Vi betrakter verden

Overbelastet hjerne?

Noen forskere sier at det «å gjøre for mange ting på én gang er anstrengende for hjernen,» melder den kanadiske avisen The Toronto Star. Undersøkelser tyder på at det å forsøke å gjøre flere ting samtidig kan føre til redusert effektivitet, feil og til og med til sykdom. Det kan for eksempel være at det «svekker hukommelsen, fører til ryggsmerter og gjør en mer utsatt for å få influensa og fordøyelsesbesvær, og det kan til og med skade tenner og tannkjøtt». Undersøkelser foretatt av det medisinske forskningsrådet National Institutes of Health i USA viser at når folk utfører bestemte oppgaver, blir ulike områder av hjernen aktivert. Men når de forsøker å gjøre to eller flere ting samtidig, for eksempel å snakke i mobiltelefonen mens de kjører bil, «begynner hjernen i virkeligheten å slå seg av,» sier dr. John Sladky, som er nevrolog ved Emory universitet i USA. «Det er ikke bare det at hjernen ikke er i stand til å gjøre det, den nekter å gjøre det.» Ifølge forskere bør folk sette ned tempoet og godta at hjernen deres ikke kan gjøre alt det de ber den om.

 Nye fiskearter oppdaget

Forskere som studerer vassdraget rundt elven Caura i Venezuela, kunngjorde for ikke så lenge siden at de hadde «oppdaget ti nye fiskearter». Blant dem er det en liten fisk «med blodrød halefinne», en «malle med tentakler på hodet» og «en piraja som spiser både frukt og kjøtt,» skriver den venezuelanske avisen El Universal. Dette området med nærmest uberørt tropisk regnskog og vannveier er blitt beskrevet som et av de stedene på jorden som har størst artsrikdom. Forskere ber myndighetene om å verne området, som er truet av jordbruk, fiske, boligprosjekter, gruvedrift og potensielle vannkraftprosjekter.

Stress på venterommet

«Tyske pasienter må vente gjennomsnittlig 48 minutter på venterommet før de blir ropt opp for å komme inn til legen. Noen venter mye lenger,» heter det i tidsskriftet Psychologie Heute. En undersøkelse av praksisen til 610 leger som nylig ble foretatt av et institutt for bedriftsøkonomiske analyser, konsultasjon og strategiutvikling, viste «hvor misfornøyde pasientene er med situasjonen». Der hvor legene ikke gjorde noe for å bøte på problemet, «gikk tallet på faste pasienter ned med 19 prosent på et år,» heter det i rapporten fra denne undersøkelsen. Stressnivået på overfylte legekontorer var mye høyere for både leger og assistenter enn på andre legekontorer, og effektivitetsnivået var en tredjedel lavere. Dessuten gjorde assistentene dobbelt så mange feil.

Hva er rett, og hva er galt?

«Nesten hver fjerde australier innrømmet å ha stjålet skrivesaker fra arbeidsplassen,» melder The Sun-Herald i Sydney. En undersøkelse som omfattet over 2000 kontorfolk, viste at det også var vanlig praksis i arbeidslivet å skaffe seg tilgang til personopplysninger om ens kolleger, å bruke Internett til private gjøremål i arbeidstiden, å laste ned uautorisert programvare på datamaskiner på arbeidsplassen og å bruke programvare fra kontoret hjemme. «Det er mange mennesker som helt klart er forvirret når det gjelder hva som er rett, og hva som er galt,» sa Garie Dooley, som ledet undersøkelsen.

Begravelser for kjæledyr — bør de skattlegges?

