Kampen mot fedme — er den verd anstrengelsene?

VÅKN OPP! intervjuet flere personer som har kjempet med fedmeproblemer. Hvilke resultater har de oppnådd? Hvilke råd kan de gi andre som er ofre for denne epidemien?

▪ Én av de intervjuede er den 46 år gamle Mike, som er 1,83 høy og for tiden veier 130 kilo. På det meste veide han 157 kilo.

Mike: «Allerede som ung var jeg overvektig. Det ligger til familien — broren min og søstrene mine er alle sammen overvektige. Tradisjonen hos oss var at vi aldri lot det ligge igjen noe på tallerkenen, selv ikke når vi hadde fått for stor porsjon. Hvorfor jeg endret spisevaner? Legen sa til meg at det var stor fare for at jeg kunne få diabetes. Tanken på at jeg kanskje ville bli nødt til å ta insulin resten av livet, skremte meg virkelig. Jeg hadde også et alvorlig kolesterolproblem og var nødt til å ta medisiner på grunn av det.

Jeg hadde en stillesittende jobb, og det har jeg fremdeles. Så for å kompensere for det har jeg begynt å følge et regelmessig treningsprogram. Jeg løper blant annet på en tredemølle i en halvtime minst tre ganger i uken. Det neste viktige skrittet var at jeg begynte å notere hva jeg spiste hver dag. Jeg visste at ernæringsfysiologen ville sjekke listen hver uke, og det førte til at det ble lettere å sette på bremsene. Resonnementet var: ’Hvis du ikke spiser det, behøver du ikke å notere det!’

Som følge av dette har jeg tatt av 27 kilo i løpet av de siste 15 månedene, men jeg må ta av enda mer, for målet er å komme ned i 100 kilo. For å klare det har jeg kuttet ut potetgull og andre ting som er fetende. De siste månedene har jeg spist mer salater og grønnsaker enn jeg hadde gjort i hele mitt liv tidligere!

Noe annet som motiverte meg til å ta skjeen i en annen hånd, har med mitt yrke som trailersjåfør å gjøre. I dette yrket er jeg nødt til å ta en legesjekk hvert år for å få fornyet  førerkortet, og jeg risikerte å miste førerkortet hvis jeg utviklet diabetes. Nå har saker og ting forandret seg. Jeg behøver ikke lenger å ta medisiner for å holde kolesterolnivået i sjakk. Blodtrykket har gått ned, og jeg tar færre medisiner for å holde det under kontroll. Jeg har mer energi, og selv de alvorlige ryggplagene mine har avtatt. Dessuten er jeg sakte, men sikkert i ferd med å komme meg ut av fedmekategorien!»

Våkn opp!: «Kan ektefellen være til hjelp når man trenger å gå ned i vekt?»

Mike: «En som sliter med overvekt, trenger støtte. Før tenkte kona at hun var snill mot meg når hun serverte meg rikelig med mat. Men nå hjelper hun meg med å begrense porsjonen på tallerkenen. Jeg kan ikke tillate meg å bli mindre nøye, for hvis jeg blir det, legger jeg på meg igjen før jeg vet ordet av det.»

▪ En annen av de intervjuede, som også heter Mike, bor i Kansas i USA. Han er 43 år og 1,73 høy. Vi spurte ham om hvor mye han har veid, og om hva som er årsakene til vektproblemet hans.

Mike: «På det meste var jeg oppe i 135 kilo. Jeg var alltid trett og hadde ikke krefter til noen ting. Fordi jeg hadde pusteproblemer, var det vanskelig å få sove. Så jeg gikk til en lege, og han fant ut at en av grunnene til vektproblemet mitt var obstruktiv søvnapné. * Han sa også at jeg hadde høyt blodtrykk.»

Våkn opp!: «Hva var løsningen på problemene dine?»

Mike: «Legen foreskrev et apparat som sørger for økt lufttrykk mens jeg sover. Det gjør at de øvre luftveiene ikke blir blokkert, og jeg kan puste normalt. Som følge av det ble jeg mer aktiv om dagen og begynte å gå ned i vekt. Jeg begynte også å løpe på en tredemølle tre ganger i uken. Jeg begynte å følge en diett, så jeg spiste mindre porsjoner og lot være å forsyne meg en gang til. Nå har jeg gått ned 20 kilo, men jeg må gå ned 20 til. Det går sakte, men jeg vet at jeg skal klare det.»

Våkn opp!: «Er det flere ting som har motivert deg til å gå ned i vekt?»

Mike: «Det er ikke særlig hyggelig å få høre spydige og uvennlige kommentarer om hvordan jeg ser ut. Folk mener visst at jeg bare er lat. De er ikke klar over at fedme kan ha mange årsaker. Jeg tror at problemet i mitt tilfelle delvis har med anlegg å gjøre, for de fleste i familien har problemer med vekten.

Uansett er jeg klar over at jeg må holde meg i aktivitet og være nøye med kostholdet for å gå ned i vekt.»

▪ Våkn opp! intervjuet også Wayne, en mann i Oregon på 38 år. Da han var 31, veide han 112 kilo.

