Vi betrakter verden

De kan forutsi om ekteskapet vil vare

Et forskerteam i Seattle i Washington i USA videofilmet hundrevis av ektepar mens de diskuterte slike ømtålige emner som økonomi og sex, og deretter utarbeidet forskerne sannsynlighetsberegninger av hvorvidt ekteskapet kom til å vare. Ifølge en artikkel i bladet Science News vurderte de ’ektefellenes syn på livet i sin alminnelighet, i hvilken grad de godtok hverandres synspunkter, og i hvilken grad de ble berørt av komplimenter eller sarkastiske kommentarer fra ektefellen’. Fire år senere hadde beregningene vist seg å holde stikk i 94 prosent av tilfellene. Hvilke faktorer påvirket den ekteskapelige lykke? «I lykkelige ekteskap inneholdt samtalene på videoopptakene fem ganger så mange positive innslag — for eksempel latter og spøk — som negative innslag,» sies det i artikkelen. «Et hånlig ansiktsuttrykk hos den ene av ektefellene når den andre snakket, var den enkeltfaktoren som i sterkest grad indikerte fare for skilsmisse.» En av forskerne sa: «Hån og forakt har samme virkning på kjærligheten som syre har på metall.» Forskerteamet bruker nå disse erfaringene som grunnlag for ekteskapsrådgivning, og hos omkring to tredjedeler av dem som har fått slik bistand, er forholdet blitt mer harmonisk i løpet av få dager.

 Smarte fugler

Nyere forskning har vist at «fugler kan konkurrere med sjimpansene og delfinene om å være de mest intelligente dyr utenom mennesket,» skriver London-avisen The Sunday Times. Et forskerteam ved Cambridge universitet laget et hull i siden på et gjennomsiktig rør, festet røret i horisontal stilling med hullet vendt nedover mot åpningen til et annet rør, som var plassert i vertikal stilling, og la deretter noe mat i det øverste røret, i nærheten av hullet. Primater forsøkte å skyve maten ut, og da falt den ned i det nederste røret. Fuglen Camarhynchus pallidus, derimot, brukte en pinne til å dra maten ut uten å miste den. Tidligere har forskere ved Oxford universitet sett kråka Betty, som er av arten Corvus moneduloides, lage kroker av ståltråd og avpasse formen på kroken etter hva kroken skulle brukes til. Noe tilsvarende kjenner man ikke til at primater har gjort. Slike oppdagelser «går på tvers av det man lenge er blitt fortalt», nemlig at det bare er primater som er i stand til å lage redskaper, skriver avisen.

TV og småbarns mentale vekst

Ifølge en artikkel i avisen Mainichi Daily News sier leger fra den japanske barnelegeforening at barn som ser på TV i lengre perioder, øyensynlig ofte har vanskelig for å kommunisere med andre. Problemene innbefatter svekket evne til å huske ord, holde øyekontakt med foreldrene og få kontakt med andre. «Situasjoner der barn bruker mindre tid på å leke sammen med foreldrene og på å leke utendørs, hemmer muligens barna i å få en sunn mental vekst,» sier et medlem av foreningen, Hiromi Utsumi. Foreningen anbefaler at «foreldrene sørger for at fjernsynet er slått av under måltidene og mens barna blir ammet, og at det ikke er fjernsyn, video og datamaskin på barnerommet,» står det i artikkelen, hvor det videre fortelles at kommunikasjonen er blitt bedre «etter at foreldrene har fulgt legenes råd om ikke å la barna få se på TV eller video».

«Undergrunnsbibliotek»

For å øke leselysten blant folk i Mexico by har man der innført en ordning med utlån av bøker i forbindelse med undergrunnsbanen. På stasjonen kan de reisende låne en bok med stor skrift som inneholder utdrag av meksikansk litteratur, lese den på turen og levere den fra seg når de går av. «Responsen har vært enorm,» forteller Aarón López Bravo, som leder programmet. «Nå får folk noe ut av dødtiden — både informasjon og atspredelse.» Ifølge den internasjonale utgaven av avisen The Miami Herald ble det i løpet av den første måneden levert ut mer enn 130 000 bøker fra kiosker som var blitt satt opp for dette formålet. Ordningen kom i gang på bare én av linjene, som har 21 stasjoner, men arrangørene håper å kunne utvide ordningen slik at den kommer til å omfatte hele byens undergrunnssystem, som daglig blir benyttet av nesten fem millioner reisende.

Fødsler i Storbritannia

«For første gang skjer et mindretall av fødslene i Storbritannia på naturlig måte; dette er en ny milepæl i medisinens historie,» melder London-avisen The Independent. Tall som er offentliggjort av det britiske helsedepartementet, viser at i 2001—2002 nedkom bare 45 prosent av de fødende uten noen form for medisinsk inngrep. Prosentandelen av fødsler som skjedde ved bruk av keisersnitt, steg fra 9 i 1980 til 22,3 i 2001—2002. På én fødselsklinikk steg prosentandelen av slike fødsler til 56. «Stadig flere kvinner ønsker å føde ved hjelp av keisersnitt,» forteller Peter Bowen Simpkins ved Royal College of Obstetricians, en britisk institusjon for fødselsvitenskap. «Yrkeskvinner . . . vil inn og føde en bestemt dag. . . . keisersnitt blir ansett som tryggere. Men sannheten er at dødeligheten er desidert høyere ved keisersnitt.» Forskerne advarer også om at kvinner som føder sitt første barn ved keisersnitt, har vanskeligere for å bli gravide igjen og vanskeligere for å føde det neste barnet på normal måte.

Slanking og vektøkning blant de helt unge

«Barn og unge som er på slankekur, risikerer faktisk å gå opp i vekt og kan etter hvert bli sterkt overvektige,» sies det i en artikkel i bladet U.S.News & World Report. En undersøkelse som foregikk over en treårsperiode og omfattet nesten 15 000 barn mellom 9 og 14 år, viste at «både gutter og jenter som var på slankekur, la på seg flere kilo enn dem som ikke var på slankekur, og kroppsmasseindeksen deres . . . økte». Ifølge artikkelen mener forskerne at «det å være på slankekur kan føre til overspising». Jenter som ofte var på slankekur, «hadde tolv ganger større risiko for å begynne med overspising enn dem som ikke drev med slanking».

Prestemangel

«Over halvparten av presteseminarene i Spania kan bli nødt til å stenge» fordi disse katolske lærestedene har for få søkere, melder den spanske avisen ABC. I fjor var det «14 seminarer der ingen nye begynte, og 18 der bare én ny begynte». Hvorfor er det så få som vil bli prester? Andrés García de la Cuerda, som er rektor for et seminar i Madrid, nevner den «sterke og økende sekulariseringen» i Europa, som medfører at «troen og kristendommen svekkes», og at mange blir «negativt innstilt til [den katolske] kirken og det den står for».