Nairobi — et «sted med kaldt vann»

AV EN VÅKN OPP!SKRIBENT I KENYA

«Det golde og sumpige landskapet, forblåst og blottet for bosetning av noe slag, var tilholdssted for tusenvis av alle slags ville dyr. Det eneste som vitnet om at det hadde vært mennesker der, var den gamle kjerreveien langs den sumpaktige sletten.» — THE GENESIS OF KENYA COLONY.

DISSE ordene beskriver hvordan Nairobi var for litt over hundre år siden. Den gangen var det et sted hvor løver, neshorn, leoparder, sjiraffer, giftige slanger og utallige andre ville dyrearter holdt til. De modige masaiene ledet det høyt skattede kveget sitt til det friske vannet i en elv som rant der, et kjærkomment skue for disse nomadene. De kalte elven Nairobi, som betyr «kaldt vann», og selve stedet kalte de Enkarre Nairobi, som betyr «sted med kaldt vann». På den måten satte de et navn på det området som skulle komme til å forandre Kenyas historie fullstendig.

En viktig begivenhet i Nairobis utvikling var byggingen av den kenyanske jernbanen, som ble  omtalt som «en vanvittig idé». * Den 530 kilometer lange jernbanelinjen fra kystbyen Mombasa til Nairobi ble ferdig i midten av 1899. Byggearbeiderne hadde det ikke lett. Mange av dem ble drept av «menneskeeterne i Tsavo», to beryktede løver. Dessuten ble arbeidet vanskeliggjort av det ulendte terrenget i Riftdalen. Jernbanelinjen skulle fortsette innover i landet, og man mente derfor at Mombasa ikke lenger var egnet som det viktigste lagringsstedet for byggematerialene. Til tross for sitt ugjestmilde utseende ble Nairobi ansett for å være det beste hvilestedet for arbeiderne og det beste lagringsstedet i innlandet. Dette gjorde nok sitt til at Nairobi senere ble Kenyas hovedstad.

I begynnelsen av 1900-tallet ble Nairobi valgt som det administrative senter for Østafrikaprotektoratet, som nylig var blitt opprettet, og som Kenya da var kjent som. God planlegging ville ha gagnet den byen som vokste fram. Men isteden skjøt det opp et virvar av skur rundt jernbanestasjonen. De ble bygd av planker, bølgeblikkplater og andre byggematerialer fra stedet, og Nairobi så mer ut som et slumkvarter enn som et framtidig internasjonalt senter. De få bygningene som fantes i Nairobi ved overgangen til 1900-tallet, var neppe blitt bygd med tanke på en slik mulighet. Dessuten utgjorde de ville dyrene som streifet omkring i nærheten, fortsatt en konstant trussel.

Sykdommer krevde snart sine ofre blant nybyggerne. Et pestutbrudd var den første virkelige prøven for de nye administratorene. Fantes det noen rask løsning? De berørte områdene i byen ble brent ned for å hindre spredning. I løpet av de neste 50 årene ble byen Nairobi litt etter litt kvitt sin stygge fortid, og den vokste fram til å bli et handelssentrum og et sosialt samlingspunkt i Øst-Afrika.

Hvordan den moderne byen utviklet seg

Nairobi ligger på en høyslette nesten 1700 meter over havet og har en imponerende utsikt over de omkringliggende områdene. På klare dager kan man lett få øye på to viktige landemerker i Afrika. Mot nord ligger Mount Kenya, som med sine 5199 meter over havet utgjør landets høyeste og Afrikas nest høyeste fjell. Mot sør, i Tanzania ved grensen mot Kenya, ligger Kilimanjaro. Det rager 5895 meter over havet og er Afrikas høyeste fjell. Det at det alltid er snø og is på Kilimanjaro, som ligger så nær ekvator, var noe som forundret europeiske geografer og oppdagelsesreisende for 150 år siden.

I løpet av sin over 50 år lange historie har Nairobi gjennomgått en fullstendig forvandling. Dens silhuett har stadig forandret seg og viser tydelig at byen har vokst. Vår tids høye og imponerende bygninger av glass og stål som funkler i lyset fra solnedgangen, er et vakkert skue. En som besøker Nairobis forretningsstrøk, reagerer kanskje med vantro når han får vite at den grunnen han går på, var tilholdssted for ville dyr — et  livsfarlig sted for mennesker — for bare 100 år siden.

Med tiden forandret dette seg. Det ble innført vakre eksotiske trær og planter, for eksempel bougainvillea, jakaranda, akasie og hurtigvoksende eukalyptus. Det som tidligere hadde vært støvete kjerreveier, ble på den måten sakte, men sikkert forvandlet til alleer, som den dag i dag gir fotgjengere skygge i de varme årstidene. Et arboret i nærheten av byens sentrum inneholder minst 270 treslag. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor en skribent sa at det virker som om Nairobi «er blitt bygd midt inne i en naturlig skog». Den frodige vegetasjonen har bidratt sterkt til å regulere Nairobis behagelige temperaturer — varme dager og kjølige netter.

En smeltedigel av kulturer

Nairobi er som en stor magnet som har trukket til seg et bredt spekter av mennesker. Byen har nå en befolkning på over to millioner. Jernbanen gav folk en god grunn til å slå seg ned i området. Indere som hadde vært med på å bygge jernbanelinjen, ble værende for å starte bedrifter som ekspanderte rundt om i landet. Andre gründere fulgte etter fra Australia, Canada og flere afrikanske land.

