

• Tanker om døden eller selvmord

• Er ikke i stand til å takle problemer og daglige aktiviteter

• Fornekter åpenbare problemer

• Mange uforklarlige fysiske smerter

[Bilde på side 22]

Når det du sier, ikke hjelper, så bare sitt stille og lytt til den syke