Stadig flere fødes som følge av assistert befruktning

Den 25. juli 1978 i Oldham i England ble det født et helt spesielt barn, historiens første prøverørsbarn. Den lille jenta fikk navnet Louise Joy Brown.

NI MÅNEDER tidligere var Louise blitt unnfanget i et laboratorium ved hjelp av en metode som kalles in vitro-fertilisering (IVF). Metoden innebar at et av morens egg var blitt hentet ut og var blitt ført sammen med sæd i en glasskål. To og en halv dag senere, etter at den befruktede eggcellen hadde delt seg og blitt til åtte mikroskopiske celler, ble denne lille celleklumpen ført inn i morens livmor for å fortsette sin normale utvikling der. Louises fødsel innvarslet en helt ny epoke når det gjaldt behandling av ufrivillig barnløshet.

IVF-metoden satte fart på utviklingen av andre former for det som nå kalles «assistert befruktning». Uttrykket blir brukt som samlebetegnelse på en rekke metoder som benyttes for å hjelpe ufrivillig barnløse. Her er noen eksempler på hva som har skjedd på dette området: I 1984 var det en kvinne i California i USA som fødte et barn som hadde utviklet seg fra et egg som var donert av en annen kvinne. Samme år ble det i Australia født et barn som hadde vært nedfryst mens det var på embryostadiet. I 1994 var det en 62 år gammel kvinne i Italia som fødte barn som resultat av at donerte egg var blitt befruktet med sæd fra hennes ektemann.

Utviklingen har fortsatt

Nå, over 25 år etter at Louise Joy Brown ble født, har forskerne utviklet en rekke avanserte metoder som har endret behandlingstilbudet til ufrivillig barnløse radikalt. (Se rammene «Noen former for assistert befruktning» og «Risikofaktorer».) Dette har ført til en drastisk økning i tallet på barn som er blitt født som følge av assistert befruktning. Bare i USA ble det i 1999 født over 30 000 slike barn. I noen av de nordiske land har det i de senere årene vært slik at mellom to og tre prosent av barna som fødes, er blitt unnfanget ved bruk av assistert befruktning. På verdensbasis er det hvert år omkring 100 000 barn som kommer til  verden som følge av IVF. Man regner med at det siden 1978 er blitt født omkring én million slike barn.

Det er hovedsakelig i industriland man gjør bruk av assistert befruktning. Hvert behandlingsforsøk koster tusenvis av kroner, og det er slett ikke alle steder utgiftene dekkes av helsevesenet, arbeidsgiveren eller helseforsikringen. «En 45-årig kvinne som har vært gjennom sju behandlingsforsøk med IVF, har sannsynligvis måttet ut med omkring 90 000 euro [cirka 745 000 kroner],» ifølge den europeiske utgaven av bladet Time. Ikke desto mindre gir assistert befruktning håp til mange par som ikke kan få barn. Tidligere var adopsjon det eneste alternativet til å sette egne barn til verden. Nå gjør de nye teknikkene som er utviklet, det mulig å behandle en rekke årsaker til infertilitet, ufruktbarhet, både hos kvinnen og hos mannen. *

Hvorfor så populært?

Den moderne livsstil er én av grunnene til at det er blitt så populært å benytte seg av assistert befruktning. I en rapport utgitt av det amerikanske selskap for reproduksjonsmedisin (American Society for Reproductive Medicine) sies det: «De siste 30 årene har gjennomsnittsalderen på de fødende økt, ettersom flere kvinner har tatt høyere utdannelse, gjort karriere og  ventet med å stifte familie. Samtidig har kvinnene fra de store fødselskullene (1946—1964) nærmet seg slutten på sin reproduktive alder, og stadig flere i denne aldersgruppen har søkt behandling for ufrivillig barnløshet.»

