Grønn stær — en snikende øyesykdom

FOKUSER øynene dine en liten stund på det siste ordet i denne setningen. Hvis du ikke beveget blikket, kunne du da se noe av området over, under og på hver side av dette bladet? Sannsynligvis kunne du det, takket være det som kalles sidesynet. Denne evnen hjelper deg til å oppdage en mistenkelig utseende person som nærmer seg fra siden. Den hjelper deg også til å ta et skritt til siden for å unngå å snuble i en gjenstand på bakken og til å unngå å kollidere med en vegg. Og hvis du kjører bil, kan sidesynet gjøre deg oppmerksom på en fotgjenger som er i ferd med å gå ut i veibanen.

Men samtidig som du leser denne artikkelen, kan sidesynet ditt langsomt være i ferd med å forsvinne — uten at du engang er klar over det. Verden over er anslagsvis 66 millioner mennesker rammet av en gruppe øyesykdommer som er kjent under fellesbetegnelsen glaukom, eller grønn stær. Av disse er over fem millioner allerede blitt helt blinde, noe som betyr at grønn stær er den tredje største årsaken til varig blindhet. «Men selv i høyt utviklede land med offentlige opplysningskampanjer om grønn stær har halvparten av de rammede ikke fått diagnosen,» sier legetidsskriftet The Lancet.

Hvem er det som står i fare for å utvikle grønn stær? Hvordan blir sykdommen påvist, og hvordan blir den behandlet?

Hva er grønn stær?

Først trenger vi å vite litt om øynene. En brosjyre som er utgitt av organisasjonen Glaucoma Foundation of Australia, forklarer: «Det må være et visst trykk inni øyet for at det skal bevare sin form — det bløte vevet i øyet ’pumpes opp’, akkurat som et bildekk eller en ballong.» Inni øyet er det en pumpe som kalles strålelegemet, som driver en væske, kammervannet, fra blodkarene og inn i øyet. «Denne væsken sirkulerer dypt inni øyet, der den leverer næringsstoffer til linsen, regnbuehinnen og hornhinnens innside før den vender tilbake til blodbanen gjennom et filterlignende nettverk, trabekelverket.»

Hvis trabekelverket av en eller annen grunn blir blokkert eller presset sammen, vil øyetrykket øke og etter hvert begynne å skade de ømfintlige nervefibrene i øyebunnen. Denne tilstanden kalles åpenvinklet glaukom og står for omkring 90 prosent av alle tilfeller av grønn stær.

Trykket inni øyet, som også kalles det intraokulære trykket, kan variere fra time til time og blir påvirket av en rekke faktorer, deriblant hjerteslagene, væskeinntaket og kroppens stilling. Disse naturlige variasjonene skader ikke øyet på noen måte. Høyt øyetrykk er ikke i seg selv et bevis på grønn stær, siden det «normale» trykket varierer fra person til person. Ikke desto mindre er høyt øyetrykk et av symptomene på grønn stær.

En sjelden variant av sykdommen kalles akutt glaukom, eller vinkelblokkglaukom. I motsetning til åpenvinklet glaukom innebærer denne typen en plutselig trykkøkning i øyet. Den forårsaker sterke øyesmerter og ledsages av tåkesyn og oppkast. Hvis den ikke blir behandlet i løpet av noen timer etter at symptomene melder seg, vil den ofte føre til blindhet. En annen kategori kalles sekundært glaukom. Som navnet antyder, blir denne typen utløst av andre sykdommer i øyet, for eksempel en svulst eller grå stær, eller av skader i øyet. En liten gruppe mennesker blir rammet av den fjerde typen, som kalles medfødt grønn stær. Denne typen melder seg ved fødselen  eller kort tid senere og viser seg ved at spedbarnet har forstørrede øyeepler og er ekstra ømfintlig overfor lys.

Sykdommens snikende forløp

Grønn stær kan berøve en person opptil 90 prosent av synet på det ene øyet uten at han legger merke til det. Hvordan er det mulig? Vi har alle en naturlig blind flekk i den bakre delen av hvert øye. Denne flekken på netthinnen, der nervefibrene møtes og danner synsnerven, mangler lysfølsomme celler. Men du merker ikke denne blinde flekken, for hjernen har evnen til å «fylle inn» de manglende delene av bildet. Ironisk nok er det denne evnen som gjør grønn stær til en snikende sykdom.

Ivan Goldberg, en ledende australsk øyelege, fortalte Våkn opp!: «Grønn stær kalles en snikende sykdom fordi den ikke gir noen symptomer. Den vanligste formen for grønn stær utvikler seg sakte, men sikkert og forårsaker skader på nerveforbindelsen mellom øyet og hjernen uten at man merker det. Om du får tårer i øynene eller ikke, om du har tørre øyne eller ikke, om du ser godt nok til å lese og skrive eller ikke, har ingenting med grønn stær å gjøre. Synet kan fungere helt fint selv om du er hardt angrepet av grønn stær.»

Hvordan sykdommen kan påvises

Dessverre finnes det ingen enkelt test som kan påvise grønn stær. Ved hjelp av et instrument som kalles tonometer, kan en øyespesialist begynne med å sjekke væsketrykket i øynene. Instrumentet blir presset forsiktig mot hornhinnen. Den kraften som blir  brukt til dette, blir målt, og slik får man vite hvor høyt trykket inni øyet er. Øyespesialisten kan også se etter tegn på grønn stær ved å bruke instrumenter som påviser skadet vev i nerveforbindelsen mellom øyet og hjernen. Dr. Goldberg sier: «Vi undersøker om nervefibrene eller blodkarene i øyebunnen har en uvanlig form, for det kan tyde på at nervene er i ferd med å bli skadet.»

