Ungdommer som forsvarer sin tro

DET er mange unge blant Jehovas vitner. De elsker Gud og bestreber seg på å leve etter hans normer slik de kommer til uttrykk i Bibelen. Disse ungdommene er stolt av sin religion, og de snakker frimodig med andre på skolen om det de tror på. Det framgår av følgende eksempler.

▪ Da Holly gikk i sjette klasse, fikk hun og klassekameratene hennes i oppgave å skrive en stil om emnet «Hvordan ville du løse problemet med terrorisme uten å gjøre bruk av vold?» Holly benyttet denne anledningen til å skrive om det håp Bibelen har gitt henne for framtiden. Hun forklarte at opp gjennom historien ’har menneske hersket over menneske til skade for ham’. (Forkynneren 8: 9) Deretter pekte hun på menneskenes eneste virkelige håp — Guds rike. Hun skrev: «Ettersom Jesus er utnevnt til å være Konge i dette riket, kommer alle problemer, deriblant terrorisme, til å bli fjernet.» Holly utdypet hvordan Jesus kommer til å utrette det som ingen menneskelig hersker kan klare. «Mens Jesus var på jorden,» skrev hun, «viste han hva slags hersker han ville bli. Han var kjærlig, og han hadde omsorg for mennesker. Han viste sin makt ved å helbrede sykdommer og ved å oppreise døde. Ingen jordisk regjering er i stand til å gi livet tilbake til dem som har dødd. Men det vil Guds rike gjøre.» Holly avsluttet stilen med denne uttalelsen: «Det er bare Gud som kan løse problemet, ikke mennesker.»

Nederst skrev læreren: «Imponerende! Flott skrevet, Holly! Og godt gjennomtenkt.» Det hadde også gjort inntrykk på læreren at Holly hadde tatt med henvisninger til Bibelen. Det gav Holly anledning til å snakke med læreren om den teokratiske tjenesteskolen, et ukentlig undervisningsprogram som blir holdt av Jehovas vitner. Læreren tok med glede imot den læreboken som blir brukt på tjenesteskolen.

 ▪ Jessica har også fått anledning til å fortelle om sin tro når hun har skrevet stiler. «Jeg har fått mulighet til å skrive tre stiler om det jeg tror på,» sier hun. «Den ene stilen handlet om Jehovas vitner og religiøse rettigheter. Læreren la den ut i biblioteket, slik at de som ville, kunne lese den. Senere skrev jeg en stil som handlet om at jeg var blitt døpt, og hvor viktig den dagen var for meg. Det er vanlig at elevene sender rundt utkast av stilene sine til hverandre, og klassekameratene mine fikk også anledning til å lese min. En av jentene sa: ’Godt jobbet. Det er nyttig å vite hvilke forpliktelser som følger med det å være et Jehovas vitne. Gratulerer med dåpen!’ En annen jente sa: ’Stilen din var utrolig bra! Jeg synes det er fint at du har så sterk tro!’ En av guttene skrev ganske enkelt: ’Du er fornuftig. Gratulerer.’»

▪ Da Melissa var elleve år, fikk hun en spesiell anledning til å fortelle om sin tro. «Helsesøster kom til naturfagtimen for å snakke om immunsystemet. Spørsmålet om blodoverføring ble tatt opp. Etter timen fortalte jeg naturfaglæreren min om en av videoene våre om blod. Jeg tok den med på skolen dagen etter, og læreren tok den med seg hjem og så den sammen med familien sin. Dagen etter tok han videoen med seg på skolen og viste den for to klasser, deriblant min klasse. Så uttalte han seg positivt om Jehovas vitner og sa til klassen at hvis det ikke hadde vært for dem, ville ikke alternativer til blodoverføring ha vært så lett tilgjengelige. Da han gav meg videoen tilbake, spurte han: ’Hvor kan jeg få tak i en slik video til skolebiblioteket?’ Jeg gav ham en video. Han var så begeistret, og det var jeg også!»

Holly, Jessica og Melissa er bare noen få av de mange unge Jehovas vitner som følger Bibelens oppfordring om å tenke på sin Skaper. (Forkynneren 12: 1) Gjør du også det? I så fall kan du være sikker på at du gleder Jehovas hjerte. — Ordspråkene 27: 11; Hebreerne 6: 10.

Når dere unge snakker med skolekamerater og lærere om det dere tror på, avlegger dere et mektig vitnesbyrd om Jehova Gud og hans hensikter. Det styrker også deres tro, og det gjør at dere føler en sunn stolthet over å ha fått den ære å være blant Guds tjenere. (Jeremia 9: 24) Det å forkynne på skolen er også til beskyttelse. Jessica beskriver det slik: «Én fordel ved å snakke om det jeg tror på, er at de andre elevene ikke prøver å presse meg til å gjøre ting som ikke er i samsvar med Bibelen.»

[Bilder på side 12]

Holly

[Bilder på sidene 12 og 13]

Jessica

[Bilder på side 13]

Melissa