Nairobi er en smeltedigel av kulturer. På gaten støter du kanskje på en indisk dame i flagrende sari på vei til kjøpesentret, en pakistansk ingeniør som haster av gårde til en byggeplass, en ulastelig antrukket flyvertinne fra Nederland som sjekker inn på et av hotellene, eller en japansk forretningsmann som skynder seg til et viktig forretningsmøte, antagelig på Nairobis framgangsrike børs. Dessuten kan du se folk fra lokalbefolkningen stå og vente på bussholdeplasser, gjøre forretninger ved salgsboder, på utendørsmarkeder og i forretninger og arbeide på kontorer eller i de mange næringsveiene som finnes i Nairobi.

Det er paradoksalt nok få av de kenyanerne som bor i byen, som kan betegnes som ekte «nairobiere». De fleste har kommet fra andre kanter av landet, på leting etter et sted hvor «gresset er grønnere». Nairobis innbyggere er stort sett vennlige og gjestfrie. Det er kanskje denne gjestfriheten som har  gjort at Nairobi er blitt vertsby for internasjonale og regionale organisasjoner og foreninger. Hovedkvarteret til FNs miljøvernprogram ligger i Nairobi.

Hva tiltrekkes de besøkende av?

Kenya er et land med et enormt og variert spekter av ville planter og dyr. Landets mange nasjonalparker og viltreservater trekker fortsatt til seg tusenvis av besøkende hvert år. Nairobi er utgangspunktet for mange utflukter som arrangeres. Men Nairobi er også et reisemål i seg selv. Det er få byer i verden hvor folk har ville dyr streifende omkring like utenfor stuedøren. Nairobi nasjonalpark, som ligger under ti kilometer fra bykjernen, er selve drømmen for en besøkende. * Her får man med egne øyne se Nairobis første «innbyggere». Det er bare et piggtrådgjerde mellom dyrene og boligområdene. Og så sent som i september 2002 ble en voksen hannleopard fanget i stuen hjemme hos noen som bor i Nairobi! Den hadde forvillet seg dit fra skogen i nærheten.

Noen minutters gange fra sentrum ligger Nairobi Museum. Det kommer flere hundre besøkende dit hver dag for å få vite litt om Kenyas interessante historie. En slangepark i museet er tilholdssted for mange krypdyrarter. Krokodillen lar seg knapt affisere av at en besøkende stirrer på den. Like ved er det en svær landskilpadde, som med sine langsomme bevegelser også synes å være uberørt av den travle verden rundt den. De viktigste krypdyrene her er naturligvis kobraene, pytonslangene og hoggormene. Når det er slike skapninger overalt, er det spesielt viktig at man merker seg denne advarselen: «Adgang forbudt. Giftige slanger!»

Et annet slags vann

Den elven som Nairobi har fått sitt navn fra, renner der fortsatt, men vannet i den er forurenset av utslippsvann fra industrien og husholdninger, noe som er svært vanlig med elvene i mange byer i utvikling. I årenes løp har Nairobis innbyggere imidlertid fått tilgang på «vann» som kommer fra en høyere kilde. Dette vannet er det bibelske budskapet om liv som Jehovas vitner forkynner om. — Johannes 4: 14.

I 1931, lenge før byen ble så stor og betydningsfull som den er nå, kom Gray og Frank Smith, to brødre fra Sør-Afrika, til Kenya med det mål for øye å utbre Bibelens budskap der. De drog fra Mombasa og fulgte jernbanelinjen. De trosset mange farer — noen ganger sov de til og med like i nærheten av ville dyr. I Nairobi fikk de levert 600 brosjyrer foruten annen bibelsk litteratur. I dag er det rundt 5000 Jehovas vitner i de 61 menighetene i storbyen Nairobi. Jehovas vitners møter, kretsstevner, områdestevner og internasjonale stevner har bidratt til at Nairobis innbyggere nå er godt kjent med Jehovas vitners virksomhet. Det er mange som villig har tatt imot det håpets budskap som Bibelen inneholder.

En lysere framtid

«I industrialiserte byer har man ofte problemer med å skaffe nok passende boliger . . . Det er vanlig at fabrikker forurenser luften og vannkildene,» sies det i oppslagsverket Encyclopædia Britannica. Nairobi er ikke noe unntak. Hver dag er det dessuten noen som flytter fra landdistriktene og inn til byen, og det kan gjøre disse problemene enda større. Dette er ting som lett kan få Nairobis skjønnhet til å falme.

Men det kommer heldigvis en tid, under Guds rikes styre, da alle vil kunne glede seg fullt ut over livet, uten de problemene som byene i dag har å kjempe med. — 2. Peter 3: 13.

[Fotnoter]

[Kart på side 16]

(Se den trykte publikasjonen)

Nairobi

[Bilde på side 18]

Kilimanjaro

[Bilde på side 18]

Mount Kenya

[Rettigheter]

Duncan Willetts, Camerapix

[Bilder på side 18]

Utendørsmarked

[Bilde på side 19]

Frank og Gray Smith i 1931

[Bilderettigheter på side 17]

© Crispin Hughes/Panos Pictures