Ifølge den japanske avisen IHT Asahi Shimbun har man ved et buddhistisk tempel i Japan gått til sak mot skattemyndighetene fordi man mener at inntekter som templet mottar for kjæledyrs bisettelse og for kremering av dem og oppbevaring av aske fra dem, skal være fritatt for skatt. Ved skattekontoret hevdet man at kremering av kjæledyr og religiøse ritualer for dem er «forretningsvirksomhet», og at oppbevaringen av aske innebærer at templet driver «lagervirksomhet». Fra templets side hevder man imidlertid at «en minnegudstjeneste er en religiøs handling som har til hensikt å lindre sorgen til de eierne som har mistet kjæledyret sitt, og å trøste dyrenes sjel», uten tanke på økonomisk vinning.

Færre flyulykker

Tallet på flyulykker verden over var i 2003 det laveste siden 1950-årene, da man begynte å registrere slike ulykker, melder tidsskriftet Flight International. Tallet på dem som mistet livet i flyulykker, 702, var det laveste siden 1990, til tross for at det har vært en økning på 40 prosent i flytrafikken siden da. Ifølge London-avisen The Daily Telegraph er én grunn som oppgis «til den generelle forbedringen av sikkerheten, at det har vært en nedgang i antall tilfeller der navigasjonsfeil har ført til at fly har truffet høyereliggende landområder. Det sies at nye overvåknings- og varslingssystemer på bakken har bidratt til dette, men at denne teknologien ’ikke er ufeilbarlig’». Det er mange eldre fly som ikke har utstyr til å utnytte slike systemer.

Epsomsalt redder gravide kvinner

En enkel, rimelig behandling med magnesiumsulfat (epsomsalt) kan halvere risikoen for livstruende svangerskapsforgiftning, sies det i London-avisen The Times. Eklampsi, en svært alvorlig tilstand med høyt blodtrykk som framkaller kramper, fører hvert år på verdensbasis til at mer enn 50 000 kvinner og deres ufødte barn dør. I USA har man i årevis brukt intravenøst drypp tilsatt magnesiumsulfat eller injeksjoner med det for å behandle preeklampsi, en tilstand som kan utvikle seg til eklampsi hvis den forblir ubehandlet, men denne behandlingen er lite utbredt i de fleste andre land. Et internasjonalt legeteam ved Institute for Health Sciences i Oxford i England bestemte seg derfor «for å prøve ut de gagnlige virkningene av saltet ved å lede et forsøk med 10 000 kvinner i 33 land,» står det å lese i The Times. «Allerede etter tre år ble . . . forsøket avsluttet fordi det ble klart hvor effektiv behandlingen var: Når man brukte magnesiumsulfat på kvinner med preeklampsi, reduserte man risikoen for at de skulle få krampeanfall, med 58 prosent. Det reduserte risikoen for at de skulle dø, med 45 prosent.» Behandlingen «koster bare 3 engelske pund [cirka 37 kroner] pr. kvinne, noe som gjør det . . . mulig for kvinner i utviklingsland å få den».

Spisevaner blant tenåringer

«Et urovekkende høyt antall skolejenter i tenårene hopper over måltider fordi de er bekymret for figuren sin og har et ønske om å se ut som modeller og popstjerner,» melder London-avisen The Daily Telegraph. En undersøkelse som Britain’s Schools Health Education Unit gjorde av spisevanene til 300 000 elever, viste at over 40 prosent av jentene på 14 og 15 år «gikk til skolen uten å ha spist frokost. Sammenligninger med tilsvarende data som ble samlet inn i 1984, viser at tallet på dem som drar hjemmefra uten å ha spist, nesten er blitt fordoblet». Tallet på dem som hopper over formiddagsmaten, har også steget, fra 2 prosent i 1984 til 18 prosent i 2001. På grunn av den økte risikoen for at elever skal komme til å utvikle spiseforstyrrelser som anorexia nervosa og bulimi, blir rektorer ved engelske pikeskoler bedt om å holde øye med vekten til elevene. Gutter er også blitt mer opptatt av slanking. Det er 31 prosent av 12—13-åringene og 25 prosent av 14—15-åringene som ønsker å gå ned i vekt, og dette er en økning fra henholdsvis 26 prosent og 21 prosent.