Wayne: «Jeg hadde stillesittende arbeid og fikk aldri noen mosjon. Da jeg gikk til legen, var det et sjokk for meg å få vite at jeg hadde høyt blodtrykk og risikerte å få problemer med hjertet. Legen sendte meg til en  ernæringsfysiolog. Hun fikk meg til å følge et grundig treningsprogram og satte meg på en streng diett. Jeg begynte å gå fem kilometer uten opphold hver dag, og jeg stod tidlig opp om morgenen for å mosjonere. Jeg måtte lære meg nye spise- og drikkevaner. Jeg kuttet ut tomme kalorier og skar ned på brødmat og brus. I stedet spiste jeg mer frukt og grønnsaker. Nå er jeg nede i 80 kilo!»

Våkn opp!: «Hvilke fordeler har du merket?»

Wayne: «Jeg føler at jeg er blitt friskere, og at jeg virkelig lever igjen. Før var det som om livet hadde gått i stå for meg. En annen fordel er at jeg ikke lenger behøver å ta medisiner mot høyt blodtrykk. Og jeg tør å se folk i øynene, siden jeg vet at de ikke kritiserer meg i sitt stille sinn fordi jeg veier altfor mye.»

▪ Charles (ikke hans virkelige navn) er 1,96 høy. På et tidspunkt var han oppe i 168 kilo.

Charles: «Jeg hadde store problemer med helsen, og situasjonen ble stadig verre. Jeg kunne ikke gå opp trapper. Jeg hadde ikke krefter nok til å få gjort jobben min. Jeg har en stillesittende jobb, der jeg blant annet driver med forskning og har ansvarsoppgaver. Jeg visste at jeg var nødt til å gjøre noe med vekten min, særlig etter at jeg hadde vært hos legen. Han advarte meg om at jeg risikerte å få hjerneslag. Jeg har sett hva hjerneslag kan føre til. Det overbeviste meg om at jeg var nødt til å gjøre noe. Legen utformet et kontrollert treningsopplegg for meg med løping på en tredemølle, og han gav meg beskjed om å følge en streng diett. Nå, omkring et år senere, er jeg nede i 136 kilo, men jeg vet at jeg må ta av mer. De fordelene jeg allerede har merket, gjør meg overbevist om at det er verdt forsakelsene og anstrengelsene. Nå kan jeg gå opp trapper, og jeg har mer energi.»

▪ Marta, som opprinnelig kommer fra El Salvador, nådde et punkt der hun veide 83 kilo. I betraktning av at hun er 1,65 høy, betydde det at hun var i kategorien fedme.

Marta: «Jeg gikk til en lege, og han anbefalte sterkt at jeg gikk ned i vekt. Jeg respekterte hans faglige vurdering. Han sendte meg til en ernæringsekspert for at jeg skulle få noen gode råd. Ernæringseksperten bad meg følge en spesiell diett og forklarte hvorfor og hvordan. Hun viste meg hvordan jeg kunne begrense porsjonene og hvordan jeg kunne være oppmerksom på hva jeg spiste. Den første tiden måtte jeg melde fra til henne hver uke, og senere hver måned, for at hun skulle få vite hvordan det gikk. Både legen og ernæringseksperten roste meg for de fine framskrittene jeg gjorde. Etter hvert tok jeg av 12—13 kilo, og nå holder jeg stillingen på snaue 70 kilo.»

Våkn opp!: «Hva med mosjon og medisiner?»

Marta: «Jeg hadde ikke noe kolesterolproblem, så jeg trengte ikke medisiner. Men jeg begynte å røre mer på meg. Nå er raske spaserturer en del av min daglige rutine.»

Våkn opp!: «Hva gjorde du når du besøkte venner og de nødde deg til å spise mer enn du gjør til vanlig?»

Marta: «Jeg pleide ganske enkelt å si: ’Legen vil at jeg skal følge denne dietten av hensyn til helsen.’ Da sluttet de vanligvis å nøde meg.»

Hvis du lider av overvekt eller fedme, hva kan du da gjøre med det? Et ordspråk sier: «Man kan hva man vil», og det stemmer. Har du god nok motivasjon og viljestyrke til å gjøre noe med problemet? Hvis du er et barn eller en voksen som lider av sterk overvekt, hvilket valg står du da i virkeligheten overfor? Enten å gå ned i vekt eller å miste flere år av ditt liv. Begynn å leve et mer aktivt liv, og opplev hvor godt det føles å gjøre framskritt — også i slike trivielle spørsmål som å gå ned i klesstørrelse.

[Fotnote]

[Ramme på side 11]

Hva med fettsuging?

Hva er fettsuging? Et leksikon definerer det som «fjerning av underhudsfett med en sugepumpe» og sier at det er «vanligst på mage, lår, hofter og bak». (Store Norske leksikon) Men betyr det at fettsuging er et botemiddel mot fedme?

Mayoklinikken sier at fettsuging gjøres av rent kosmetiske årsaker. Det er ikke et opplegg for å gå ned i vekt. Fettceller suges ut av kroppen gjennom en kanyle som føres inn under huden. Det er mulig å fjerne flere kilo på én gang. Men «et slikt inngrep er ingen behandling mot fedme». Er det en trygg metode? «Personer med visse vektrelaterte helseproblemer, deriblant diabetes og hjertelidelser, løper større risiko for komplikasjoner i forbindelse med fettsuging.» — Mayo Clinic on Healthy Weight.