Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Monteverde — et naturreservat i tåkeskogen

Monteverde — et naturreservat i tåkeskogen

Monteverde — et naturreservat i tåkeskogen

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I COSTA RICA

De varme karibiske passatvindene blåser inn over land og treffer fjell som når opp i 1700 meters høyde. Når vindene stiger til slike høyder, blir de avkjølt, og fuktigheten i dem kondenserer. Det blir dannet tykke, lave skyer, som bader fjellene i regn eller innhyller dem i tåkedis. Resultatet? Et uvanlig sted med overveldende naturskjønnhet, kjent som en tåkeskog.

ÅRET er 1951. Førtifire medlemmer av den religiøse gruppen som er kjent som kvekerne, forlater hjemstedet sitt i Alabama i USA på leting etter et sted der de kan grunnlegge en fredfull religiøs koloni. Letingen fører dem til de skydekte fjellene i det nordvestlige Costa Rica i Mel⁠lom-Amerika. Området er isolert og fruktbart, og det er forholdsvis billig å kjøpe land der.

Det er imidlertid ikke så lett å komme i gang med gårdsdrift på dette stedet. Marvin Rockwell, en av de opprinnelige nybyggerne, forteller: «Den eneste veien opp i fjellet var en kjerrevei, og vi utbedret den med hakke og spade for å gjøre den framkommelig for jeepene våre.» Med hjelp fra folk i området klarte de til slutt å anlegge en nybyggergrend i tåkeskogen. De gav den det treffende navnet Monteverde, som betyr «Grønnfjell».

Nybyggerne traff to avgjørelser som fikk vidtrekkende konsekvenser. De visste at de måtte forsørge seg selv ved hjelp av gårdsdriften. Men hva kunne de produsere som ville holde seg under den lange reisen ned fra fjellet og fram til markedet? De bestemte seg for å satse på ost. Det lille ysteriet de startet den gangen, har nå vokst til en bedrift som produserer fire tonn ost om dagen, og dessuten slike meieriprodukter som rømme, kremost og iskrem.

Nybyggerne bestemte seg også for å bevare drøyt fem kvadratkilometer av den skogkledde fjellsiden ovenfor nybyggergrenda. Siden dette nedbørfeltet tjente som vannkilde for det lille vannkraftverket deres, mente de at det ville være fornuftig å bevare det. Snart ble imidlertid naturforskere interessert i dette området på grunn av den rike variasjonen i plante- og dyrelivet der. Interessen gjorde seg særlig gjeldende etter at det ble oppdaget en ny paddeart, som fikk navnet gyllenpadden. (Se rammen om gyllenpadden.) I 1960-årene opprettet noen naturforskere og noen fra lokalbefolkningen Monteverde tåkeskogreservat, som kort tid senere ble utvidet til også å omfatte det feltet nybyggerne hadde bevart. Siden den gang er reservatet blitt utvidet enda mer, slik at det nå dekker drøyt 100 kvadratkilometer.

Monteverde tåkeskogreservat er en av de best besøkte turistattraksjonene i Costa Rica. Hvert år er det så mange som 50 000 turister som ferdes på den bratte, svingete grusveien opp til Monteverde. Fuglekikkere og biologer strømmer til for å se de flere tusen fugle-, dyre- og planteartene som finnes i reservatet og i de omkringliggende områdene.

Plantelivet

Omkring 500 treslag utgjør grunnvollen for reservatets økosystemer. Noen trær klynger seg til de nakne fjellkammene og kjemper tappert mot de ugjestmilde vindene som har gjort dem krokete og forkrøplede. De som vokser på lune steder, er omgitt av en tett kappe av slyngplanter, urter og busker, som dekker stammene. Hvordan kan disse plantene, som kalles epifytter, overleve uten å ha røtter i jorden? En informasjonsbrosjyre forklarer: «I dette svært fuktige miljøet får epifyttene rikelig med vann selv uten å ha et omfattende rotsystem. Og den tette vegetasjonen fanger opp en god del døde blad som regnet skyller ned fra løvtaket, slik at epifyttene kan oppta næringsstoffer.»

Tre hundre arter av orkideer sørger for fargerike innslag i det hovedsakelig grønne landskapet. Mye av den resterende plassen fylles opp av de 200 artene av bregner som trives her. Noen av dem blir oppimot 12 meter høye og 150 år gamle.

Hva er årsaken til at det finnes så stor artsrikdom i et så lite område? Én faktor er at reservatet strekker seg ned mot både Stillehavet og Det karibiske hav. De markerte forskjellene i fuktighet og temperatur på forskjellige høyder skaper seks atskilte økologiske soner med enestående variasjon.