Noen er kanskje ikke klar over hvor raskt kvinnens fruktbarhet avtar med alderen. Ifølge det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggende helsearbeid er det slik at når en kvinne er 42 år gammel, har hun mindre enn ti prosents sjanse for å bli gravid ved hjelp av sine egne egg. Når kvinner som er i den aldersgruppen eller eldre, ønsker assistert befruktning, blir det derfor ofte brukt donoregg.

I framtiden kan det være at noen par som ikke kan få barn, «adopterer» et embryo, det vil si skaffer seg et embryo som er blitt til overs etter at et annet par har fått behandling for ufrivillig barnløshet. Bare i USA finnes det anslagsvis over 200 000 nedfryste embryoer. For ikke så lenge siden kunne en nyhetsmelding fra det amerikanske kringkastingsselskapet CBS avsløre at ’embryodonering, i all stillhet og i begrenset omfang, har foregått i årevis’.

Det er ikke så rart at det oppstår mange spørsmål i forbindelse med de nye metodene som utvikles for å hjelpe ufrivillig barnløse. Hvilke etiske og moralske aspekter bør tas i betraktning? Hvilke bibelske prinsipper kommer inn i bildet? Disse og andre spørsmål vil bli drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 4]

NOEN FORMER FOR ASSISTERT BEFRUKTNING

KUNSTIG INSEMINASJON. Kunstig inseminasjon vil si at sæd føres inn i kvinnens forplantningsorganer på annen måte enn ved samleie. Dette er en løsning som ofte blir forsøkt før de metodene som blir beskrevet nedenfor.

GAMETE INTRAFALLOPIAN TRANSFER (GIFT). Egg som hentes ut fra kvinnens eggstokk, føres sammen med sæd, og deretter settes de ubefruktede eggene og sæden inn i kvinnens eggleder ved hjelp av et laparoskop (det vil si at det stikkes gjennom bukveggen).

INTRACYTOPLASMIC SPERM INJECTION (ICSI). (Forstørret til venstre) Denne metoden, som også blir kalt mikroinjeksjon, går ut på at en enkelt sædcelle gripes og føres direkte inn i et egg.

IN VITRO-FERTILISERING (IVF). Denne metoden innebærer at egg hentes ut fra kvinnens eggstokker og befruktes utenfor kroppen. De embryoene som utvikler seg som følge av dette, føres deretter inn i livmoren gjennom livmorhalsen.

ZYGOTE INTRAFALLOPIAN TRANSFER (ZIFT). Også denne metoden innebærer at egg hentes ut fra kvinnens eggstokker og befruktes utenfor kroppen. Ved hjelp av et lite innsnitt i kvinnens underliv føres et av de befruktede eggene deretter inn i egglederen.

[Rettigheter]

Rammen er basert på opplysninger fra Reproductive Health Information Source ved det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggende helsearbeid.

Gjengitt med tillatelse av University of Utah Andrology and IVF Laboratories

[Ramme/bilde på side 5]

RISIKOFAKTORER

MENNESKELIG SVIKT. På fertilitetsklinikker i USA, Nederland og Storbritannia har det hendt at sæd eller embryoer er blitt forbyttet eller blandet. Ett par fikk tvillinger som var av en annen rase enn dem selv, og i et annet tilfelle fødte en kvinne tvillinger som var av to forskjellige raser.

FLERLINGSVANGERSKAP. Undersøkelser har vist at flerlingsvangerskap (også kalt multippelt svangerskap) — en følge av at flere embryoer er blitt ført inn i livmoren — øker risikoen for fødsel før fostrene er fullbårne, lav fødselsvekt, dødfødsel samt funksjonshemning hos barna.

MEDFØDTE HELSEPROBLEMER. Ifølge en undersøkelse har barn som er unnfanget ved in vitro-fertilisering, økt risiko for medfødte helseproblemer, for eksempel ganespalte, testikler som ikke har vandret fra bukhulen ned i pungen, og problemer med hjertet og nyrene.

MORENS HELSE. Flerlingsvangerskap eller komplikasjoner som følge av hormonbehandling innebærer økt helserisiko for moren.