Grønn stær kan også bli påvist ved at man tester synsfeltet. Dr. Goldberg forklarer: «Testpersonen ser inn i en halvkule med hvitt lys, og et skarpere hvitt lys blir projisert som et punkt på innsiden av denne halvkulen. Vedkommende trykker på en knapp når han eller hun kan se det lysende punktet.» Hvis man ikke ser det hvite lyset når det befinner seg i ytterkanten av synsfeltet, kan det være et tegn på grønn stær. Det utvikles for tiden nye instrumenter som kan forenkle denne nokså langtekkelige metoden.

Hvem er i faresonen?

Paul er en frisk mann i begynnelsen av 40-årene. Han sier: «Jeg gikk til en optiker for å få testet synet da jeg skulle ha nye briller, og i løpet av undersøkelsen spurte han meg om det var noen i familien som hadde grønn stær. Jeg spurte meg for og fikk vite at både en onkel og en tante hadde denne sykdommen. Etter det ble jeg henvist til en øyespesialist, som bekreftet at jeg hadde grønn stær.» Dr. Goldberg sier: «Hvis moren eller faren din har grønn stær, er risikoen tre til fem ganger så stor for at du skal få denne sykdommen. Og hvis du har en bror eller en søster som har grønn stær, er risikoen fem til sju ganger så stor.»

Dr. Kevin Greenidge ved Glaucoma Foundation i USA peker på andre risikofaktorer. Han sier: «Noe av det som øker risikoen for å få grønn stær, er at man er over 45 og av afrikansk avstamning, at noen i familien har grønn stær, at man er nærsynt, at man har diabetes, at man tidligere har skadet øynene, og at man regelmessig bruker kortisonpreparater. Hvis noe av dette gjelder deg, bør du få undersøkt øynene hvert år.» Selv om du ikke er utsatt for økt risiko og er under 45 år, anbefaler  Glaucoma Foundation at du får sjekket øynene for grønn stær hvert fjerde år. Hvis du er over 45, bør du ta en slik sjekk hvert annet år.

Behandlingsmuligheter

Behandlingen i Pauls tilfelle går ut på at han bruker spesielle øyedråper en gang om dagen. Han sier: «De dråpene jeg bruker, nedsetter produksjonen av kammervann i øyeeplet.» Paul har også gjennomgått en behandling der det ble brukt en laserstråle for å «bore» omkring ti små hull i den fremre delen av øyet, i nærheten av de naturlige avløpshullene. Han forteller: «Da det første øyet skulle bli behandlet med laser, var jeg ganske anspent og nervøs, noe som forsterket det ubehaget jeg følte. Men da det andre øyet ble behandlet noen dager senere, visste jeg hva jeg kunne vente meg. Jeg var mye mer avslappet, og legen var praktisk talt ferdig med operasjonen før jeg var klar over at den var i gang.» Behandlingen har bidratt til å stabilisere trykket i Pauls øyne.

Paul ser derfor lyst på framtiden. Han sier: «Netthinnene mine har bare fått små skader, og heldigvis har jeg fremdeles fullt sidesyn. Hvis jeg husker å bruke øyedråpene hver dag, vil situasjonen sannsynligvis ikke forverre seg.»

Er denne snikende sykdommen i ferd med å berøve deg synet? Hvis du aldri har fått sjekket øynene for grønn stær — og særlig hvis du tilhører en av de risikogruppene som omtales i rammen på motstående side — kan det være fornuftig å be legen din om å få utført en slik test. Som dr. Goldberg sier: «Mye av den skaden grønn stær forårsaker, kan forebygges ved hjelp av tidlig og riktig behandling.» Ja, det er mulig å holde denne sykdommen i sjakk.

[Ramme/bilde på side 26]

Du tilhører en risikogruppe hvis

● du er av afrikansk avstamning

● noen i familien har grønn stær

● du har diabetes

● du er nærsynt

● du har brukt kortisonpreparater regelmessig gjennom lengre tid (inngår i noen medisinske salver og astmasprayer)

● du tidligere har skadet øynene

● du er over 45 år

[Bilde]

Regelmessig testing kan forebygge alvorlig synstap

[Skjematisk framstilling på side 25]

(Se den trykte publikasjonen)

ÅPENVINKLET GLAUKOM

Linsen

Regnbuehinnen

Hornhinnen

Netthinnen

Den blinde flekk er det stedet der nervefibrene møtes og danner synsnerven

Synsnerven overfører synsimpulser til hjernen

Strålelegemet, der væsken dannes

1 Kammervannet er en klar væske som leverer næringsstoffer til linsen, regnbuehinnen og hornhinnens innside. Denne væsken er ikke det samme som tårer, som fukter utsiden av øyet

2 Trabekelverket gir avløp for væsken

3 Hvis trabekelverket blir blokkert eller presset sammen, øker trykket inni øyet

4 Hvis trykket øker, blir de ømfintlige nervefibrene i øyebunnen skadet, noe som fører til grønn stær eller nedsatt syn

[Bilde på side 25]

Den blinde flekk

Hva man kan se

NORMALT SYN

TIDLIG STADIUM AV GRØNN STÆR

LANGT FREMSKREDEN GRØNN STÆR

[Rettigheter]

Bilder av den blinde flekk: Gjengitt med tillatelse av Atlas of Ophthalmology