Fugle- og dyrelivet

Monteverde er et paradis for fuglekikkere. I 1996 ble det foretatt en opptelling av hvor mange fuglearter som lever innenfor et sirkelformet område med en diameter på 25 kilometer, et område som også omfattet deler av Monteverde. I løpet av ett døgn ble det registrert 369 arter. De artene som hører hjemme her, spenner fra de bittesmå kolibriene til den fargestrålende kvetsalen. Det er faktisk mange som kommer hit først og fremst for å se kvetsalen, som har en av de mest imponerende fjærdraktene blant fuglene i tropene. Det er omkring 100 kvetsalpar som hekker i Monteverde, men de kan være vanskelige å få øye på fordi den grønne fjærdrakten går i ett med skogen. Derimot er det lett å få øye på alle kolibriene som oppsøker fôringsautomatene utenfor butikker og restauranter. Kledd i strålende fiolette, smaragdgrønne og turkise fjærdrakter farer de mellom blomster og fôringsautomater på vinger som slår raskere enn øyet kan oppfatte.

Hundre pattedyrarter hører også hjemme i Monteverde. «Reservatet er et av de få gjenværende leveområdene for . . . fem arter i kattefamilien: jaguaren, ozeloten, pumaen, margaykatten og jaguarundien,» sier Costa Rica Handbook. Men de ensomtlevende, store kattene holder seg på god avstand fra mennesker. Rafael Bolaños, reservatets bestyrer, fortalte Våkn opp!: «En puma ser man omtrent hver sjette måned. En jaguar ser man bare omtrent hvert tredje år.» Det er mye mer sannsynlig å støte på en av de over 120 artene av amfibier og krypdyr som holder til her.

Hva vil framtiden bringe Monteverde? For tiden blir det gjort en innsats for å utvide det beskyttede området. Ja, da Santa Elena skogreservat og Barnas Evige Regnskog ble lagt til, ble reservatområdet mer enn dobbelt så stort. (Se rammen nedenfor.) Håpet er at disse tiltakene skal bidra til at det alltid vil myldre av liv oppe i tåkeskogen.

[Ramme/bilde på side 17]

Gyllenpadden forsvant

Den stedegne gyllenpadden, som i virkeligheten hadde en strålende oransje farge, ble oppdaget høyt oppe i skogen på Monteverde av biologen Jay Savage i 1960-årene. Det later til at Monteverde var det eneste tilholdsstedet i hele verden for denne padden. «I 1985 observerte man omkring 1000 padder,» sier Rafael Bolaños, bestyreren av Monteverde tåkeskogreservat. «Men bare to år senere var antallet svært lavt.» Gyllenpadden regnes nå som utdødd.

Økologen Alan Pounds har forsket på årsakene til at 20 froske- og paddearter har forsvunnet fra Monteverde tåkeskogreservat. Han sier at «det inntraff unormale mønstre for daglig nedbør . . . umiddelbart før mange amfibiebestander ble drastisk redusert og forsvant. Dette gjaldt også bestanden av den stedegne gyllenpadden».

[Rettigheter]

© 2003 Richard Sage

[Ramme på side 18]

Barnas Evige Regnskog

På en liten barneskole på den svenske landsbygda spurte en klasse med niåringer hva de kunne gjøre for å redde regnskogen. Med hjelp fra læreren sin samlet de inn penger som i 1988 ble brukt til å kjøpe 60 mål truet regnskog. Slik oppstod prosjektet Barnas Evige Regnskog. Nyheten spredte seg, og barn i 44 land ble med på prosjektet. Til sammen har barna samlet inn nok penger til å utvide det beskyttede området i betydelig grad. Det dekker nå flere hundre kvadratkilometer regnskog som grenser mot tre sider av Monteverde tåkeskogreservat.

[Kart på side 16]

(Se den trykte publikasjonen)

Monteverde

[Bilde på side 16]

Epifyttplanter

[Bilde på side 16]

Bregner

[Bilde på sidene 16 og 17]

Orkidé

[Bilde på side 18]

Kolibri

[Rettigheter]

THE HUMMINGBIRD SOCIETY / Newark Delaware USA

[Bilde på side 18]

Kvetsal

[Rettigheter]

© Anthony Mercieca/SuperStock

[Bilde på side 18]

Trefrosk

[Bilderettigheter på side 17]

Bakgrunn og orkidé: © Michael og Patricia Fogden